Vold mot menn bagatelliseres igjen

Penny kicks hacker in the balls

VG har i dag et intervju med en blogerinne jeg aldri har hørt om, som var en slik perfekt mammablogger. Så fant hun ut at mannen hadde vært utro. Dette blogget hun om, og hun står nå fram i VG med sin historie

Akkurat det har jeg ingen problemer med. Jeg er bunn åpen og ærlig selv i sosiale medier (til glede for noen og stor forargelse for andre). Men så kommer det:

I teksten nevnes det, nærmest i en bisetning, at under konfronteringen av mannen sparket hun og slo ham i forargelse. Se for deg at rollene var omvendt. At det var en pappablogger, altså en mann, som som hadde slått og sparket kvinnen da han konfronterte henne med hennes utroskap. Hvor hadde sympatien ligget da? Og: Mannen sier at han har godkjent både at dette nevnes i intervjuet, samt at hun blogget om det. Ville en kvinne som hadde blitt slått blitt tatt alvorlig om hun sa at “ja, jeg har  godkjent dette?”

Jeg vet godt alle forklaringene og unnskyldningene som kommer. De kommer alltid når man forteller at man som mann, ble slått av partneren:

– Du hadde nok gjort henne ordentlig sint da!

– Du vet, når kvinner slår, så er det ikke så hardt eller alvorlig

– Menn har slått kvinner i årevis, det helt ok at de kan slå tilbake

I tillegg er det ofte gjenstand for humor når menn blir slått av kvinner. Det er konstant alltid framstilt som noe vi skal lå oss på låret og le av. Som når Penny i The Big Bang Theory sparker en slem nerd i skrittet. Eller når Charlie i 2.5 men blir sparket i ballene av en kvinne fordi han ikke vil sladre på broren sin.

Vold mot menn skal ikke bagatelliseres, akkurat som at vold mot kvinner, barn, dyr eller andre ikke skal bagatelliseres. Men denne teksten i VG viser bare at vi fortsatt har en lang vei å gå.

Leave a Comment

Filed under Meninger

Sanger for kjærlighetssorg

Knust hjerteNår man går gjennom en helvetes kjærlighetssorg etter et brutt forhold er det lett å lulle seg inn i depresjonen og tristheten. Jeg er i den fasen akkurat nå, og skal tillate meg selv litt syting før jeg går videre. For det går over, det vet man, jo. Er det noe positivt som kommer ut av å bli eldre, så er det at man får erfaring med sånn.

En del av det å bade i selvmedlidenhetens basseng er å skrive pompøse ting som det jeg akkurat skrev, samt høre på musikk som reflekterer det du går gjennom.

Så i den forbindelse gir jeg deg herved min topp 25-liste for sanger for deg med kjærlighetssorg.

  1. Total Eclipse of the Heart – Bonnie Tyler: Pompøs som fy, men FOR en genial tekstlinje dette er: “Once upon a time I was falling in love/Now I’m only falling apart”
  2. Nothing Compares 2 U – Sinnead O’Connor: For en fantastisk beskrivelse av kjærlighetssorg denne teksten er. Hildrande du
  3. Set Fire to the Rain – Adele: Mange vil nok velge “Rollin in the Deep,” men denne er langt mer hjerteskjærende for en med kjærlighetssorg
  4. Dancing on My Own – Robyn: Snakk om å oppsummere følelsen av tap og smerte. Både i tekst og melodi
  5. Someobdy That I Used to Know – Gotye: Enhit-underet Gotye, med en strålende tekst hvor han også lar motparten få komme til motmæle mot sutringen
  6. Linger – The Cranberries: En sang om hvordan man ofte ikke ønsker å komme seg videre. Selvmedlidenhet er attraktivt
  7. You Ougtha Know – Alanis Morisette: “Another woman in dire need of ice cream” sa Sheldon Cooper. En tekst og framføring som drypper av bitterhet
  8. Love Will Tear Us Apart – Joy Division: Bandets mest kjente låt, men du verden så bra den er
  9. I Don’t Know What You Want But I Can’t Give it Anymore – Pet Shop Boys: Tittelen sier vel egentlig alt. PSB med sedvanlig popmagi
  10. Make Me Happy – Christel Alsos: En sang om hvordan lykke plutselig ikke er det lenger. Denne burde bli en storhit
  11. Samantha – Margaret Berger: Det er alltid bra å ha gode venner når man går gjennom kjærlighetssorg
  12. The Day Before You Came – ABBA: Hildrande du for en melodi og arrangement. Bandets svanesang og noe av det beste de har gjort
  13. When Doves Cry – Prince: Å legge skylden på far og mor er kanskje å dra den litt langt, men hjelpes for en bra tekst og fengende melodi
  14. Hey, That’s No Way to Say Goodbye – Leonard Cohen: Tittelen på gode gamle Lennys låt er nok noe mange har følt på
  15. Go Your Own Way – Fleetwood Mac: Å skrive en låt om ex-en som fortsatt er i samme band som deg tar baller (eller lite fintfølelse)
  16. I’m Still Standing – Elton John: Mye dårlig er sagt om Eltons 80-tallsperiode, men den har sine store øyeblikk også
  17. That Was Yesterday – Foreigner: Jada, jeg lar all cred fly ut av vinduet her, men teksten oppsummerer ting bra, synes nu jeg da
  18. What’s On Your Mind – Madrugada: Bitterheten er til å ta og føle på her. Fantastisk låt
  19. Carte Blanche – Michael Cretu: En tekst av Richard-Palmer James, som også skrev tekster for King Crimson, om det å starte på nytt
  20. Do You Remember – Ane Brun: Strålende låt, med tekst om å huske tilbake til den tiden da begge partene visste at den andre bare ønsket deg vel
  21. Everybody Hurts – REM: Husk at smerten går over, og at alle går gjennom det. Bruk vennene dine som støtte!
  22. Everybody’s gotta learn sometime – The Korgis: En skulle tro det, skulle en ikke?
  23. Wild is the Wind – Bon Jovi: Kanskje ikke den Bon Jovi-låten du hadde forventet? Men hør teksten, og den fantastiske introen
  24. Ask the Mountains – Vangelis: Stina Nordenstam på vokal om at det er over og at du ikke må følge etter mer. Så sårt, skjønt og vakkert
  25. Owner of a Lonely Heart – Yes: I tider som disse tenker du at du aldri skal utsette deg for dette igjen. Da er det bedre å være ensom. Jeg levde etter det mantraet i 11 år…

Har du andre forslag? Noe du synes burde fjernes? Noen trøstens ord? Fyr løs i kommentarfeltet.

Her er spillelisten i Spotify:

Leave a Comment

Filed under Personlig

Ekstremister på alle sider?

REDIGERT: Etter at jeg hadde publisert denne bloggposten gikk Sylvi Listhaug ut og tok avstand fra de rasistiske gruppene som støtter henne. Jeg her derfor redigert teksten for å få med dette.
I 2006 satte Jonas Gahr Støre likehetstrekk mellom de som lagde karikaturer og de om begikk terror på grunn av dem. Han sa at debatten var ført av ekstremister på begge sider. På toppen av det hele ga han redaktør i avisen Dagen regelrett skylden for nedbrenning av den norske ambassaden Damaskus, fordi avisen hadde trykket karikaturene. Det førte til drapstrusler og at redaktøren måtte få døgnkontinuerlig politibeskyttelse.
 
Han gikk også ut og sa at norske myndigheter ikke støttet trykking av slike karikaturer, og han mente at trykkingen av dem ikke var innenfor ytringsfrihetens grenser. Han beklagde til og med over for islamske diktaturer at avisen hadde trykket dem.
 
Smak på dette. Det er uhyrlig at en utenriksminister kunne bryte ut av seg noe sånn. Han burde rett og slett gått av, men dette kravet kom aldri. Ikke bare mente han det da, han mener det samme fremdeles. Senest i et leserbrev i Aftenposten i 2016, selv om han i dette innlegget sier at han ikke sammenlignet de som bedrev vold og de som tegnet tegninger. Det var mange debattanter, inkludert Knut Olav Åmås, uenig med ham i.
 
Burde han gått av? Jeg mener det. Vi kan ikke ha en minister med slike holdninger i et demokratisk land. Likevel kom aldri dette kravet, og kritikken mot hans utsagn var høvelig lav. Personlig var jeg en av de som mistet mye respekt for ham etter dette.
 
Så har vi Listhaug, antagelig en av de mest kontroversielle ministrene Norge noensinne har hatt. Hvorfor krever folk at Listhaug må gå, når Støre ikke fikk samme kravet mot seg? Folk jeg har diskutert litt med de siste døgnene har én forklaring: Hvem som må gå eller ikke etter å ha kommet med uheldig budskap koker ned til én viktig ting i politikken: Om vi liker dem eller ikke.
 
Vi vet alle hvordan reaksjonene ville vært om hun hadde sagt og ment det Støre sa, så de har et poeng. Men det er heller ikke så enkelt. Og her er hvorfor:
Listhaugs liste over slike, såkalte tabber, er mye lengre enn Støres. Uheldige utsagn som går på tvers av hvordan et demokrati skal fungere er det mange av fra Facebook-siden hennes.
 
Dersom Støre hadde mottatt blomster fra Facebook-grupper som hver dag poster at navngitte norske politikere burde drepes, ville han tatt avstand fra dem. Listhaug gjør ikke dette. Hun sier heller ikke rett ut at hun støtter dem, men hun vet at store deler av velgermassen hennes ville blitt støtt om hun diskrediterte dem. Kynisk nok, holder hun derfor kjeft.
 
Å stille opp i media for å vise blomsterhavet hun har fått fra disse nazi- og rasistgruppene er så smakløst at det er vanskelig å finne ord. Så kan en jo spørre seg hvorfor media ikke boikottet denne fotoseansen når Listhaug dikterte media på en måte som media vanligvis ikke finner seg i…
 
Det stemmer også at Ap tidligere har støttet et forslag fra Regjeringen om å frata fremmedkrigere statsborgerskapet. Men det som er nytt nå er at Listhaug ville at dette skulle kunne bestemmes uten at det var innom norske domstoler. Merk dere det! Dette er på tvers av all anstendighet når det kommer til hvordan vi behandler mennesker i det demokrati. Et land der Regjeringen overtar jobben til domstolene er sånn som skjer i land vi ikke liker å sammenligne oss med.
 
Og nei, Ap har ikke dratt 22. juli-kortet i tide og utide. Det er deres politiske motstandere som drar dette kortet. Men når Facebooksiden til en minister påstår at Ap setter terroristers rettigheter foran nordmenns rettigheter, så er det et ekstra følsomt spark når man vet hva som skjedde.
Samtidig begynner reaksjonene å gå over alle støvleskaft. I dag leste jeg på Twitter at folk sender sinte meldinger til Interflora fordi de leverte blomstene til Listhaug, siden de kom fra nazister. Sånn er smålig tøys.
 
Da er det viktigere å reagere på at disse folkene som poster på disse Facebook-sidene som støtter Listaug, ringer Utøya-ofre og sier de burde dødd på øya. Disse folkene har stemmerett, og med Listhaug har de fått sin heltinne som de mener kjemper deres kamp. Heldigvis har hun nå gått ut og sagt at hun ikke støtter disse gruppene, og ikke vil ha deres støtte. Bra !Det burde alle gjøre!

Leave a Comment

Filed under Meninger

10 beste album i 2017

De siste ukene har du vel sett dem. Alle disse listene hvor vi kultur- og musikkjournalister skriver lister over årets beste album og beste låter, gjerne med ulike lister på utenlandske og norske artister. Felles for listene er at du gjerne kun har hørt om to av de ti utgivelsene som er på listen. Her er de ti beste utgivelsene for meg i 2017. Håper du kan få noen gode tips

10. Kristoffer Lo – Anthedonia

Kristoffer LoKristoffer Lo er/var med i Highasakite. Akkurat som hans forrige soloalbum, The Black Meat, er Anthedonia improvisert fram over en dag og spilt inn veldig spontant. Denne gangen i studio i USA under Highasakites turne der, mens forrige var spilt inn på et fyr under en storm. Slike detaljer gjør at det blir en ekstra dimensjon over det Lo gjør.

Jeg erklærte i min anmeldelse platen som pensum for alle som er fan av eksperimentell elektronika, krautrock, analog synthusikk fra 70-tallet og dronerock.

9.  Steve Hackett – Night Siren

Tidligere Genesis-gitarist Steve Hackett har et trofast og stort nok publikum til at han kan gjøre som han vil. Men hadde det vært mer rettferdighet i verden ville navnet hans vært oppe på himmelen med gitarhelter som Santana, Clapton og Van Halen. Det er også låter her som disse herrene ville gitt høyrearmen sin for. Bare hør på flamencospillingen på Anything But Love og deretter det fengende refrenget.

Om du ikke er kjent med Hacketts musikalske verden er The Night Siren et strålende startpunkt, skrev jeg i min anmeldelse.

8. Espen Kraft – Those Days

Se for deg at musikken til Pet Shop Boys, OMD, Jan Hammer, Psychedelic Furs, Tears for Fears, Prefab Sprout, ABC og New Order havnet til sengs med M83 og Daft Punk. Ser du det for deg nå? Ok.

Resultatet av denne orgien ville nemlig blitt et barn kalt Those Days. Dette avkommet ville hatt en blanding av hårfargene, stemmene, øyenfargene og kroppsbygningen til nevnte artister. 80-tallsfesten din er reddet! Norsk debutalbum viser hvordan det ble gjort – og skal gjøres!

7. Danko Jones – Wild Cat

Danko JonesMusikken kunne like gjerne kommet ut på 70-tallet som i dag, det er tidløs rock vi snakker om. En dæsj Kiss (som Danko Jones er storfan av) i Sucess in Bed, litt Thin Lizzy i You Are My Woman og en klype Motorhead i Let’s Start Dancing, som så krydres med Ramones og den slags. Når du blander alt det begynner å få en anelse av hva vi snakker om her.

Om du trenger en vorspielplate før du gjør byens rockeklubber utrygge har du den her. Dypt er det ikke, men det er også poenget, skrev jeg.

6. Depeche Mode – Spirit

Spirit er platen hvor du kan si «dette er den beste de har gitt ut siden Songs of Faith and Devotion» og mene det. Greit nok, den er ikke helt oppe der med Some Great RewardMusic for the Masses og Black Celebration. Men gud hjelpe så godt det er å høre et inspirert Depeche Mode igjen. Jeg jublet i min anmeldelse.

5. Motorpsycho – The Tower

Tre tiår og bandet går aldri tom for fantastisk musikk. Årets album var et helt strålende progrock, og selv om enkelte savner tiden da Motorpsycho spilte enklere og mer rett-fram-rock applauderer jeg deres konstante musikalske utvikling. Selv coveret til LP-en var et overflødighetshorn av stilig design og kreativitet.

4. Ola Kvernberg – Steamdome

Lokal gutt fra Romsdal, hvor jeg bor, som bare vokser og vokser som komponist, musikk og bandleder. En perkusjonsdrevet plate basert på bestillingsverket han lagde for Moldejazz i 2016, og som inneholder jazz, fusion, rock og prog i en helt fantastisk blanding. Vi diskuterte platen i mitt intervju med Kvernberg.

3. Roger Waters – Is this the Life We Really Want

Sint, vakker og sår, selv etter et kvart århundre. Roger Waters viser at han fortsatt har et budskap, og det er at verden er fæl, akkompagnert av sår og vakker musikk, med masse lydeffekter. Som jeg skrev i min anmeldelse:  “Etter nå å ha lyttet til Is this the Life We Really Want et tjuetalls ganger må jeg si at jeg finner det vanskelig å tro at Waters ikke også hadde melodisk teft. Joda, hans tidligere soloutgivelser er ikke noe jeg hører særlig på, men skrive melodier, det kan han!”

2. Sondre Lerche – Pleasure

Sondre LercheHohoi! For et fyrverkeri av en plate. Jeg så Lerche live flere ganger i 2017 og kombinasjonen av hans konserter og denne platen gjør at jeg er overbevist om at mannen som under Raumarock sa “Sondre er Norges Prince!” har rett. Jeg diskuterte platen med Lerche før den var kommet ut i et fint intervju i januar i fjor. På den tiden var kun singelen Watching You kommet ut og den forberedte meg ikke for lekenheten som platen hadde. Låter som Violent Game viser at Lerche eksperimenterer og leker, og inviterer deg med inn på lekerommet. Og jeg er glad for at han gjør det.

1. Mike Oldfield – Return to Ommadawn

Ommadawn var tredje albumet til Mike Oldfield, utgitt i 1975. Mange anser dette som hans musikalske mesterverk, noe Oldfield selv vet. Så han bestemte seg å vende tilbake til det. Men dette eret helt nytt album med ny musikk som selv om det ikke når helt opp til gamle høyder, står veldig bra på egen hånd. Og selvsagt med Oldfields umiskjennelig vakre gitarlyd. Liker, som jeg skrev i min anmeldelse.

Leave a Comment

Filed under Meninger

Det var 2017

1. Gjorde du noe i 2017 som du aldri har gjort før?
Jeg inngikk en sluttpakke med min forrige arbeidsgiver som hadde vært min faste dagjobb fra 2011 og fram til jeg ble permittert i 2016. Det har jeg aldri gjort før. Og jeg er nå 100% frilanser, uten en dagjobb som venter etter at permitteringen er over.

2. Holdt du nyttårsforsettene, og har du laget noen nye for i år?
Når man ikke har noen nyttårsforsetter kan man bare forsette som før. Ha!

Calvin and Hobbes about New Year resolutions

(C) Bill Watterson

3. Var det noen som står deg nær som fødte?
Jeg hadde en del venner som plutselig bestemte seg for å skaffe seg noen atpåklatter som de ikke vil få ut av huset før de nærmer seg pensjonsalder. Skjønner ikke hvorfor folk vil seg selv sånn, men så lenge barnet er ønsket og blir elsket må de nå bare styre på.

4. Døde det noen som stod deg nær?
Ikke i nær familie, men folk jeg kjente godt, ja. En må vel bare bli enda mer vant med det i årene framover.

5. Hvilke land besøkte du?
USA, England, Polen, Nederland, Belgia og Østerrike.

6. Hva vil du ha mer av i 2017 som du fikk for lite av i 2016?
Tid med kjæresten. Det er tungt å bo i hver sitt land. På den annen side: Vi slipper hverdagene, og det er jo de som virkelig tar livet av et forhold.

7. Hvilke datoer fra 2017 vil du aldri glemme?
9. juli. Det var da 12 år med singleliv var over. Det skjedde under en helg i Gdansk jeg ikke kunne planlagt bedre. Med Jean-Michel Jarre som wingman.

8. Hva var din største bragd?
At jeg klarte å livnære meg som frilanser mens jeg var permittert. Og at jeg fikk intervjuet Neil deGrasse Tyson, Brian Cox, Jean-Michel Jarre, Ane Brun og Steve Vai i løpet av en og  samme uke. Og at jeg endelig fikk intervjue, treffe og fotografere Kari Bremnes!

Kari Bremnes

9. Hva var din største nedtur?
At en del jobber jeg virkelig ønsket, og til og med kom på intervju til, ikke ble mine. Og at jeg ikke fikk dratt til Andøya på ferie. Jeg hadde ikke ferie i det hele tatt, annet enn en og annen dag inne i mellom.

10. Ble du skadet eller syk i løpet av året?
Jeg ble sykehusinnlagt i august med intense magesmerter og ble lagt på nesten-isolat da de ikke fant ut hva det var. Men da har jeg vært på alle sykehus i fylket, for dette var i Ålesund.

11. Hva var ditt beste kjøp?
Min splitter nye Lenovo Yoga 720 laptop! Den er så kjapp og bra!

12. Hvem sin oppførsel burde feires?
I år som alle andre år: Alle som står opp mot religiøs dumskap og overtro, og de som på tross av hva det koster dem personlig fortsetter å kjempe den gode kampen.

13. Hvem sin oppførsel gjør deg opprørt eller deprimert?
Trump. Pastor Hanvold. En del media som ukritisk skriver dustete reportasjer om healere og andre sjarlataner uten en gang å sjekke opp påstander om at intervjuobjektet har fått lamme folk til å gå.

14. Hva gikk det meste av pengene dine til?
Leiligheten, lånet betales ikke ned av seg selv. Ellers mat, utstyr, klær, turer, konserter, musikk, film, bøker, tegneserier og ny PC.

15. Hva gjorde deg skikkelig, skikkelig, skikkelig oppstemt?
Sjærsten!

16. Hvilke sanger vil for alltid minne deg om 2017?
Glæm ikkje – Kari Bremnes
Don’t Kill My Vibe – Sigrid
Up All Night – The War on Drugs

17. Sammenlignet med året før, er du:
a) Tristere eller lykkeligere? Lykkeligere
b) Tynnere eller tykkere? Det samme
c) Rikere eller fattigere? Fattigere

Nordlys over Molde

18. Hva skulle du ønske du hadde gjort mer av?
Tatt litt flere kurs enn jeg rakk.

19. Hva skulle du ønske du hadde gjort mindre av?
Diskutere på nett. Skal forsøke å trappe enda mer ned.

20. Hvordan skal du tilbringe julen?
Jeg håper at jeg og mitt hjertes utkårede feirer sammen i Molde.

21. Forelsket du deg i 2017?
Ja. Og vi ble sammen!

22. Hvor mange one night stands?
Det var noen som gikk over mer enn enn natt, men 2-3.

23. Hva var ditt favorittprogram på TV?
Stranger Things, og jeg har ikke en gang begynt på sesong 2. NRK har også en rekke dokumentarer som er dritbra.

24. Hater du noen du ikke hatet på samme tid i fjor
Jeg hater vel egentlig ingen. Men pastor Jan Hanvold er høvelig høyt på listen.

25. Hva var den beste boken du leste?
En biografi om George Lucas. Mye galt er sagt om Star Wars Episode I-III, men gang i tiden var han en særdeles dyktig filmskaper. Og hans innflytelse på filmverdenen er enorm!

26. Hva var ditt beste musikalske funn?
The War on Drugs, hvis plater jeg aldri hadde hørt før. Vandret inn i en platebutikk hvor de spilte årets plate, og jeg falt for den med en gang.

27. Hva ville du ha, som du fikk?
Interessante og kule opplevelser og masse festivaler, konserter og muligheten til å ta masse bra bilder.

28. Hva ville du ha, som du ikke fikk?
Knær som ikke lenger var vonde. Sommerferie på Andøya.

29. Favorittfilm i 2017?
Star Wars Episode 8: The Last Jedi

30. Hva gjorde du på bursdagen din, og hvor gammel ble du?
Jeg fylte 45. På dagen var jeg på jobb hos en kunde og fikk tilbudet om sluttpakke fra min tidligere arbeidsgiver mens jeg satt og kodet på kundens løsninger. På kvelden var jeg nok bare hjemme.

31. Nevn en ting som ville gjort året mye bedre
Å ha fått tatt seg en tur til Andøya.

32. Beskriv ditt motekonsept for 2017
Et lite øyeblikk. Jeg må slå opp i fremmedordboken på M…

Darth Maul

33. Hva holdt deg fra å bli gal?
Tror man må være litt gal for å gå 100% frilans med alt det innebærer.

34. Hvilken kjendis eller offentlig person svermet du mest for?
Kari Bremnes. For å sitere min venns kone: “Kari Bremnes er en dame som vi kjærester synes det er helt ok at mannen vår svermer for. Full forståelse!”

35. Hvilken politisk sak engasjerte deg mest?
Flyktningekrisen, rasisme og digitale strømmålere.

36. Hvem savnet du mest?
Min sønn, som for tiden er på et års utvekslingsprogram ved en skole i Idaho i USA. Flyttet hjemmefra et år før tiden.

37. Hvem var den beste nye personen du møtte?
Sjærsten min!

38. Hva var det viktigste du lærte i 2017?
Ta sjanser og utfordre deg selv om sjansen kommer. Kan hende du dummer deg ut, men det er også det verste som kan skje.

39. Sangtekst som oppsummerer året ditt?
Glem ikkje de dagan som e lett
La dem ikkje bare fly i fra deg
Sånn at alle tunge står igjen
Og du trur at bare de vil ha deg

 

Leave a Comment

Filed under Personlig

Politisk demotivasjon gir blank stemme

Denne valgkampen har bare vært så utrolig lite inspirerende. Faktum er at den har vært så intetsigende og kjedelig at jeg blir ikke overrasket om vi setter rekord i antall hjemmesittere i år.
 
Vi i media skal ta vår skyld her. NRK disker opp med patetisk og umorsom underholdning på valgsendingene i stedet for å gjøre som TV2 gjør i sine valgsendinger: Presenterer politikk. Riksmedia spør Siv Jensen om hennes seksuelle legning. VG slår opp at en politiker har plassert ungen sin i den barnehagen han fikk plass i, fordi den er privateid (PS, VG! Høyre-politikere stiller kandidater til fylkeskommunen til tross for at de vil legge ned hele fylkeskommunen).
 
I tillegg viser media gang etter gang at beskyldningene om fake news ikke er helt att ut av luften. Denne uken diktet Aftonbladet opp (evt diktet en av kildene til Aftonbladet det opp) at noen fra den norske Regjeringen hadde ringt og advart svenskene om Listhaugs besøk. Vi i norsk media spredte dette ukritisk videre, og Listhaugs politsike motstandere, som vanligvis er så skeptiske til det nyhetene presenterer om svenske tilstander, spredte det som sannhet.
Kort sagt: Det har vært for mye bajas og tull fra journalister og mediehus. Joda, de politiske kommentatorene er der, og det er noen lysglimt inne i mellom (og da tenker jeg ikke på Lysglimt i Alliansen, selv om han også, dessverre dukker opp). Men stort sett har de like liten peiling på utfall og meningsmålinger som du og jeg. Det er bare synsing.
 
Hva med i stedet presentere politikerne og deres budskap? Spørre dem om hva de egnentlig står for og mener? Stoppe dem hver gang de heller vil rakke ned på andres politikk i stedet for å snakke om sin egen? Dessverre gjør ikke politikerne det lett for seg selv her.
 
I stedet for å presentere seg selv og sin egen politikk, har politikerne i stedet vært mer opptatte av å angripe sine politiske motstandere, helst på personnivå. Det virker som at enkelte politikere, og politisk aktive, på venstresiden ikke har hatt en god dag uten at de kan fortelle omverden for et forferdelig menneske Listhaug er.
 
Ikke misforstå meg, det er mye vi kan ta Listhaug på. Hennes helt uhyrlige påstand om at menneskerettighetene forhindrer henne i å beskytte Norges innbyggere skal ikke få stå uimotsagt, men her er scoopet: ANGRIP SAKEN, OG IKKE HENNE! Fortell hvorfor det hun mener og sier er feil, i stedet for å angripe henne som person. Det eneste man oppnår med det er at hun får enda flere som stemmer på henne, og gjett om hun vet dette!
 
Politikerne sier: «Les partiprogrammet vårt, så ser du hva vi står for» Mon det. Venstre vil støtte FrP i en regjering. Ut fra partiprogrammet deres finner jeg det svært merkelig, da det går på kant med svært mye av det FrP står for. Men Høyre er i regjering med et parti som også går på kant med mye av det Høyre påstår de står for som parti. SV ble tilnærmet utradert blant velgerne da de satt i regjering sist fordi de gikk så på kant med sine verdier og prinsipper. Jeg tror en av grunnene til at MDG har gjort det så bra er at de kapret en haug desillusjonerte SV-velgere.
 
Så hvilket signal sender det til velgerne at stemmene deres fører til noe helt annet enn det de ble forespeilet? Jo, politikerne sier rett ut at de ser ingen grunn til å følge verken partiprogram, eller det å fullføre sin valgløfter. Er det å vente at vi ikke klarer å engasjere flere til å stemme når både politikere og media oppfører seg på denne måten? Spesielt tenker jeg her på ungdommen (tenk på barna!)
 
«Finn partiet du er minst uenig med» er det også noen som sier. Men hva om de tingene det partiet står for, som du er uenig i, er av en såpass viktighetsgrad for deg at du bare ikke kan stemme på dem? Eller hva om partiet har skuffet deg sånn i siste periode at du vil rett og slett straffe dem?
 
Det sies at vi får de politikerne vi fortjener. Jeg vil vri på det: Du bør bare stemme på de politikerne som fortjener det. Ingen av de som stiller til valg, som jeg kan stemme på, fortjener min stemme i år. Jeg stemmer derfor blankt i år, for å markere min misnøye, og for å sende et signal om at politikerne må ta seg sammen.
 
Når jeg forteller folk at jeg skal stemme blankt mener de at da har jeg ikke rett til å uttale meg, noe som selvsagt bare er tøys. Det er som å si at de som stemte FrP og Høyre for fire år siden ikke har hatt lov til å klage, for de fikk det jo som de ville. Og hvor lenge skulle jeg ikke ha lov til å uttale meg? De fire neste årene til neste valg?
 
Et valg er bare et valg. Det er ikke demokrati. Det kommer flere valg og nye kandidater. I et demokrati kan du selv bestemme hva du vil engasjere deg i. Og du kan selv bestemme om de som stiller til valg er verdige til å få din stemme. I tillegg er det MANGE måter du kan engasjere deg demokratisk på, enn å bare delta i valg. De som kjenner meg vet at jeg gjør det, på svært mange måter. Og jeg VET hvor jeg står politisk, problemet er bare at ingen av de partiene og kandidatene som stiller til valg står der.
 
Så min stemme vil bli hørt. Valg eller ikke valg. Men til neste valg må vi ta oss sammen. La oss heller diskutere de viktige tingene, i stedet for det idiotiske pjattet som årets valgkamp har dreid seg om. Sysselsetting, verdiskaping, distriktspolitikk og miljø har druknet i idioti og nedrakking på politiske motstandere. Vi kan bedre, folkens!

Leave a Comment

Filed under Kåseri, Meninger, Personlig

Fem viktige punkt fra en hvit, privilegert, vellykket, middelaldrende mann

Jeg hadde tenkt å la være i år, men vellykket folk er så følelsesstyrte og gidder ikke å sette seg inn i ting før de går amok i kommentarfelt, delinger og innsendte klager at nå må onkel Hogne trå til. Igjen.

1) Nei, Jonas Gahr Støre har ikke benyttet seg av svart arbeid. Han har betalt alt han skal. (Bonustips: Dersom Finansavisen og Nettavisen slår opp en sak samtidig, skal du være VELDIG skeptisk fram til den er bekreftet andre plasser). Dersom det kommer fram at han har blitt tipset om de dårlige forholdene, og ikke gjort noe med det, så blir det en helt annen sak. Men inntil videre HAR HAN IKKE GJORT NOE GALT!

2) Nei, man ønsker ikke Johaug noe vondt bare fordi man mener at dommen er riktig. Det betyr bare at man konstaterer at reglene også gjelder for oss selvgode nordmenn. Og du vet like godt som jeg at dersom dette var en finne eller svenske (det er ingen andre i hele verden som bryr seg om langrenn) ville reaksjonen vært: “ALT FOR MILD DOM! DE JUKSER! JÆVLER!”

3) Nei, NRK forskjellsbehandler ikke muslimer og kristne. Programmet som skal ledes av musliminnen med hijab er en dokumentar og et meningsbærende program. Altså ikke noe program hvor programlederinnen skal framstå nøytral på noen som helst måte. Så hvorfor nekte en nyhetsoppleser å ha på seg kors? Dette kan for et utrent øye være underlig. Men det å framstå uten noen som helst forutinntatthet og bindinger er utrolig viktig for en journalist. Du vil bli overrasket dersom jeg fortalte deg alt folk har forsøkt å bruke mot meg for å fortelle mine oppdragsgivere at jeg ikke er nøytral. Det er ting jeg ikke en gang hadde tenkt over. Derfor vil man gjøre alt man kan for å ikke gi kritikere noe som helst ammunisjon, uansett hvor lite det enn måtte føles for oss der og da. Og rett skal være rett: I en del tilfeller HAR jeg ikke vært uhildet nok til å dekke en sak. At kvinnen som skal lede NRK-programmet har hatt en del uheldige meninger om jøder opp gjennom årene er en helt annen diskusjon.

4) Nei, Sylvi Listhaug er ikke Hitler/Voldemort/Keiser Palpatine/King Joffrey. Og jeg begynner å bli dritlei av de som maler henne slik. Jeg er grunnleggende uenig i mye av det hun står for, men det gir meg ingen rett til å påstå at hun er ond. Det ødelegger også bare debatten. Jeg tror hun har folks beste i tankene. Det vil ikke bli noe bra samfunn, det hun ønsker, men det får vi heller forklare henne på andre måter enn å demonisere henne.

5) Jo, min mening har betydning, selv om jeg er en “middelaldrende vellykket hvit mann.” Jeg har tre ganger siste uken fått mitt kjønn, alder og hudfarge slengt tilbake i trynet. Dette er en hersketeknikk som helst folk på venstresiden bruker. Og det verste er at de skjønner ikke at DETTE ER GRUNNEN TIL AT DONALD TRUMP OG FrP FOSSER FRAM! Folk er dritlei av at denne hersketeknikken hives i ansiktet på dem. Jeg er fullstendig klar over at JEG er privilegert, men svært mange av de som avfeies på den måten er ikke det. Så om du vil ha mindre Trump-er og FrP, slutt å avfeie folk på den måten. “Jammen, tenk hvordan kvinner har blitt avfeid på bakgrunn av kjønn” er gjerne svaret på det. Det er riktig, men blir verden noe mer konstruktiv av at man skal begynne å gjøre dette med andre grupper i stedet?

Å, gud i helvete det der gjorde godt! Da har jeg tømt meg. Kom og tørk!

1 Comment

Filed under Kåseri, Meninger, Personlig

Framtidens Norge

Det var da jeg stod på skoleplassen under 17. mai-feiringen, i sol fra skyfri himmel, og så på alle folkene rundt meg som holdt på med 17. mai-aktiviteter at det slo meg.

Det var en herlig blanding av mennesker. Gamle, voksne, ungdom og barn av alle hudfarger. Det var russedresser, bunader, somaliske folkedrakter, samekofter, folk med hverdagsklær, fine drakter, menn i dress, hijaber, folk med caps, folk med hatt, noen hadde stokk og andre løp rundt.

Det var ektepar der, muslimer, kristne, jøder (ja, jeg kjenner et par av dem), samboere, homofile med regnbueflagg, homofile uten regnbueflagg, enslige, familier, besteforeldre, foreldre, barn, barnebarn, folk født i Norge og flyktninger. Kort sagt Det var en fullstendig blanding av alt du kan tenke deg av folk og bakgrunner.

Og det var da jeg tenkte: Det er dette som er Norge nå. Og det er det som kommer til å være Norge i framtiden. Her løper de alle rundt og spiser is, kaker, pølse og sjokkis. De er med i sekkeløp, potetløp, kaster på stikka, spiller fotball og basket, synger, danser og synger med til korpset. En time før dette hadde vi alle gått i tog, viftet med flagg og ropt hurra.

I all vår iver etter å definere hva som egentlig er norsk og hva som er norsk kulturarv så har vi glemt noe: Det er dette som jeg opplever i dag som er den norske kulturarven. Mye gammelt, noe nytt, mye kjent og noe ukjent. Men etter en tid blir det ukjente mer kjent, og mindre skummelt. Og så kommer noe nytt ukjent som vi så vil bli kjent med. Det er slik alle samfunn har utviklet seg.

I vinter havnet jeg i en debatt med noen om flyktninger. Til slutt formelig skrek han jeg diskuterte med mot meg: – Hvis du er så glad i disse jævla flyktningene, hvorfor åpner du ikke leiligheten din å lar noen av dem bo hos deg, dersom det er så fantastisk?!?

Jeg vil ikke kalle ham rasist. Vi griper alt for lett til det ordet i debatten. Det ville vært lett for meg å latterliggjøre ham også. Men det skal jeg ikke. For det er helt normalt å være skeptisk og engstelig overfor det ukjente. Det er det som har gjort at samfunnet har overlevd.

Men min teori, og erfaring, er at folk som utsettes for det ukjente sakte men sikkert innfinner seg med det. Og jeg er helt enig i at innvandringen avstedkommer mange utfordringer som vi må løse. I motsetning til en del andre tror jeg derimot vi kommer oss forbi disse vanskelighetene også. Men det må ikke skje på bekostning av de friheter vi har i vårt samfunn i dag.

Men tilbake til utfordringen jeg fikk slengt i trynet. Å ha flyktninger boende hos meg i ungkarsboligen min ville nok blitt upraktisk og svært vanskelig. Men jeg fant ut at jeg ville putte pengene der hvor kjeften min er, og jeg ville bidra. Så jeg meldte meg på God Nabo-prosjektet til Redd Barna. Her har jeg fått bli med sammen med en gruppe med andre som en dag i uken møter en fast familie av flyktninger.

Dette er mennesker som har måttet flykte fra alt de hadde, og som har bodd i flyktningeleir i årevis. Nå har de fått komme til Norge, og sakte men sikkert integreres de. Det er her min gruppe og jeg kommer inn i bildet. Vi har vist dem rundt i Molde, ordnet slik at de har fått begynne med fotballtrening og andre aktiviteter. Det har også blitt turer til stranden, Lekeland og andre plasser rundt i Molde for å vise dem tilbudene og hvor de finnes. Vi har også vært mellommenn- og kvinner overfor organisasjoner og klart å få svar på spørsmål og fått ordnet med transport ol.

Gleden og takknemligheten til familien er overstrømmende. Den har de både gitt oss personlig og via flyktningetjenesten i kommunen. Og de dagene jeg har vært med ungene har jeg fått bekreftet det jeg alltid har visst: Barn er barn! Uansett hvor i verden de kommer fra. La oss slutte å sette merkelapper på barn. Da vi skulle dra fra Lekeland var ungene like sure for det som enhver norsk unge ville vært.

I dag guidet jeg dem gjennom 17. mai-aktivitetene. Jeg både hjalp dem i barnetoget, samt på aktivitetene på skolen etterpå. Og det er her, når jeg står og ser på dem, løpe rundt med alle andre ungene og leke og ha det gøy, uten å måtte være utrygg, at jeg får denne oppvåkningen min.

Og da kommer jeg også på det som skjedde da vi kom til oppstillingen til barnetoget. Da klassevenninnen så dem ropte hun på en av dem og sa: – Hei, du skal stå her sammen med oss!

Dette er framtidens Norge, folkens. Og vi kommer oss gjennom det. Gratulerer med dagen, Norge!

Leave a Comment

Filed under Kåseri, Meninger, Personlig

Hva tenker du på, spør Facebook

Jo, kjære Facebook. Siden du spør. Dette er det jeg tenker på:
 
– Folk dør av å puste inn luften i Oslo. Hvorfor framstiller media saken slik da: BYRÅDET NEKTER DEG Å KJØRE BIL!!!! ?
 
– Det er mye å kritisere Listhaug for. Men å kritisere henne for en, riktignok helt idiotisk inndragelse av statsborgerskap, når et nesten samlet Storting stemte for disse reglene for 12 år siden, og dette er gjort av UD uten hennes innblanding, gjør det uriktig å rette skytset mot henne i denne saken. Med ett unntak. Se neste punkt.
 
– Når vi snakker om Listhaug. Hun sier lyving må få konsekvenser.Kan vi da forvente at disse som har løyet på asylsøknadene sine blir statsråder i framtiden? Eller er det kun løgn på pressekonferanser som fører til en slik karrierevei?
 
– Hvorfor forsvarer folk Søviknes med at “han gjorde en tabbe for MANGE år siden, det må vi kunne tilgi,” samtidig som de er klare for å hive ut godt integrerte mennesker for en tabbe de gjorde for sytten år siden?
 
– Hvorfor betaler folk for horoskop, homeopati og kostholdsprodukter som er beviselig svindel?
 
– Hvem spiser alle de blå seigmennene?
 
– Hvorfor går døren alltid gale veien?
 
– Betyr ikke det at Trump skryter av Brexit at Brexit er det verste som kunne skjedd Europa? Vi vet jo hvorfor han skryter, nå vet han at han kan få i gang skikkelig lukrative avtaler med Storbritannia i hans favør
 
– Hvorfor er ikke folk mer alarmerte over at våre friheter innskrenkes mer og mer for hver dag? Har du sett hva som foregår i Storbritannia etter Brexit? Er du klar over hvor mange som sitter der og er klare til å gi fra seg personlig frihet i “trygghetens navn?”
 
– Hvorfor sitter norske pensjonister, som ikke bare har klart å få sin egen pensjonistpakke, de har fått min, din og framtidige generasjoners pensjonistkake også, og klager over unødvendig pengebruk? Vi kommer aldri noensinne i historien til å få pensjonister som har så god råd igjen. Når jeg når pensjonistalder har vi ingen pensjonistalder. Folk må jobbe så lenge de klarer, for samfunnet har ikke råd til noe annet.
 
– Hvorfor er det slik at folk som jeg til vanlig anser som oppegående mennesker får seg til å si ting som “jeg er i mot dødsstraff, men la oss slippe ut Breivik, så løser problemet seg kjapt av seg selv og så slipper vi å bruke mer penger på ham”? Det er ikke slik et rettsamfunn fungerer. Jeg er stolt av at vi lar systemet fungere. La Breivik anke til han ikke kan anke mer. La oss vise ham, og resten av verden, at vi lever i et sivilisert samfunn hvor alle har grunnleggende rettigheter. Det er ikke slik at vi kan begynne å gjøre unntak. Hvor skulle vi sette grensen?
 
– Hvorfor fortsetter myndigheter over hele verden med forurensing og gjør ingen klimatiltak som virker, samtidig som de skal gi meg dårlig samvittighet fordi at jeg kjører bil, hater sparepærer og nytteløs resirkulering og bruker plastposer på butikken når jeg handler? Sett i gang miljøtiltak som hjelper. Det jeg gjør er et piss i havet!
 
Er det alderen som gjør at jeg blir mer og mer bekymret for framtiden? Seriøst, se hva som foregår i verden. Den har blitt et mørkere og kaldere sted, hvor myndigheter blir mer og mer autoritære, og det er en voksende del av befolkningen som lar det skje. “Gi Trump en sjanse?” Det sa de om Hitler også (beklager å hitle debatten, men de SA det!)
 
Flere enn meg som er overbevist om at tredje verdenskrig bryter ut i år? Noen mener den har begynt. Jeg snakker ikke om atomkrig (ikke enda) men jeg er overbevist om at Trump kommer til å starte en katastrofe fra Twitter-kontoen sin
 
Noen som vil gi meg en jobb?
 
Hvorfor ikke?
 
Hva med et konsulentoppdrag?
 
Hvem tror du at du er?
 
Hvem tror jeg at jeg er?
 
Hvor går jeg?
 
Hvor skal jeg?
 
Leser du fortsatt?
 
Hva heter hovedstaden i Belgia?
 
Og hvorfor tror jeg fortsatt på godheten i mennesker til tross for den dystre listen over her?
 
Kan det være fordi jeg akkurat fikk hjelp til å finne fram til å finne fram noen gamle tegninger til et legosett fra 70-tallet, som noen har
scannet og lagt ut helt gratis?
 
Vet du at det er sånne ting som det som skaper fred her i verden?
 
Hvorfor fikk jeg så inderlig lyst på vafler?
 
Det tror jeg var alt, Facebook. Hvis du ikke kommer på mer selv da

3 Comments

Filed under Kåseri, Meninger, Personlig

Det var 2016

1. Gjorde du noe i 2016 som du aldri har gjort før?
Jeg ble permittert fra dagjobben, i to omganger. Først 50% i september, og så 100% i november. Jeg har blitt oppsagt før, men permittering var første gang. Det suger. Av positive ting var jeg for første gang i mitt liv med i Dagsnytt 18. Det var litt kult, skal innrømme det. Jeg ble også IBM Champion for 2017.

2. Holdt du nyttårsforsettene, og har du laget noen nye for i år?
Jeg ser ingen grunn til at man skal legge om livet bare fordi det er 1. januar. Om du vil ha forandringer begynner du NÅ, uansett dato.

Calvin and Hobes

(C) Bill Watterson

3. Var det noen som står deg nært som fødte?
Ja, selv om jeg trodde dette var noe alle i min omgangskrets ble ferdige med. Babyen var svært ønsket og ingenting er bedre enn et nytt liv som er ønsket.

4. Døde det noen som stod deg nær?
Ikke i nær familie, men folk jeg kjente godt, ja. En må vel bare bli vant med det i årene framover.

5. Hvilke land besøkte du?
USA, Nederland, Belgia, Tyskland, Sverige og Danmark. Wow. Ble litt overrasket når gikk gjennom denne listen nå. Det ble jo en del.

6. Hva vil du ha mer av i 2016 som du fikk for lite av i 2015?
En dagjobb! Frilansing er fint, men jeg trenger tryggheten med en dagjobb. Om jeg ikke blir så modig som jeg forsøker å være, og går for mitt eget AS. Men det blir jo en dagjobb det også.

7. Hvilke datoer fra 2016 vil du aldri glemme?
29. og 30. november. På de dagene ble jeg dumpet av ei det så ut til å bli alvor med, og jeg fikk melding om at jeg var i praksis uten jobb fra 1. januar. Nedtur.

aurora_borealis

8. Hva var din største bragd?
Tror ikke jeg gjorde noen bragder i år. At jeg klarte å få en tosiders sak på trykk i Dagbladet om kultur i form av et bra (om jeg skal si så selv) intervju med Jean-Michel Jarre, kanskje? Å sette deler av dagsorden i en offentlig debatt for noen dager var også artig.

9. Hva var din største nedtur?
Å miste jobben (ja, jeg anser 100% permittering som å være arbeidsledig i praksis)

10. Ble du skadet eller syk i løpet av året?
Ja, Crohnsen slo meg ut igjen i høst, og jeg slet med en del sykdom siden immunforsvaret ble nedsatt på grunn av det. I tillegg tror jeg knærne begynner å fortelle meg at jogging er noe jeg ikke skal gjøre så mye av. Alderen tynger…

11. Hva var ditt beste kjøp?
Opplevelser, turer og reiser. Kan ikke komme på en spesiell ting

12. Hvem sin oppførsel burde feires?
I år som alle andre år: Alle som står opp mot religiøs dumskap og overtro, og de som på tross av hva det koster dem personlig fortsetter å kjempe den gode kampen.

13. Hvem sin oppførsel gjør deg opprørt eller deprimert?
Folk som tror Per Fuggeli er så utrolig smart, rosabloggere, folk som bruker nametests.com, til tross for at man sier i fra om at den siten traverserer vennelisten din og bruker den til spam og annet snuskeri, folk som liker og deler konkurranser på Facebook og den sittende regjeringen.

14. Hva gikk det meste av pengene dine til?
Leiligheten, lånet betales ikke ned av seg selv. Ellers mat, utstyr klær, turer, konserter, musikk, film, bøker, tegneserier og fotoutstyr.

15. Hva gjorde deg skikkelig, skikkelig, skikkelig oppstemt?
11 dager på Andøya i sommer, gode venner, konserter og folks generøsitet.

Andøya

16. Hvilke sanger vil for alltid minne deg om 2016?
“Conqueror” med Aurora, “My Name is Liar” med Highasakite og “Heart of Noise Part 2” med Jean-Michel Jarre.

17. Sammenlignet med året før, er du:
a) Tristere eller lykkeligere? Tristere
b) Tynnere eller tykkere? Tynnere
c) Rikere eller fattigere? Fattigere

18. Hva skulle du ønske du hadde gjort mer av?
Selvdisplinert og tatt mer kurs og lest mer faglitteratur.

19. Hva skulle du ønske du hadde gjort mindre av?
Forelske meg, samt diskutere og surfe på nett

20. Hvordan skal du tilbringe julen?
Ingen aning. Alt for lenge til at jeg vet.

21. Forelsket du deg i 2016?
And how! Huff, det ble et stygt fall. Det så ut til å lede til noe, men nei. Har noen fantastiske minner fra det, får trøste meg med det.

22. Hvor mange one night stands?
Ingen.

Laser Cube

23. Hva var ditt favorittprogram på TV?
Daredevil, The Flash, Walking Dead og den dokumentarserien om OJ Simpsons-saken og hvorfor ting ble som de ble. Særdeles lærerikt.

24. Hater du noen du ikke hatet på samme tid i fjor
Nei. Det er et par kjendiser jeg gjerne vil hive på havet med noe tungt rundt føttene, men nei. Jeg hater ingen.

25. Hva var den beste boken du leste?
En biografi om Kraftwerk og deres påvirkning på moderne musikk. Deres innflytelse er enorm.

26. Hva var ditt beste musikalske funn?
Gojira med albumet “Magma.” Progmetal på sitt  beste.

27. Hva ville du ha, som du fikk?
En fantastisk ferie på Andøya. Og det hadde jeg, på tross av til tider kjipt vær.

28. Hva ville du ha, som du ikke fikk?
En fast jobb. Jeg hadde det, men den forsvant, gitt.

29. Favorittfilm i 2016?
The Hateful Eight.

30. Hva gjorde du på bursdagen din, og hvor gammel ble du?
Jeg fylte 44 og mamma, pappa og alvkommet var sammen med meg. Det ble god bursdagsmiddag, dessert laget av alvkommet og godt selskap.

31. Nevn en ting som ville gjort året mye bedre
At jeg hadde beholdt jobben og at jeg aldri hadde forelsket meg for første gang på flere år.

32. Beskriv ditt motekonsept for 2016
Jeg forsøkte å tone ned nerde-t-skjortene og de knallsterke fargene jeg elsker å gå med. Lyktes vel bare sånn delvis. Jeg er fortsatt t-skjorte-gal, som en kvinne med skofetisj.

33. Hva holdt deg fra å bli gal?
Jeg ha vært gal som tillot meg selv å bli forelsket, og dypt såret, igjen.

34. Hvilken kjendis eller offentlig person svermet du mest for?
Jenna Coleman, for tiden Dronning Victoria på TV, men for meg er og blir hun Dr. Whos companion, Clara Oswald. Det er også alltid like flott når Alex Kingston dukker opp på skjermen min. Og Tina TV-kokk skaper alltid henførte sukk. Jeg traff også Hadia Tajik igjen i høst, og hun er imponerende på alle måter.

Hadia

35. Hvilken politisk sak engasjerte deg mest?
Digital postkasse, som førte til et enormt engasjement via nrk.no og diverse debattprogrammer på radio, og gjør at flere kjenner igjen navnet mitt når jeg introduserer meg.

36. Hvem savnet du mest?
Den irske skjønnheten jeg etter noen heftige uker ble dumpet av.

37. Hvem var den beste nye personen du møtte?
Se punkt 36.

38. Hva var det viktigste du lærte i 2016?
Ikke forelsk deg! Ta deg sammen når det er i ferd med å skje igjen.

39. Sangtekst som oppsummerer året ditt?
Owner of a lonely heart
Much better than
Owner of a broken heart

 

Leave a Comment

Filed under Personlig