Slik løser du det om IBM Connections-plugin i Outlook bare går i grått

I går oppgraderte jeg Office 2016 på PC-en min manuelt. Dette fordi jeg har endret på mitt Office 365-abonnement og byttet til en betalingsplan som gir meg tilgang til enda flere applikasjoner. Som Teams og Skype for Business. Problemet er at oppgraderingen førte til at IBM Connections plugin for Outlook sluttet å fungere. Men takket være IBM klarte jeg å fikse det. Slik kan du også fikse det, helt selv.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Connections, IBM

Her skal jeg holde foredrag i høst

Me giving a presentation

Ego da jeg prsenterte på Engage i Rotterdam i vår

Som mange sikkert vet holder jeg mye foredrag og kurs. Spesielt innenfor tema om samhandling, samt effektiv bruk av epost og kalender. Om du vil at jeg skal komme og ta en titt på din organisasjon og gjøre deg mindre avhengig av intern epost, gjøre det lettere å finne fram informasjon og dokumenter og hjelpe deg å finne kompetansen du har innomhus, ta kontakt!

ICON UK

Også i høst blir det en del reisevirksomhet på konferanser. Den første konferansen jeg skal på er ICON UK, som arrangeres i Birmingham 13.-14. september. Dette er en brukergruppe som tar for seg samhandlingsløsninger fra IBMs portefølje av samhandlingsprodukter som IBM Notes/Domino, IBM Connections, IBM Watson (inkludert Workspace), IBM Sametime etc.

Tim Clarke

Tim Clark, leder av ICON UK under Social Connections i Wien i 2017

Det er en konferanse som både dreier seg om strategiske og forretningsmessige valg om samhandling i en organisasjon, om innføring av slikt i en organisasjon og mer nerdete ting som utvikling. Dette er veldig likt det den norske brukergruppen, ISBG, som jeg er leder for, gjør.

En brukergruppe vil si at det er kunder eller partnere av IBM som står for arrangementet, det er ikke IBM, selv om IBM også deltar, både med foredragsholdere, presentasjoner og kanskje sponsing.

På denne konferansen skal jeg gi 30 tips om IBM Verse, for å gjøre dine brukere enda mer effektiv når de jobber med dette verktøyet. IBM Verse er IBMs webmail og kalender, som kjører på den gode gamle og stabile Domino-plattformen. Det vil si at dersom du har epost i Notes i dag, så behøver du ingen migrering. IBM Verse bruker Watson-teknologi til å hjelpe deg å jobbe mest mulig effektivt med epost og kalender.

Meld deg på her!

Lenovo fagdag

19. september er jeg i Trondheim og skal snakke om samhandling på Lenovo fagdag på Pirsenteret. Jeg skal fortelle om hvorfor en bør tenke nytt i måten man jobber i en organisasjon på, utfordringene man møter når man skal innføre denne tenkemåten i en organisasjon og ikke minst fallgruvene man kan havne i under innføringen. Etter å ha falt i flere av dem selv, samt at jeg har vært ute i mange organisasjoner og sett hvor mange feil som er gjort, vet jeg godt hva jeg snakker om her.

Meld deg på her!

Social Connections

Fra Social Connections i Wien

Det er veldig sosialt på Social Connections. Her i Wien i 2017

16. og 17. oktober er jeg i selveste Berlin  på Social Connections. Her skal jeg snakke om samspillet mellom samhandlingsproduktet IBM Connections og Office 365. Mange tror det er en motsetning mellom disse produktene, men det er det ikke. Du kan godt få til et bra samspill her.

Social Connections er en brukergruppe som dreier seg først og fremst om samhandling og social business. Mye dreier seg om IBM Connections og produktene rundt denne løsningen, men det er også andre innslag rundt samhandling.

Meld deg på her!

ISBG

I slutten av oktober (endelig dato er ikke helt fastsatt) skal den norske brukergruppen (IBM samhandlingsbrukergruppe), som jeg leder, ha høstseminar. Hovedfokuset vil bli på lanseringen av IBM Notes/Domino v10 som skjer nå i oktober. Her er IBM med oss og vi skal lage en flott norsk lansering hvor du får vite om IBMs framtidige strategi for Domino-plattformen og hvilke teknologiske endringer som skjer på plattformen. Ta med IT-sjefen, økonomisjefen og adm.dir og meld dere på når vi annonserer påmelding.

Det vil også bli innslag om strategiske valg rundt Connections, Office 365 og sikkerhet. Dette er derfor et arrangement du bør ta med sjefene som sitter på pengesekken i din organisasjon på.

Jeg skal være ordstyrer under konferansen, samt holde et foredrag om Connections og Office 365.

Når endelig dato for dette arrangementet er på plass går vi bredt ut og annonserer.

Vil du at jeg skal komme til din bedrift eller konferanse å holde foredrag? Bare ta kontakt. Og har du spørsmål eller kommentarer, bruk kommentarfeltet under her!

Leave a Comment

Filed under Foredrag, Samhandling

Slik kan du se hvordan Facebook-profilen din ser ut for andre

Jeg har blitt oppfordret til å blogge Facebook-tipsene mine på norsk også, så da skal jeg begynne med det. Legg gjerne igjen tilbakemeldinger eller forslag i kommentarfeltet om hva jeg kan vise her i bloggen om Facebook, sosiale medier eller andre tips.

Av og til får jeg spørsmål om hvordan man kan være sikker på at noe man har postet kun kan sees for venner, eventuelt utvalgte venner, og ikke for alle som går inn på profilen. Dette kan du gjøre kjempelett.

  1. Gå inn på Facebook-profilen din
    .
  2. Helt øverst, oppe på forsidebildet ditt, til høyre for navnet ditt finner du denne knappen, Vis som:
    Vis som
    .
  3. Klikk på denne knappen. Du får da opp Facebook-profilen din slik den vises offentlig, altså for personer du ikke har som Facebook-kontakter/venner:
    Offentlig FB-profil
    .
  4. Du kan også sjekke hvordan profilen din ser ut for en bestemt Facebook-venn/kontakt. Klikk på Vis som en bestemt person oppe i det svarte feltet over forsidebildet ditt:
    Vi som bestemt person
    .
  5. Begynn å skrive navnet på personen du vil søke opp og klikk på riktig navn når du ser vedkommende i listen:
    Søk opp person
    .
  6. Nå vil du få se akkurat hva denne personen kan se av informasjon i din profil:
    Vis som profil
    .
  7. For å lukke visningen og gå tilbake til å vise profilen for deg klikker du på krysset til venstre:
    Lukk vis som
    .
  8. Nå blir du tatt tilbake til din egen profil som deg selv igjen.

Når du er inne og ser hvordan andre kan se profilen din kan du også klikke på oversikten for venner, bilder, om deg selv og alt som ligger under knappen Mer for å se hva som akkurat denne personen kan se av bilder, videoer, informasjon og av vennelisten din:

Vis som andre ting

Dersom du ser på hva som ligger offentlig er dette en veldig fin måte å sjekke hvilke bilder, informasjon og annet som ligger helt åpnet på Facebook. Du kan da gå inn og endre på det du måtte ønske.

Var dette et nyttig tips? Noen kommentarer om det? Ønsker om andre ting jeg skal gå gjennom? Legg igjen en kommentar i kommentarfeltet!

Leave a Comment

Filed under Facebook, Sosiale Medier

Jean-Michel Jarre har 50- og 70-årsjubileum

The piano manDe som kjenner meg vet at jeg siden like før tenårene har vært storfan av den franske musikeren, komponisten, innovatøren og for-noen-sykt-fantastiske-konserter-franskmannen Jean-Michel Jarre.

I dag, 24. august 2018 fyller mannen 70 år (håper jeg holder meg så godt da jeg blir 70) og 14. september kommer bokssettet Planet Jarre som oppsummerer hans 50(!) år som plateartist.

Det er mange grunner til at jeg er en så stor fan, og jeg kunne skrevet mye om det, men Martin Aasen Wright har skrevet en glimrende oppsummering i anledning 70-årsdagen til Jarre som du kan lese i stedet.

Jeg har vært såpass heldig at jeg har både møtt og intervjuet Jarre, og fått fotografert hans konserter, som er like nyskapende som musikken hans ofte har vært.

Det meste av Jarres bakkatalog har nå kommet på Spotify (en del plater har manglet), så jeg har nå tatt min favorittkomposisjon fra hver av dem og laget en spilleliste på Spotify. Her er de jeg har valgt, med grunnen til hvorfor, krydret med noen av konsertbildene mine (klikk på dem for å se i stor størrelse).

  1. The Heart of Noise, Pt 2 – Fra albumet Electronica 2: The Heart of Noise (2016)
    Dette er en perfekt åpning av både en konsert (som han gjorde det meste av Electronica turnéen) og en perfekt åpning av en spilleliste. I tillegg er det en veldig fin melodi, fra et prosjekt hvor han samarbeidet med haugevis av andre electronica-artister, som Pet Shop Boys, Vince Clarke, Yello, Massive Attack, Tangerine Dream, John Carpenter, Moby og en haug andre.Laser Harp
  2. Oxygene Part 2 – Fra albumet Oxygene (1976)
    Fra Jarres tredje album, og det som gjorde at han slo  gjennom. Albumet er tidenes mestselgende franske album og er en ubestridt klassiker. Jeg har valgt Part 2 fordi det viser alt man liker med Jarre: Det er nyskapende, det er vakkert og stemningsfullt, den glidende overgangen fra Part 1 fikk nok Pink Floyd til å gnisse tenner av misunnelse og det er fengende og noe som jeg skulle ønske jeg hadde skrevet. Det er også blant hans mest kjente verk.
  3. Arpegiator – Fra albumet The Concerts in China (1982)
    Jean-Michel Jarre var første  vestlige artist til å holde konserter i Kina i moderne tid. Dette skjedde i 1981 (fire år før Wham!). Da han kom tilbake satte han sammen et album som er mer en musikalsk dokumentar enn et livealbum. Dette var et nytt spor og viser det Jarre er mester til: Å eksperimentere med arpeggios og lyd, men samtidig få det til å være fengende og stilig.
  4. Chronologie Part 1 – Fra albumet Chronologie (1993)
    Kom ut på slutten av tiden min i militæret. Dette sporet oppsummerer også det meste av det jeg liker med Jarre. Det begynner veldig pompøst med strykere, et farvel til lydbildet hans fra 80-tallet og glir så over i ren lydeksperimentering, som bare høres dritfett ut!
  5. Industrial Revolution Overture, Part 1, Part 2 og Part 3 – Fra albumet Revolutions (1988)
    Keytar HeroHadde dette albumet kommet i dag, og det ikke hadde nostalgien fra det året man fylte 16 å flyte på, ville jeg nok neppe likt det så bra som jeg gjør. Dette er en suite bestående av flere satser, men det er én komposisjon. Mye presets fra Roland D50, veldig pompøst i sin symfoniskhet, men også veldig fint. Spesielt soloene.
  6. Zero Gravity – Fra albumet Electronica 1: The Time Machine (2015)
    Fra det første av Electronica-albumene (se beskrivelse i punkt 1 i denne listen). Her samarbeider han med Tangerine Dream, noen andre synthpionerer som har vekslet mellom å bli genierklært og det å bli avskrevet som ræl (ok, fra og med 1982 er det meste av det de har gjort verdiløst, med unntak av fjorårets album). Jeg har valgt denne fordi det kombinerer det beste fra begge artistene. Lydbilder, stemning og det å la ting utviklet seg, uten å ha hastverk.
  7. Last Rendez-Vous: Ron’s Piece – Fra albumet Rendez-Vous (1986)
    Dette albumet solgte nesten like mye som Oxygene, fordi Jarre på denne tiden satte opp en gigantkonsert i Houston, Texas, hvor 1,3 millioner mennesker dukket opp. Man må kanskje ha vokst opp på 80-tallet for å forstå hvorfor. Uansett, dette jazzlounge-stykket er usigelig vakkert. Det skulle egentlig spilles inn i verdensrommet, men astronaut og jazzsaksofonist Ron McNair omkom i Challenger-ulykken. Dette er en fantastisk hyllest.
  8. Magnetic Fields Part 1 – Fra albumet Magnetic Fields (1981)
    Et av de første albumene til å utnytte den nye synthen Fairlight, som lot deg sample ting fra virkeligheten, og så prosessere dem og leke med dem. Dette musikkstykket er delt opp i tre svært ulike seksjoner. Nok en gang viser det Jarre fra sine beste sider: Eksperimentering, nyskapenhet, og det å lage noe fengende ut av noe som egentlig ikke har så veldig mye melodi.Equinoxe
  9. Equinoxe Part 7 – Fra albumet Equinoxe (1978)
    Et album som skapte skole for hvordan man bruker sequencere. Oppbyggingen av denne låten i introen er helt genial. Resten av låten er bare så fantastisk vakker og fin at jeg seriøst mener du er død på innsiden om du ikke liker den. Equinoxe er forøvrig min øde-øy-plate.
  10. Geometry of Love Part 2 – Fra albumet Geometry of Love (2001):
    Egentlig et slags sideprosjekt hvor han lagde musikk til chill out loungen til en klubb i Paris. All nyskapning er borte, men albumet har noen veldig fine og avslappende passasjer. Perfekt skrive- og programmeringsmusikk. Akkurat denne åten skiller seg kraftig ut fra resten av albumet, og er en herlig pastisj på 80-tallet.
  11. Ethnicolor – Fra albumet Zoolook (1984):
    Zoolook er platen selv Jarre-hatere sier “har noe for seg.” Det var eksperimentelt som fy, og satte også skole for hvordan artister som Deep Forest, Enigma og andre senere brukte samples fra kulturer rundt i verden i sin egen musikk. Bare at Jarre gjorde det så mye bedre, og brukte stemmene som instrumenter, i stedet for å bare late som at han hadde leid inn innfødte fra eksotiske land til å synge. Det er vanskelig for meg å forklare hvorfor denne er så bra. Bare hør på den!
  12. Millions of Stars –  Fra albumet Metamorphosis (2000):Hyper SpaceJarre begynte her sin kommersielle nedtur. Albumet var fullstendig forskjellig fra det han hadde gjort før, og en bør vel applaudere forsøket. Det er mye fint på platen, men akkurat dette sporet er min favoritt. Kanskje fordi det er det mest Jarre-aktige sporet på platen. Veldig fint.
  13. Oxygene Part 7 – Fra albumet Oxygene 7-13 (1997):
    I 1997 kom oppfølgeren til det første Oxygene-albumet. Et av hans beste album på mange år da det kom ut. Akkurat denne har jeg valgt ut fordi det begynner fengende og enkelt, men glir over i det Jarre gjør best: Male fantastiske lydbilder.
  14. La Chansons des Granges Brûlées – Fra albumet Les Granges Brûlées (1973):
    Jarre ga ut et par album før Oxygene. Dette var filmmusikk fra en film som på norsk blir Sangen om de brennende låver. Jeg har aldri sett filmen, men hovedtemaet er vakkert, og viste hva som var på vei bare noen år senere.
  15. Herbalizer – Fra albumet Planet Jarre (2018):
    OxygeneEgentlig komponert for Electronica-platene, men ble ikke med der. Den dukket i stedet opp på Electronica-turneen, hvor den alltid ble strålende mottatt av et dansende publikum. Nå kommer den på den kommende samleboksen som kommer ut i september.
  16. Oxygene Part 20 – Fra albumet Oxygene 3 (2016):
    Oxygene skal ifølge Jarre alltid ha vært planlagt som en trilogi (sikkert) og han ga ut det tredje Oxygene-albumet i 2016. Det var et fantastisk album, som gjør det Jarre gjør best: Eksperimentere med lyder, sequencere og enkle melodier. Men da jeg første gang hørte dette sporet, mens jeg vandret i en iskald sluddstorm i Molde, oppdaget jeg at tårene rant. Det er et minimalistisk stykke, men så vakkert, så vakkert, så vakkert.
  17. Waiting for Cousteau – Fra albumet Waiting for Cousteau (1990):
    Tittelsporet fra en plate som ellers er forglemmelig. Det er en hyllest til filmskapere Jaques Yves Cousteau som i årevis hadde laget tv-filmer om livet under havet. Det er et fullstendig stillestående musikkstykke, som visstnok er generert av fraktaler. På LP-en varer det i 22 minutter, men her er det i sin fulle 47 minutters herlighet. Blir aldri lei.

Hva synes du? Hadde jeg valgt de riktige låtene? Liker du Jarre? Legg igjen en kommentar i kommentarfeltet under.

Souvenir of China

Leave a Comment

Filed under Personlig

Vold mot menn bagatelliseres igjen

Penny kicks hacker in the balls

VG har i dag et intervju med en blogerinne jeg aldri har hørt om, som var en slik perfekt mammablogger. Så fant hun ut at mannen hadde vært utro. Dette blogget hun om, og hun står nå fram i VG med sin historie

Akkurat det har jeg ingen problemer med. Jeg er bunn åpen og ærlig selv i sosiale medier (til glede for noen og stor forargelse for andre). Men så kommer det:

I teksten nevnes det, nærmest i en bisetning, at under konfronteringen av mannen sparket hun og slo ham i forargelse. Se for deg at rollene var omvendt. At det var en pappablogger, altså en mann, som som hadde slått og sparket kvinnen da han konfronterte henne med hennes utroskap. Hvor hadde sympatien ligget da? Og: Mannen sier at han har godkjent både at dette nevnes i intervjuet, samt at hun blogget om det. Ville en kvinne som hadde blitt slått blitt tatt alvorlig om hun sa at “ja, jeg har  godkjent dette?”

Jeg vet godt alle forklaringene og unnskyldningene som kommer. De kommer alltid når man forteller at man som mann, ble slått av partneren:

– Du hadde nok gjort henne ordentlig sint da!

– Du vet, når kvinner slår, så er det ikke så hardt eller alvorlig

– Menn har slått kvinner i årevis, det helt ok at de kan slå tilbake

I tillegg er det ofte gjenstand for humor når menn blir slått av kvinner. Det er konstant alltid framstilt som noe vi skal lå oss på låret og le av. Som når Penny i The Big Bang Theory sparker en slem nerd i skrittet. Eller når Charlie i 2.5 men blir sparket i ballene av en kvinne fordi han ikke vil sladre på broren sin.

Vold mot menn skal ikke bagatelliseres, akkurat som at vold mot kvinner, barn, dyr eller andre ikke skal bagatelliseres. Men denne teksten i VG viser bare at vi fortsatt har en lang vei å gå.

Leave a Comment

Filed under Meninger

Sanger for kjærlighetssorg

Knust hjerteNår man går gjennom en helvetes kjærlighetssorg etter et brutt forhold er det lett å lulle seg inn i depresjonen og tristheten. Jeg er i den fasen akkurat nå, og skal tillate meg selv litt syting før jeg går videre. For det går over, det vet man, jo. Er det noe positivt som kommer ut av å bli eldre, så er det at man får erfaring med sånn.

En del av det å bade i selvmedlidenhetens basseng er å skrive pompøse ting som det jeg akkurat skrev, samt høre på musikk som reflekterer det du går gjennom.

Så i den forbindelse gir jeg deg herved min topp 25-liste for sanger for deg med kjærlighetssorg.

  1. Total Eclipse of the Heart – Bonnie Tyler: Pompøs som fy, men FOR en genial tekstlinje dette er: “Once upon a time I was falling in love/Now I’m only falling apart”
  2. Nothing Compares 2 U – Sinnead O’Connor: For en fantastisk beskrivelse av kjærlighetssorg denne teksten er. Hildrande du
  3. Set Fire to the Rain – Adele: Mange vil nok velge “Rollin in the Deep,” men denne er langt mer hjerteskjærende for en med kjærlighetssorg
  4. Dancing on My Own – Robyn: Snakk om å oppsummere følelsen av tap og smerte. Både i tekst og melodi
  5. Someobdy That I Used to Know – Gotye: Enhit-underet Gotye, med en strålende tekst hvor han også lar motparten få komme til motmæle mot sutringen
  6. Linger – The Cranberries: En sang om hvordan man ofte ikke ønsker å komme seg videre. Selvmedlidenhet er attraktivt
  7. You Ougtha Know – Alanis Morisette: “Another woman in dire need of ice cream” sa Sheldon Cooper. En tekst og framføring som drypper av bitterhet
  8. Love Will Tear Us Apart – Joy Division: Bandets mest kjente låt, men du verden så bra den er
  9. I Don’t Know What You Want But I Can’t Give it Anymore – Pet Shop Boys: Tittelen sier vel egentlig alt. PSB med sedvanlig popmagi
  10. Make Me Happy – Christel Alsos: En sang om hvordan lykke plutselig ikke er det lenger. Denne burde bli en storhit
  11. Samantha – Margaret Berger: Det er alltid bra å ha gode venner når man går gjennom kjærlighetssorg
  12. The Day Before You Came – ABBA: Hildrande du for en melodi og arrangement. Bandets svanesang og noe av det beste de har gjort
  13. When Doves Cry – Prince: Å legge skylden på far og mor er kanskje å dra den litt langt, men hjelpes for en bra tekst og fengende melodi
  14. Hey, That’s No Way to Say Goodbye – Leonard Cohen: Tittelen på gode gamle Lennys låt er nok noe mange har følt på
  15. Go Your Own Way – Fleetwood Mac: Å skrive en låt om ex-en som fortsatt er i samme band som deg tar baller (eller lite fintfølelse)
  16. I’m Still Standing – Elton John: Mye dårlig er sagt om Eltons 80-tallsperiode, men den har sine store øyeblikk også
  17. That Was Yesterday – Foreigner: Jada, jeg lar all cred fly ut av vinduet her, men teksten oppsummerer ting bra, synes nu jeg da
  18. What’s On Your Mind – Madrugada: Bitterheten er til å ta og føle på her. Fantastisk låt
  19. Carte Blanche – Michael Cretu: En tekst av Richard-Palmer James, som også skrev tekster for King Crimson, om det å starte på nytt
  20. Do You Remember – Ane Brun: Strålende låt, med tekst om å huske tilbake til den tiden da begge partene visste at den andre bare ønsket deg vel
  21. Everybody Hurts – REM: Husk at smerten går over, og at alle går gjennom det. Bruk vennene dine som støtte!
  22. Everybody’s gotta learn sometime – The Korgis: En skulle tro det, skulle en ikke?
  23. Wild is the Wind – Bon Jovi: Kanskje ikke den Bon Jovi-låten du hadde forventet? Men hør teksten, og den fantastiske introen
  24. Ask the Mountains – Vangelis: Stina Nordenstam på vokal om at det er over og at du ikke må følge etter mer. Så sårt, skjønt og vakkert
  25. Owner of a Lonely Heart – Yes: I tider som disse tenker du at du aldri skal utsette deg for dette igjen. Da er det bedre å være ensom. Jeg levde etter det mantraet i 11 år…

Har du andre forslag? Noe du synes burde fjernes? Noen trøstens ord? Fyr løs i kommentarfeltet.

Her er spillelisten i Spotify:

Leave a Comment

Filed under Personlig

Ekstremister på alle sider?

REDIGERT: Etter at jeg hadde publisert denne bloggposten gikk Sylvi Listhaug ut og tok avstand fra de rasistiske gruppene som støtter henne. Jeg her derfor redigert teksten for å få med dette.
I 2006 satte Jonas Gahr Støre likehetstrekk mellom de som lagde karikaturer og de om begikk terror på grunn av dem. Han sa at debatten var ført av ekstremister på begge sider. På toppen av det hele ga han redaktør i avisen Dagen regelrett skylden for nedbrenning av den norske ambassaden Damaskus, fordi avisen hadde trykket karikaturene. Det førte til drapstrusler og at redaktøren måtte få døgnkontinuerlig politibeskyttelse.
 
Han gikk også ut og sa at norske myndigheter ikke støttet trykking av slike karikaturer, og han mente at trykkingen av dem ikke var innenfor ytringsfrihetens grenser. Han beklagde til og med over for islamske diktaturer at avisen hadde trykket dem.
 
Smak på dette. Det er uhyrlig at en utenriksminister kunne bryte ut av seg noe sånn. Han burde rett og slett gått av, men dette kravet kom aldri. Ikke bare mente han det da, han mener det samme fremdeles. Senest i et leserbrev i Aftenposten i 2016, selv om han i dette innlegget sier at han ikke sammenlignet de som bedrev vold og de som tegnet tegninger. Det var mange debattanter, inkludert Knut Olav Åmås, uenig med ham i.
 
Burde han gått av? Jeg mener det. Vi kan ikke ha en minister med slike holdninger i et demokratisk land. Likevel kom aldri dette kravet, og kritikken mot hans utsagn var høvelig lav. Personlig var jeg en av de som mistet mye respekt for ham etter dette.
 
Så har vi Listhaug, antagelig en av de mest kontroversielle ministrene Norge noensinne har hatt. Hvorfor krever folk at Listhaug må gå, når Støre ikke fikk samme kravet mot seg? Folk jeg har diskutert litt med de siste døgnene har én forklaring: Hvem som må gå eller ikke etter å ha kommet med uheldig budskap koker ned til én viktig ting i politikken: Om vi liker dem eller ikke.
 
Vi vet alle hvordan reaksjonene ville vært om hun hadde sagt og ment det Støre sa, så de har et poeng. Men det er heller ikke så enkelt. Og her er hvorfor:
Listhaugs liste over slike, såkalte tabber, er mye lengre enn Støres. Uheldige utsagn som går på tvers av hvordan et demokrati skal fungere er det mange av fra Facebook-siden hennes.
 
Dersom Støre hadde mottatt blomster fra Facebook-grupper som hver dag poster at navngitte norske politikere burde drepes, ville han tatt avstand fra dem. Listhaug gjør ikke dette. Hun sier heller ikke rett ut at hun støtter dem, men hun vet at store deler av velgermassen hennes ville blitt støtt om hun diskrediterte dem. Kynisk nok, holder hun derfor kjeft.
 
Å stille opp i media for å vise blomsterhavet hun har fått fra disse nazi- og rasistgruppene er så smakløst at det er vanskelig å finne ord. Så kan en jo spørre seg hvorfor media ikke boikottet denne fotoseansen når Listhaug dikterte media på en måte som media vanligvis ikke finner seg i…
 
Det stemmer også at Ap tidligere har støttet et forslag fra Regjeringen om å frata fremmedkrigere statsborgerskapet. Men det som er nytt nå er at Listhaug ville at dette skulle kunne bestemmes uten at det var innom norske domstoler. Merk dere det! Dette er på tvers av all anstendighet når det kommer til hvordan vi behandler mennesker i det demokrati. Et land der Regjeringen overtar jobben til domstolene er sånn som skjer i land vi ikke liker å sammenligne oss med.
 
Og nei, Ap har ikke dratt 22. juli-kortet i tide og utide. Det er deres politiske motstandere som drar dette kortet. Men når Facebooksiden til en minister påstår at Ap setter terroristers rettigheter foran nordmenns rettigheter, så er det et ekstra følsomt spark når man vet hva som skjedde.
Samtidig begynner reaksjonene å gå over alle støvleskaft. I dag leste jeg på Twitter at folk sender sinte meldinger til Interflora fordi de leverte blomstene til Listhaug, siden de kom fra nazister. Sånn er smålig tøys.
 
Da er det viktigere å reagere på at disse folkene som poster på disse Facebook-sidene som støtter Listaug, ringer Utøya-ofre og sier de burde dødd på øya. Disse folkene har stemmerett, og med Listhaug har de fått sin heltinne som de mener kjemper deres kamp. Heldigvis har hun nå gått ut og sagt at hun ikke støtter disse gruppene, og ikke vil ha deres støtte. Bra !Det burde alle gjøre!

Leave a Comment

Filed under Meninger

10 beste album i 2017

De siste ukene har du vel sett dem. Alle disse listene hvor vi kultur- og musikkjournalister skriver lister over årets beste album og beste låter, gjerne med ulike lister på utenlandske og norske artister. Felles for listene er at du gjerne kun har hørt om to av de ti utgivelsene som er på listen. Her er de ti beste utgivelsene for meg i 2017. Håper du kan få noen gode tips

10. Kristoffer Lo – Anthedonia

Kristoffer LoKristoffer Lo er/var med i Highasakite. Akkurat som hans forrige soloalbum, The Black Meat, er Anthedonia improvisert fram over en dag og spilt inn veldig spontant. Denne gangen i studio i USA under Highasakites turne der, mens forrige var spilt inn på et fyr under en storm. Slike detaljer gjør at det blir en ekstra dimensjon over det Lo gjør.

Jeg erklærte i min anmeldelse platen som pensum for alle som er fan av eksperimentell elektronika, krautrock, analog synthusikk fra 70-tallet og dronerock.

9.  Steve Hackett – Night Siren

Tidligere Genesis-gitarist Steve Hackett har et trofast og stort nok publikum til at han kan gjøre som han vil. Men hadde det vært mer rettferdighet i verden ville navnet hans vært oppe på himmelen med gitarhelter som Santana, Clapton og Van Halen. Det er også låter her som disse herrene ville gitt høyrearmen sin for. Bare hør på flamencospillingen på Anything But Love og deretter det fengende refrenget.

Om du ikke er kjent med Hacketts musikalske verden er The Night Siren et strålende startpunkt, skrev jeg i min anmeldelse.

8. Espen Kraft – Those Days

Se for deg at musikken til Pet Shop Boys, OMD, Jan Hammer, Psychedelic Furs, Tears for Fears, Prefab Sprout, ABC og New Order havnet til sengs med M83 og Daft Punk. Ser du det for deg nå? Ok.

Resultatet av denne orgien ville nemlig blitt et barn kalt Those Days. Dette avkommet ville hatt en blanding av hårfargene, stemmene, øyenfargene og kroppsbygningen til nevnte artister. 80-tallsfesten din er reddet! Norsk debutalbum viser hvordan det ble gjort – og skal gjøres!

7. Danko Jones – Wild Cat

Danko JonesMusikken kunne like gjerne kommet ut på 70-tallet som i dag, det er tidløs rock vi snakker om. En dæsj Kiss (som Danko Jones er storfan av) i Sucess in Bed, litt Thin Lizzy i You Are My Woman og en klype Motorhead i Let’s Start Dancing, som så krydres med Ramones og den slags. Når du blander alt det begynner å få en anelse av hva vi snakker om her.

Om du trenger en vorspielplate før du gjør byens rockeklubber utrygge har du den her. Dypt er det ikke, men det er også poenget, skrev jeg.

6. Depeche Mode – Spirit

Spirit er platen hvor du kan si «dette er den beste de har gitt ut siden Songs of Faith and Devotion» og mene det. Greit nok, den er ikke helt oppe der med Some Great RewardMusic for the Masses og Black Celebration. Men gud hjelpe så godt det er å høre et inspirert Depeche Mode igjen. Jeg jublet i min anmeldelse.

5. Motorpsycho – The Tower

Tre tiår og bandet går aldri tom for fantastisk musikk. Årets album var et helt strålende progrock, og selv om enkelte savner tiden da Motorpsycho spilte enklere og mer rett-fram-rock applauderer jeg deres konstante musikalske utvikling. Selv coveret til LP-en var et overflødighetshorn av stilig design og kreativitet.

4. Ola Kvernberg – Steamdome

Lokal gutt fra Romsdal, hvor jeg bor, som bare vokser og vokser som komponist, musikk og bandleder. En perkusjonsdrevet plate basert på bestillingsverket han lagde for Moldejazz i 2016, og som inneholder jazz, fusion, rock og prog i en helt fantastisk blanding. Vi diskuterte platen i mitt intervju med Kvernberg.

3. Roger Waters – Is this the Life We Really Want

Sint, vakker og sår, selv etter et kvart århundre. Roger Waters viser at han fortsatt har et budskap, og det er at verden er fæl, akkompagnert av sår og vakker musikk, med masse lydeffekter. Som jeg skrev i min anmeldelse:  “Etter nå å ha lyttet til Is this the Life We Really Want et tjuetalls ganger må jeg si at jeg finner det vanskelig å tro at Waters ikke også hadde melodisk teft. Joda, hans tidligere soloutgivelser er ikke noe jeg hører særlig på, men skrive melodier, det kan han!”

2. Sondre Lerche – Pleasure

Sondre LercheHohoi! For et fyrverkeri av en plate. Jeg så Lerche live flere ganger i 2017 og kombinasjonen av hans konserter og denne platen gjør at jeg er overbevist om at mannen som under Raumarock sa “Sondre er Norges Prince!” har rett. Jeg diskuterte platen med Lerche før den var kommet ut i et fint intervju i januar i fjor. På den tiden var kun singelen Watching You kommet ut og den forberedte meg ikke for lekenheten som platen hadde. Låter som Violent Game viser at Lerche eksperimenterer og leker, og inviterer deg med inn på lekerommet. Og jeg er glad for at han gjør det.

1. Mike Oldfield – Return to Ommadawn

Ommadawn var tredje albumet til Mike Oldfield, utgitt i 1975. Mange anser dette som hans musikalske mesterverk, noe Oldfield selv vet. Så han bestemte seg å vende tilbake til det. Men dette eret helt nytt album med ny musikk som selv om det ikke når helt opp til gamle høyder, står veldig bra på egen hånd. Og selvsagt med Oldfields umiskjennelig vakre gitarlyd. Liker, som jeg skrev i min anmeldelse.

Leave a Comment

Filed under Meninger

Det var 2017

1. Gjorde du noe i 2017 som du aldri har gjort før?
Jeg inngikk en sluttpakke med min forrige arbeidsgiver som hadde vært min faste dagjobb fra 2011 og fram til jeg ble permittert i 2016. Det har jeg aldri gjort før. Og jeg er nå 100% frilanser, uten en dagjobb som venter etter at permitteringen er over.

2. Holdt du nyttårsforsettene, og har du laget noen nye for i år?
Når man ikke har noen nyttårsforsetter kan man bare forsette som før. Ha!

Calvin and Hobbes about New Year resolutions

(C) Bill Watterson

3. Var det noen som står deg nær som fødte?
Jeg hadde en del venner som plutselig bestemte seg for å skaffe seg noen atpåklatter som de ikke vil få ut av huset før de nærmer seg pensjonsalder. Skjønner ikke hvorfor folk vil seg selv sånn, men så lenge barnet er ønsket og blir elsket må de nå bare styre på.

4. Døde det noen som stod deg nær?
Ikke i nær familie, men folk jeg kjente godt, ja. En må vel bare bli enda mer vant med det i årene framover.

5. Hvilke land besøkte du?
USA, England, Polen, Nederland, Belgia og Østerrike.

6. Hva vil du ha mer av i 2017 som du fikk for lite av i 2016?
Tid med kjæresten. Det er tungt å bo i hver sitt land. På den annen side: Vi slipper hverdagene, og det er jo de som virkelig tar livet av et forhold.

7. Hvilke datoer fra 2017 vil du aldri glemme?
9. juli. Det var da 12 år med singleliv var over. Det skjedde under en helg i Gdansk jeg ikke kunne planlagt bedre. Med Jean-Michel Jarre som wingman.

8. Hva var din største bragd?
At jeg klarte å livnære meg som frilanser mens jeg var permittert. Og at jeg fikk intervjuet Neil deGrasse Tyson, Brian Cox, Jean-Michel Jarre, Ane Brun og Steve Vai i løpet av en og  samme uke. Og at jeg endelig fikk intervjue, treffe og fotografere Kari Bremnes!

Kari Bremnes

9. Hva var din største nedtur?
At en del jobber jeg virkelig ønsket, og til og med kom på intervju til, ikke ble mine. Og at jeg ikke fikk dratt til Andøya på ferie. Jeg hadde ikke ferie i det hele tatt, annet enn en og annen dag inne i mellom.

10. Ble du skadet eller syk i løpet av året?
Jeg ble sykehusinnlagt i august med intense magesmerter og ble lagt på nesten-isolat da de ikke fant ut hva det var. Men da har jeg vært på alle sykehus i fylket, for dette var i Ålesund.

11. Hva var ditt beste kjøp?
Min splitter nye Lenovo Yoga 720 laptop! Den er så kjapp og bra!

12. Hvem sin oppførsel burde feires?
I år som alle andre år: Alle som står opp mot religiøs dumskap og overtro, og de som på tross av hva det koster dem personlig fortsetter å kjempe den gode kampen.

13. Hvem sin oppførsel gjør deg opprørt eller deprimert?
Trump. Pastor Hanvold. En del media som ukritisk skriver dustete reportasjer om healere og andre sjarlataner uten en gang å sjekke opp påstander om at intervjuobjektet har fått lamme folk til å gå.

14. Hva gikk det meste av pengene dine til?
Leiligheten, lånet betales ikke ned av seg selv. Ellers mat, utstyr, klær, turer, konserter, musikk, film, bøker, tegneserier og ny PC.

15. Hva gjorde deg skikkelig, skikkelig, skikkelig oppstemt?
Sjærsten!

16. Hvilke sanger vil for alltid minne deg om 2017?
Glæm ikkje – Kari Bremnes
Don’t Kill My Vibe – Sigrid
Up All Night – The War on Drugs

17. Sammenlignet med året før, er du:
a) Tristere eller lykkeligere? Lykkeligere
b) Tynnere eller tykkere? Det samme
c) Rikere eller fattigere? Fattigere

Nordlys over Molde

18. Hva skulle du ønske du hadde gjort mer av?
Tatt litt flere kurs enn jeg rakk.

19. Hva skulle du ønske du hadde gjort mindre av?
Diskutere på nett. Skal forsøke å trappe enda mer ned.

20. Hvordan skal du tilbringe julen?
Jeg håper at jeg og mitt hjertes utkårede feirer sammen i Molde.

21. Forelsket du deg i 2017?
Ja. Og vi ble sammen!

22. Hvor mange one night stands?
Det var noen som gikk over mer enn enn natt, men 2-3.

23. Hva var ditt favorittprogram på TV?
Stranger Things, og jeg har ikke en gang begynt på sesong 2. NRK har også en rekke dokumentarer som er dritbra.

24. Hater du noen du ikke hatet på samme tid i fjor
Jeg hater vel egentlig ingen. Men pastor Jan Hanvold er høvelig høyt på listen.

25. Hva var den beste boken du leste?
En biografi om George Lucas. Mye galt er sagt om Star Wars Episode I-III, men gang i tiden var han en særdeles dyktig filmskaper. Og hans innflytelse på filmverdenen er enorm!

26. Hva var ditt beste musikalske funn?
The War on Drugs, hvis plater jeg aldri hadde hørt før. Vandret inn i en platebutikk hvor de spilte årets plate, og jeg falt for den med en gang.

27. Hva ville du ha, som du fikk?
Interessante og kule opplevelser og masse festivaler, konserter og muligheten til å ta masse bra bilder.

28. Hva ville du ha, som du ikke fikk?
Knær som ikke lenger var vonde. Sommerferie på Andøya.

29. Favorittfilm i 2017?
Star Wars Episode 8: The Last Jedi

30. Hva gjorde du på bursdagen din, og hvor gammel ble du?
Jeg fylte 45. På dagen var jeg på jobb hos en kunde og fikk tilbudet om sluttpakke fra min tidligere arbeidsgiver mens jeg satt og kodet på kundens løsninger. På kvelden var jeg nok bare hjemme.

31. Nevn en ting som ville gjort året mye bedre
Å ha fått tatt seg en tur til Andøya.

32. Beskriv ditt motekonsept for 2017
Et lite øyeblikk. Jeg må slå opp i fremmedordboken på M…

Darth Maul

33. Hva holdt deg fra å bli gal?
Tror man må være litt gal for å gå 100% frilans med alt det innebærer.

34. Hvilken kjendis eller offentlig person svermet du mest for?
Kari Bremnes. For å sitere min venns kone: “Kari Bremnes er en dame som vi kjærester synes det er helt ok at mannen vår svermer for. Full forståelse!”

35. Hvilken politisk sak engasjerte deg mest?
Flyktningekrisen, rasisme og digitale strømmålere.

36. Hvem savnet du mest?
Min sønn, som for tiden er på et års utvekslingsprogram ved en skole i Idaho i USA. Flyttet hjemmefra et år før tiden.

37. Hvem var den beste nye personen du møtte?
Sjærsten min!

38. Hva var det viktigste du lærte i 2017?
Ta sjanser og utfordre deg selv om sjansen kommer. Kan hende du dummer deg ut, men det er også det verste som kan skje.

39. Sangtekst som oppsummerer året ditt?
Glem ikkje de dagan som e lett
La dem ikkje bare fly i fra deg
Sånn at alle tunge står igjen
Og du trur at bare de vil ha deg

 

Leave a Comment

Filed under Personlig

Politisk demotivasjon gir blank stemme

Denne valgkampen har bare vært så utrolig lite inspirerende. Faktum er at den har vært så intetsigende og kjedelig at jeg blir ikke overrasket om vi setter rekord i antall hjemmesittere i år.
 
Vi i media skal ta vår skyld her. NRK disker opp med patetisk og umorsom underholdning på valgsendingene i stedet for å gjøre som TV2 gjør i sine valgsendinger: Presenterer politikk. Riksmedia spør Siv Jensen om hennes seksuelle legning. VG slår opp at en politiker har plassert ungen sin i den barnehagen han fikk plass i, fordi den er privateid (PS, VG! Høyre-politikere stiller kandidater til fylkeskommunen til tross for at de vil legge ned hele fylkeskommunen).
 
I tillegg viser media gang etter gang at beskyldningene om fake news ikke er helt att ut av luften. Denne uken diktet Aftonbladet opp (evt diktet en av kildene til Aftonbladet det opp) at noen fra den norske Regjeringen hadde ringt og advart svenskene om Listhaugs besøk. Vi i norsk media spredte dette ukritisk videre, og Listhaugs politsike motstandere, som vanligvis er så skeptiske til det nyhetene presenterer om svenske tilstander, spredte det som sannhet.
Kort sagt: Det har vært for mye bajas og tull fra journalister og mediehus. Joda, de politiske kommentatorene er der, og det er noen lysglimt inne i mellom (og da tenker jeg ikke på Lysglimt i Alliansen, selv om han også, dessverre dukker opp). Men stort sett har de like liten peiling på utfall og meningsmålinger som du og jeg. Det er bare synsing.
 
Hva med i stedet presentere politikerne og deres budskap? Spørre dem om hva de egnentlig står for og mener? Stoppe dem hver gang de heller vil rakke ned på andres politikk i stedet for å snakke om sin egen? Dessverre gjør ikke politikerne det lett for seg selv her.
 
I stedet for å presentere seg selv og sin egen politikk, har politikerne i stedet vært mer opptatte av å angripe sine politiske motstandere, helst på personnivå. Det virker som at enkelte politikere, og politisk aktive, på venstresiden ikke har hatt en god dag uten at de kan fortelle omverden for et forferdelig menneske Listhaug er.
 
Ikke misforstå meg, det er mye vi kan ta Listhaug på. Hennes helt uhyrlige påstand om at menneskerettighetene forhindrer henne i å beskytte Norges innbyggere skal ikke få stå uimotsagt, men her er scoopet: ANGRIP SAKEN, OG IKKE HENNE! Fortell hvorfor det hun mener og sier er feil, i stedet for å angripe henne som person. Det eneste man oppnår med det er at hun får enda flere som stemmer på henne, og gjett om hun vet dette!
 
Politikerne sier: «Les partiprogrammet vårt, så ser du hva vi står for» Mon det. Venstre vil støtte FrP i en regjering. Ut fra partiprogrammet deres finner jeg det svært merkelig, da det går på kant med svært mye av det FrP står for. Men Høyre er i regjering med et parti som også går på kant med mye av det Høyre påstår de står for som parti. SV ble tilnærmet utradert blant velgerne da de satt i regjering sist fordi de gikk så på kant med sine verdier og prinsipper. Jeg tror en av grunnene til at MDG har gjort det så bra er at de kapret en haug desillusjonerte SV-velgere.
 
Så hvilket signal sender det til velgerne at stemmene deres fører til noe helt annet enn det de ble forespeilet? Jo, politikerne sier rett ut at de ser ingen grunn til å følge verken partiprogram, eller det å fullføre sin valgløfter. Er det å vente at vi ikke klarer å engasjere flere til å stemme når både politikere og media oppfører seg på denne måten? Spesielt tenker jeg her på ungdommen (tenk på barna!)
 
«Finn partiet du er minst uenig med» er det også noen som sier. Men hva om de tingene det partiet står for, som du er uenig i, er av en såpass viktighetsgrad for deg at du bare ikke kan stemme på dem? Eller hva om partiet har skuffet deg sånn i siste periode at du vil rett og slett straffe dem?
 
Det sies at vi får de politikerne vi fortjener. Jeg vil vri på det: Du bør bare stemme på de politikerne som fortjener det. Ingen av de som stiller til valg, som jeg kan stemme på, fortjener min stemme i år. Jeg stemmer derfor blankt i år, for å markere min misnøye, og for å sende et signal om at politikerne må ta seg sammen.
 
Når jeg forteller folk at jeg skal stemme blankt mener de at da har jeg ikke rett til å uttale meg, noe som selvsagt bare er tøys. Det er som å si at de som stemte FrP og Høyre for fire år siden ikke har hatt lov til å klage, for de fikk det jo som de ville. Og hvor lenge skulle jeg ikke ha lov til å uttale meg? De fire neste årene til neste valg?
 
Et valg er bare et valg. Det er ikke demokrati. Det kommer flere valg og nye kandidater. I et demokrati kan du selv bestemme hva du vil engasjere deg i. Og du kan selv bestemme om de som stiller til valg er verdige til å få din stemme. I tillegg er det MANGE måter du kan engasjere deg demokratisk på, enn å bare delta i valg. De som kjenner meg vet at jeg gjør det, på svært mange måter. Og jeg VET hvor jeg står politisk, problemet er bare at ingen av de partiene og kandidatene som stiller til valg står der.
 
Så min stemme vil bli hørt. Valg eller ikke valg. Men til neste valg må vi ta oss sammen. La oss heller diskutere de viktige tingene, i stedet for det idiotiske pjattet som årets valgkamp har dreid seg om. Sysselsetting, verdiskaping, distriktspolitikk og miljø har druknet i idioti og nedrakking på politiske motstandere. Vi kan bedre, folkens!

Leave a Comment

Filed under Kåseri, Meninger, Personlig