Category Archives: Meninger

Ekstremister på alle sider?

REDIGERT: Etter at jeg hadde publisert denne bloggposten gikk Sylvi Listhaug ut og tok avstand fra de rasistiske gruppene som støtter henne. Jeg her derfor redigert teksten for å få med dette.
I 2006 satte Jonas Gahr Støre likehetstrekk mellom de som lagde karikaturer og de om begikk terror på grunn av dem. Han sa at debatten var ført av ekstremister på begge sider. På toppen av det hele ga han redaktør i avisen Dagen regelrett skylden for nedbrenning av den norske ambassaden Damaskus, fordi avisen hadde trykket karikaturene. Det førte til drapstrusler og at redaktøren måtte få døgnkontinuerlig politibeskyttelse.
 
Han gikk også ut og sa at norske myndigheter ikke støttet trykking av slike karikaturer, og han mente at trykkingen av dem ikke var innenfor ytringsfrihetens grenser. Han beklagde til og med over for islamske diktaturer at avisen hadde trykket dem.
 
Smak på dette. Det er uhyrlig at en utenriksminister kunne bryte ut av seg noe sånn. Han burde rett og slett gått av, men dette kravet kom aldri. Ikke bare mente han det da, han mener det samme fremdeles. Senest i et leserbrev i Aftenposten i 2016, selv om han i dette innlegget sier at han ikke sammenlignet de som bedrev vold og de som tegnet tegninger. Det var mange debattanter, inkludert Knut Olav Åmås, uenig med ham i.
 
Burde han gått av? Jeg mener det. Vi kan ikke ha en minister med slike holdninger i et demokratisk land. Likevel kom aldri dette kravet, og kritikken mot hans utsagn var høvelig lav. Personlig var jeg en av de som mistet mye respekt for ham etter dette.
 
Så har vi Listhaug, antagelig en av de mest kontroversielle ministrene Norge noensinne har hatt. Hvorfor krever folk at Listhaug må gå, når Støre ikke fikk samme kravet mot seg? Folk jeg har diskutert litt med de siste døgnene har én forklaring: Hvem som må gå eller ikke etter å ha kommet med uheldig budskap koker ned til én viktig ting i politikken: Om vi liker dem eller ikke.
 
Vi vet alle hvordan reaksjonene ville vært om hun hadde sagt og ment det Støre sa, så de har et poeng. Men det er heller ikke så enkelt. Og her er hvorfor:
Listhaugs liste over slike, såkalte tabber, er mye lengre enn Støres. Uheldige utsagn som går på tvers av hvordan et demokrati skal fungere er det mange av fra Facebook-siden hennes.
 
Dersom Støre hadde mottatt blomster fra Facebook-grupper som hver dag poster at navngitte norske politikere burde drepes, ville han tatt avstand fra dem. Listhaug gjør ikke dette. Hun sier heller ikke rett ut at hun støtter dem, men hun vet at store deler av velgermassen hennes ville blitt støtt om hun diskrediterte dem. Kynisk nok, holder hun derfor kjeft.
 
Å stille opp i media for å vise blomsterhavet hun har fått fra disse nazi- og rasistgruppene er så smakløst at det er vanskelig å finne ord. Så kan en jo spørre seg hvorfor media ikke boikottet denne fotoseansen når Listhaug dikterte media på en måte som media vanligvis ikke finner seg i…
 
Det stemmer også at Ap tidligere har støttet et forslag fra Regjeringen om å frata fremmedkrigere statsborgerskapet. Men det som er nytt nå er at Listhaug ville at dette skulle kunne bestemmes uten at det var innom norske domstoler. Merk dere det! Dette er på tvers av all anstendighet når det kommer til hvordan vi behandler mennesker i det demokrati. Et land der Regjeringen overtar jobben til domstolene er sånn som skjer i land vi ikke liker å sammenligne oss med.
 
Og nei, Ap har ikke dratt 22. juli-kortet i tide og utide. Det er deres politiske motstandere som drar dette kortet. Men når Facebooksiden til en minister påstår at Ap setter terroristers rettigheter foran nordmenns rettigheter, så er det et ekstra følsomt spark når man vet hva som skjedde.
Samtidig begynner reaksjonene å gå over alle støvleskaft. I dag leste jeg på Twitter at folk sender sinte meldinger til Interflora fordi de leverte blomstene til Listhaug, siden de kom fra nazister. Sånn er smålig tøys.
 
Da er det viktigere å reagere på at disse folkene som poster på disse Facebook-sidene som støtter Listaug, ringer Utøya-ofre og sier de burde dødd på øya. Disse folkene har stemmerett, og med Listhaug har de fått sin heltinne som de mener kjemper deres kamp. Heldigvis har hun nå gått ut og sagt at hun ikke støtter disse gruppene, og ikke vil ha deres støtte. Bra !Det burde alle gjøre!

Leave a Comment

Filed under Meninger

10 beste album i 2017

De siste ukene har du vel sett dem. Alle disse listene hvor vi kultur- og musikkjournalister skriver lister over årets beste album og beste låter, gjerne med ulike lister på utenlandske og norske artister. Felles for listene er at du gjerne kun har hørt om to av de ti utgivelsene som er på listen. Her er de ti beste utgivelsene for meg i 2017. Håper du kan få noen gode tips

10. Kristoffer Lo – Anthedonia

Kristoffer LoKristoffer Lo er/var med i Highasakite. Akkurat som hans forrige soloalbum, The Black Meat, er Anthedonia improvisert fram over en dag og spilt inn veldig spontant. Denne gangen i studio i USA under Highasakites turne der, mens forrige var spilt inn på et fyr under en storm. Slike detaljer gjør at det blir en ekstra dimensjon over det Lo gjør.

Jeg erklærte i min anmeldelse platen som pensum for alle som er fan av eksperimentell elektronika, krautrock, analog synthusikk fra 70-tallet og dronerock.

9.  Steve Hackett – Night Siren

Tidligere Genesis-gitarist Steve Hackett har et trofast og stort nok publikum til at han kan gjøre som han vil. Men hadde det vært mer rettferdighet i verden ville navnet hans vært oppe på himmelen med gitarhelter som Santana, Clapton og Van Halen. Det er også låter her som disse herrene ville gitt høyrearmen sin for. Bare hør på flamencospillingen på Anything But Love og deretter det fengende refrenget.

Om du ikke er kjent med Hacketts musikalske verden er The Night Siren et strålende startpunkt, skrev jeg i min anmeldelse.

8. Espen Kraft – Those Days

Se for deg at musikken til Pet Shop Boys, OMD, Jan Hammer, Psychedelic Furs, Tears for Fears, Prefab Sprout, ABC og New Order havnet til sengs med M83 og Daft Punk. Ser du det for deg nå? Ok.

Resultatet av denne orgien ville nemlig blitt et barn kalt Those Days. Dette avkommet ville hatt en blanding av hårfargene, stemmene, øyenfargene og kroppsbygningen til nevnte artister. 80-tallsfesten din er reddet! Norsk debutalbum viser hvordan det ble gjort – og skal gjøres!

7. Danko Jones – Wild Cat

Danko JonesMusikken kunne like gjerne kommet ut på 70-tallet som i dag, det er tidløs rock vi snakker om. En dæsj Kiss (som Danko Jones er storfan av) i Sucess in Bed, litt Thin Lizzy i You Are My Woman og en klype Motorhead i Let’s Start Dancing, som så krydres med Ramones og den slags. Når du blander alt det begynner å få en anelse av hva vi snakker om her.

Om du trenger en vorspielplate før du gjør byens rockeklubber utrygge har du den her. Dypt er det ikke, men det er også poenget, skrev jeg.

6. Depeche Mode – Spirit

Spirit er platen hvor du kan si «dette er den beste de har gitt ut siden Songs of Faith and Devotion» og mene det. Greit nok, den er ikke helt oppe der med Some Great RewardMusic for the Masses og Black Celebration. Men gud hjelpe så godt det er å høre et inspirert Depeche Mode igjen. Jeg jublet i min anmeldelse.

5. Motorpsycho – The Tower

Tre tiår og bandet går aldri tom for fantastisk musikk. Årets album var et helt strålende progrock, og selv om enkelte savner tiden da Motorpsycho spilte enklere og mer rett-fram-rock applauderer jeg deres konstante musikalske utvikling. Selv coveret til LP-en var et overflødighetshorn av stilig design og kreativitet.

4. Ola Kvernberg – Steamdome

Lokal gutt fra Romsdal, hvor jeg bor, som bare vokser og vokser som komponist, musikk og bandleder. En perkusjonsdrevet plate basert på bestillingsverket han lagde for Moldejazz i 2016, og som inneholder jazz, fusion, rock og prog i en helt fantastisk blanding. Vi diskuterte platen i mitt intervju med Kvernberg.

3. Roger Waters – Is this the Life We Really Want

Sint, vakker og sår, selv etter et kvart århundre. Roger Waters viser at han fortsatt har et budskap, og det er at verden er fæl, akkompagnert av sår og vakker musikk, med masse lydeffekter. Som jeg skrev i min anmeldelse:  “Etter nå å ha lyttet til Is this the Life We Really Want et tjuetalls ganger må jeg si at jeg finner det vanskelig å tro at Waters ikke også hadde melodisk teft. Joda, hans tidligere soloutgivelser er ikke noe jeg hører særlig på, men skrive melodier, det kan han!”

2. Sondre Lerche – Pleasure

Sondre LercheHohoi! For et fyrverkeri av en plate. Jeg så Lerche live flere ganger i 2017 og kombinasjonen av hans konserter og denne platen gjør at jeg er overbevist om at mannen som under Raumarock sa “Sondre er Norges Prince!” har rett. Jeg diskuterte platen med Lerche før den var kommet ut i et fint intervju i januar i fjor. På den tiden var kun singelen Watching You kommet ut og den forberedte meg ikke for lekenheten som platen hadde. Låter som Violent Game viser at Lerche eksperimenterer og leker, og inviterer deg med inn på lekerommet. Og jeg er glad for at han gjør det.

1. Mike Oldfield – Return to Ommadawn

Ommadawn var tredje albumet til Mike Oldfield, utgitt i 1975. Mange anser dette som hans musikalske mesterverk, noe Oldfield selv vet. Så han bestemte seg å vende tilbake til det. Men dette eret helt nytt album med ny musikk som selv om det ikke når helt opp til gamle høyder, står veldig bra på egen hånd. Og selvsagt med Oldfields umiskjennelig vakre gitarlyd. Liker, som jeg skrev i min anmeldelse.

Leave a Comment

Filed under Meninger

Politisk demotivasjon gir blank stemme

Denne valgkampen har bare vært så utrolig lite inspirerende. Faktum er at den har vært så intetsigende og kjedelig at jeg blir ikke overrasket om vi setter rekord i antall hjemmesittere i år.
 
Vi i media skal ta vår skyld her. NRK disker opp med patetisk og umorsom underholdning på valgsendingene i stedet for å gjøre som TV2 gjør i sine valgsendinger: Presenterer politikk. Riksmedia spør Siv Jensen om hennes seksuelle legning. VG slår opp at en politiker har plassert ungen sin i den barnehagen han fikk plass i, fordi den er privateid (PS, VG! Høyre-politikere stiller kandidater til fylkeskommunen til tross for at de vil legge ned hele fylkeskommunen).
 
I tillegg viser media gang etter gang at beskyldningene om fake news ikke er helt att ut av luften. Denne uken diktet Aftonbladet opp (evt diktet en av kildene til Aftonbladet det opp) at noen fra den norske Regjeringen hadde ringt og advart svenskene om Listhaugs besøk. Vi i norsk media spredte dette ukritisk videre, og Listhaugs politsike motstandere, som vanligvis er så skeptiske til det nyhetene presenterer om svenske tilstander, spredte det som sannhet.
Kort sagt: Det har vært for mye bajas og tull fra journalister og mediehus. Joda, de politiske kommentatorene er der, og det er noen lysglimt inne i mellom (og da tenker jeg ikke på Lysglimt i Alliansen, selv om han også, dessverre dukker opp). Men stort sett har de like liten peiling på utfall og meningsmålinger som du og jeg. Det er bare synsing.
 
Hva med i stedet presentere politikerne og deres budskap? Spørre dem om hva de egnentlig står for og mener? Stoppe dem hver gang de heller vil rakke ned på andres politikk i stedet for å snakke om sin egen? Dessverre gjør ikke politikerne det lett for seg selv her.
 
I stedet for å presentere seg selv og sin egen politikk, har politikerne i stedet vært mer opptatte av å angripe sine politiske motstandere, helst på personnivå. Det virker som at enkelte politikere, og politisk aktive, på venstresiden ikke har hatt en god dag uten at de kan fortelle omverden for et forferdelig menneske Listhaug er.
 
Ikke misforstå meg, det er mye vi kan ta Listhaug på. Hennes helt uhyrlige påstand om at menneskerettighetene forhindrer henne i å beskytte Norges innbyggere skal ikke få stå uimotsagt, men her er scoopet: ANGRIP SAKEN, OG IKKE HENNE! Fortell hvorfor det hun mener og sier er feil, i stedet for å angripe henne som person. Det eneste man oppnår med det er at hun får enda flere som stemmer på henne, og gjett om hun vet dette!
 
Politikerne sier: «Les partiprogrammet vårt, så ser du hva vi står for» Mon det. Venstre vil støtte FrP i en regjering. Ut fra partiprogrammet deres finner jeg det svært merkelig, da det går på kant med svært mye av det FrP står for. Men Høyre er i regjering med et parti som også går på kant med mye av det Høyre påstår de står for som parti. SV ble tilnærmet utradert blant velgerne da de satt i regjering sist fordi de gikk så på kant med sine verdier og prinsipper. Jeg tror en av grunnene til at MDG har gjort det så bra er at de kapret en haug desillusjonerte SV-velgere.
 
Så hvilket signal sender det til velgerne at stemmene deres fører til noe helt annet enn det de ble forespeilet? Jo, politikerne sier rett ut at de ser ingen grunn til å følge verken partiprogram, eller det å fullføre sin valgløfter. Er det å vente at vi ikke klarer å engasjere flere til å stemme når både politikere og media oppfører seg på denne måten? Spesielt tenker jeg her på ungdommen (tenk på barna!)
 
«Finn partiet du er minst uenig med» er det også noen som sier. Men hva om de tingene det partiet står for, som du er uenig i, er av en såpass viktighetsgrad for deg at du bare ikke kan stemme på dem? Eller hva om partiet har skuffet deg sånn i siste periode at du vil rett og slett straffe dem?
 
Det sies at vi får de politikerne vi fortjener. Jeg vil vri på det: Du bør bare stemme på de politikerne som fortjener det. Ingen av de som stiller til valg, som jeg kan stemme på, fortjener min stemme i år. Jeg stemmer derfor blankt i år, for å markere min misnøye, og for å sende et signal om at politikerne må ta seg sammen.
 
Når jeg forteller folk at jeg skal stemme blankt mener de at da har jeg ikke rett til å uttale meg, noe som selvsagt bare er tøys. Det er som å si at de som stemte FrP og Høyre for fire år siden ikke har hatt lov til å klage, for de fikk det jo som de ville. Og hvor lenge skulle jeg ikke ha lov til å uttale meg? De fire neste årene til neste valg?
 
Et valg er bare et valg. Det er ikke demokrati. Det kommer flere valg og nye kandidater. I et demokrati kan du selv bestemme hva du vil engasjere deg i. Og du kan selv bestemme om de som stiller til valg er verdige til å få din stemme. I tillegg er det MANGE måter du kan engasjere deg demokratisk på, enn å bare delta i valg. De som kjenner meg vet at jeg gjør det, på svært mange måter. Og jeg VET hvor jeg står politisk, problemet er bare at ingen av de partiene og kandidatene som stiller til valg står der.
 
Så min stemme vil bli hørt. Valg eller ikke valg. Men til neste valg må vi ta oss sammen. La oss heller diskutere de viktige tingene, i stedet for det idiotiske pjattet som årets valgkamp har dreid seg om. Sysselsetting, verdiskaping, distriktspolitikk og miljø har druknet i idioti og nedrakking på politiske motstandere. Vi kan bedre, folkens!

Leave a Comment

Filed under Kåseri, Meninger, Personlig

Fem viktige punkt fra en hvit, privilegert, vellykket, middelaldrende mann

Jeg hadde tenkt å la være i år, men vellykket folk er så følelsesstyrte og gidder ikke å sette seg inn i ting før de går amok i kommentarfelt, delinger og innsendte klager at nå må onkel Hogne trå til. Igjen.

1) Nei, Jonas Gahr Støre har ikke benyttet seg av svart arbeid. Han har betalt alt han skal. (Bonustips: Dersom Finansavisen og Nettavisen slår opp en sak samtidig, skal du være VELDIG skeptisk fram til den er bekreftet andre plasser). Dersom det kommer fram at han har blitt tipset om de dårlige forholdene, og ikke gjort noe med det, så blir det en helt annen sak. Men inntil videre HAR HAN IKKE GJORT NOE GALT!

2) Nei, man ønsker ikke Johaug noe vondt bare fordi man mener at dommen er riktig. Det betyr bare at man konstaterer at reglene også gjelder for oss selvgode nordmenn. Og du vet like godt som jeg at dersom dette var en finne eller svenske (det er ingen andre i hele verden som bryr seg om langrenn) ville reaksjonen vært: “ALT FOR MILD DOM! DE JUKSER! JÆVLER!”

3) Nei, NRK forskjellsbehandler ikke muslimer og kristne. Programmet som skal ledes av musliminnen med hijab er en dokumentar og et meningsbærende program. Altså ikke noe program hvor programlederinnen skal framstå nøytral på noen som helst måte. Så hvorfor nekte en nyhetsoppleser å ha på seg kors? Dette kan for et utrent øye være underlig. Men det å framstå uten noen som helst forutinntatthet og bindinger er utrolig viktig for en journalist. Du vil bli overrasket dersom jeg fortalte deg alt folk har forsøkt å bruke mot meg for å fortelle mine oppdragsgivere at jeg ikke er nøytral. Det er ting jeg ikke en gang hadde tenkt over. Derfor vil man gjøre alt man kan for å ikke gi kritikere noe som helst ammunisjon, uansett hvor lite det enn måtte føles for oss der og da. Og rett skal være rett: I en del tilfeller HAR jeg ikke vært uhildet nok til å dekke en sak. At kvinnen som skal lede NRK-programmet har hatt en del uheldige meninger om jøder opp gjennom årene er en helt annen diskusjon.

4) Nei, Sylvi Listhaug er ikke Hitler/Voldemort/Keiser Palpatine/King Joffrey. Og jeg begynner å bli dritlei av de som maler henne slik. Jeg er grunnleggende uenig i mye av det hun står for, men det gir meg ingen rett til å påstå at hun er ond. Det ødelegger også bare debatten. Jeg tror hun har folks beste i tankene. Det vil ikke bli noe bra samfunn, det hun ønsker, men det får vi heller forklare henne på andre måter enn å demonisere henne.

5) Jo, min mening har betydning, selv om jeg er en “middelaldrende vellykket hvit mann.” Jeg har tre ganger siste uken fått mitt kjønn, alder og hudfarge slengt tilbake i trynet. Dette er en hersketeknikk som helst folk på venstresiden bruker. Og det verste er at de skjønner ikke at DETTE ER GRUNNEN TIL AT DONALD TRUMP OG FrP FOSSER FRAM! Folk er dritlei av at denne hersketeknikken hives i ansiktet på dem. Jeg er fullstendig klar over at JEG er privilegert, men svært mange av de som avfeies på den måten er ikke det. Så om du vil ha mindre Trump-er og FrP, slutt å avfeie folk på den måten. “Jammen, tenk hvordan kvinner har blitt avfeid på bakgrunn av kjønn” er gjerne svaret på det. Det er riktig, men blir verden noe mer konstruktiv av at man skal begynne å gjøre dette med andre grupper i stedet?

Å, gud i helvete det der gjorde godt! Da har jeg tømt meg. Kom og tørk!

1 Comment

Filed under Kåseri, Meninger, Personlig

Framtidens Norge

Det var da jeg stod på skoleplassen under 17. mai-feiringen, i sol fra skyfri himmel, og så på alle folkene rundt meg som holdt på med 17. mai-aktiviteter at det slo meg.

Det var en herlig blanding av mennesker. Gamle, voksne, ungdom og barn av alle hudfarger. Det var russedresser, bunader, somaliske folkedrakter, samekofter, folk med hverdagsklær, fine drakter, menn i dress, hijaber, folk med caps, folk med hatt, noen hadde stokk og andre løp rundt.

Det var ektepar der, muslimer, kristne, jøder (ja, jeg kjenner et par av dem), samboere, homofile med regnbueflagg, homofile uten regnbueflagg, enslige, familier, besteforeldre, foreldre, barn, barnebarn, folk født i Norge og flyktninger. Kort sagt Det var en fullstendig blanding av alt du kan tenke deg av folk og bakgrunner.

Og det var da jeg tenkte: Det er dette som er Norge nå. Og det er det som kommer til å være Norge i framtiden. Her løper de alle rundt og spiser is, kaker, pølse og sjokkis. De er med i sekkeløp, potetløp, kaster på stikka, spiller fotball og basket, synger, danser og synger med til korpset. En time før dette hadde vi alle gått i tog, viftet med flagg og ropt hurra.

I all vår iver etter å definere hva som egentlig er norsk og hva som er norsk kulturarv så har vi glemt noe: Det er dette som jeg opplever i dag som er den norske kulturarven. Mye gammelt, noe nytt, mye kjent og noe ukjent. Men etter en tid blir det ukjente mer kjent, og mindre skummelt. Og så kommer noe nytt ukjent som vi så vil bli kjent med. Det er slik alle samfunn har utviklet seg.

I vinter havnet jeg i en debatt med noen om flyktninger. Til slutt formelig skrek han jeg diskuterte med mot meg: – Hvis du er så glad i disse jævla flyktningene, hvorfor åpner du ikke leiligheten din å lar noen av dem bo hos deg, dersom det er så fantastisk?!?

Jeg vil ikke kalle ham rasist. Vi griper alt for lett til det ordet i debatten. Det ville vært lett for meg å latterliggjøre ham også. Men det skal jeg ikke. For det er helt normalt å være skeptisk og engstelig overfor det ukjente. Det er det som har gjort at samfunnet har overlevd.

Men min teori, og erfaring, er at folk som utsettes for det ukjente sakte men sikkert innfinner seg med det. Og jeg er helt enig i at innvandringen avstedkommer mange utfordringer som vi må løse. I motsetning til en del andre tror jeg derimot vi kommer oss forbi disse vanskelighetene også. Men det må ikke skje på bekostning av de friheter vi har i vårt samfunn i dag.

Men tilbake til utfordringen jeg fikk slengt i trynet. Å ha flyktninger boende hos meg i ungkarsboligen min ville nok blitt upraktisk og svært vanskelig. Men jeg fant ut at jeg ville putte pengene der hvor kjeften min er, og jeg ville bidra. Så jeg meldte meg på God Nabo-prosjektet til Redd Barna. Her har jeg fått bli med sammen med en gruppe med andre som en dag i uken møter en fast familie av flyktninger.

Dette er mennesker som har måttet flykte fra alt de hadde, og som har bodd i flyktningeleir i årevis. Nå har de fått komme til Norge, og sakte men sikkert integreres de. Det er her min gruppe og jeg kommer inn i bildet. Vi har vist dem rundt i Molde, ordnet slik at de har fått begynne med fotballtrening og andre aktiviteter. Det har også blitt turer til stranden, Lekeland og andre plasser rundt i Molde for å vise dem tilbudene og hvor de finnes. Vi har også vært mellommenn- og kvinner overfor organisasjoner og klart å få svar på spørsmål og fått ordnet med transport ol.

Gleden og takknemligheten til familien er overstrømmende. Den har de både gitt oss personlig og via flyktningetjenesten i kommunen. Og de dagene jeg har vært med ungene har jeg fått bekreftet det jeg alltid har visst: Barn er barn! Uansett hvor i verden de kommer fra. La oss slutte å sette merkelapper på barn. Da vi skulle dra fra Lekeland var ungene like sure for det som enhver norsk unge ville vært.

I dag guidet jeg dem gjennom 17. mai-aktivitetene. Jeg både hjalp dem i barnetoget, samt på aktivitetene på skolen etterpå. Og det er her, når jeg står og ser på dem, løpe rundt med alle andre ungene og leke og ha det gøy, uten å måtte være utrygg, at jeg får denne oppvåkningen min.

Og da kommer jeg også på det som skjedde da vi kom til oppstillingen til barnetoget. Da klassevenninnen så dem ropte hun på en av dem og sa: – Hei, du skal stå her sammen med oss!

Dette er framtidens Norge, folkens. Og vi kommer oss gjennom det. Gratulerer med dagen, Norge!

Leave a Comment

Filed under Kåseri, Meninger, Personlig

Hva tenker du på, spør Facebook

Jo, kjære Facebook. Siden du spør. Dette er det jeg tenker på:
 
– Folk dør av å puste inn luften i Oslo. Hvorfor framstiller media saken slik da: BYRÅDET NEKTER DEG Å KJØRE BIL!!!! ?
 
– Det er mye å kritisere Listhaug for. Men å kritisere henne for en, riktignok helt idiotisk inndragelse av statsborgerskap, når et nesten samlet Storting stemte for disse reglene for 12 år siden, og dette er gjort av UD uten hennes innblanding, gjør det uriktig å rette skytset mot henne i denne saken. Med ett unntak. Se neste punkt.
 
– Når vi snakker om Listhaug. Hun sier lyving må få konsekvenser.Kan vi da forvente at disse som har løyet på asylsøknadene sine blir statsråder i framtiden? Eller er det kun løgn på pressekonferanser som fører til en slik karrierevei?
 
– Hvorfor forsvarer folk Søviknes med at “han gjorde en tabbe for MANGE år siden, det må vi kunne tilgi,” samtidig som de er klare for å hive ut godt integrerte mennesker for en tabbe de gjorde for sytten år siden?
 
– Hvorfor betaler folk for horoskop, homeopati og kostholdsprodukter som er beviselig svindel?
 
– Hvem spiser alle de blå seigmennene?
 
– Hvorfor går døren alltid gale veien?
 
– Betyr ikke det at Trump skryter av Brexit at Brexit er det verste som kunne skjedd Europa? Vi vet jo hvorfor han skryter, nå vet han at han kan få i gang skikkelig lukrative avtaler med Storbritannia i hans favør
 
– Hvorfor er ikke folk mer alarmerte over at våre friheter innskrenkes mer og mer for hver dag? Har du sett hva som foregår i Storbritannia etter Brexit? Er du klar over hvor mange som sitter der og er klare til å gi fra seg personlig frihet i “trygghetens navn?”
 
– Hvorfor sitter norske pensjonister, som ikke bare har klart å få sin egen pensjonistpakke, de har fått min, din og framtidige generasjoners pensjonistkake også, og klager over unødvendig pengebruk? Vi kommer aldri noensinne i historien til å få pensjonister som har så god råd igjen. Når jeg når pensjonistalder har vi ingen pensjonistalder. Folk må jobbe så lenge de klarer, for samfunnet har ikke råd til noe annet.
 
– Hvorfor er det slik at folk som jeg til vanlig anser som oppegående mennesker får seg til å si ting som “jeg er i mot dødsstraff, men la oss slippe ut Breivik, så løser problemet seg kjapt av seg selv og så slipper vi å bruke mer penger på ham”? Det er ikke slik et rettsamfunn fungerer. Jeg er stolt av at vi lar systemet fungere. La Breivik anke til han ikke kan anke mer. La oss vise ham, og resten av verden, at vi lever i et sivilisert samfunn hvor alle har grunnleggende rettigheter. Det er ikke slik at vi kan begynne å gjøre unntak. Hvor skulle vi sette grensen?
 
– Hvorfor fortsetter myndigheter over hele verden med forurensing og gjør ingen klimatiltak som virker, samtidig som de skal gi meg dårlig samvittighet fordi at jeg kjører bil, hater sparepærer og nytteløs resirkulering og bruker plastposer på butikken når jeg handler? Sett i gang miljøtiltak som hjelper. Det jeg gjør er et piss i havet!
 
Er det alderen som gjør at jeg blir mer og mer bekymret for framtiden? Seriøst, se hva som foregår i verden. Den har blitt et mørkere og kaldere sted, hvor myndigheter blir mer og mer autoritære, og det er en voksende del av befolkningen som lar det skje. “Gi Trump en sjanse?” Det sa de om Hitler også (beklager å hitle debatten, men de SA det!)
 
Flere enn meg som er overbevist om at tredje verdenskrig bryter ut i år? Noen mener den har begynt. Jeg snakker ikke om atomkrig (ikke enda) men jeg er overbevist om at Trump kommer til å starte en katastrofe fra Twitter-kontoen sin
 
Noen som vil gi meg en jobb?
 
Hvorfor ikke?
 
Hva med et konsulentoppdrag?
 
Hvem tror du at du er?
 
Hvem tror jeg at jeg er?
 
Hvor går jeg?
 
Hvor skal jeg?
 
Leser du fortsatt?
 
Hva heter hovedstaden i Belgia?
 
Og hvorfor tror jeg fortsatt på godheten i mennesker til tross for den dystre listen over her?
 
Kan det være fordi jeg akkurat fikk hjelp til å finne fram til å finne fram noen gamle tegninger til et legosett fra 70-tallet, som noen har
scannet og lagt ut helt gratis?
 
Vet du at det er sånne ting som det som skaper fred her i verden?
 
Hvorfor fikk jeg så inderlig lyst på vafler?
 
Det tror jeg var alt, Facebook. Hvis du ikke kommer på mer selv da

3 Comments

Filed under Kåseri, Meninger, Personlig

10 beste album i 2016

De siste ukene har du vel sett dem. Alle disse listene hvor vi kultur- og musikkjournalister skriver lister over årets beste album og beste låter, gjerne med ulike lister på utenlandske og norske artister. Felles for listene er at du gjerne kun har hørt om to av de ti utgivelsene som er på listen. Forhåpentligvis har du hørt om de fleste mine, men jeg innser, litt skuffet, at flere av platene jeg lister også er på andre skribenters beste-lister. Men her er de ti beste utgivelsene for meg i år:

Yello - Toy10. Yello – Toy

Toy var et overraskende comeback fra gamle sveitsiske helter, og hadde en fin kombinasjon av eksperimentell lekenhet og fengende spor som sender minnene tilbake til deres storhetstid på 80- og 90-tallet. Og selvsagt med den feteste produksjonen et stereoanlegg kan tåle.

9. David Bowie – Blackstar

For et sjokk det var å få dødsbudskapet, to dager etter at jeg hadde lagt denne på tallerkenen på LP-spilleren i stuen min. Ikke bare var Bowies to siste utgivelser hans sterkeste på mange år, på Blackstar hadde han ingenting å tape og lagde en til tider krevende plate en virkelig kan gå i dybden på.

8. Gojira – Magma

For et album! Oj, oj, oj som jeg spilte dette etter å ha lagt vantene på det på en platebar i Tromsø i sommer. Da jeg trengte en musikkpause under Moldejazz i sommer var det denne platen som lå på platespilleren. Et overflødighetshorn for enhver progelsker med respekt for seg selv!

7. Karpe Diem – Heisann Montebello

Karpe DiemDet er først når man ser dem live man virkelig skjønner hvorfor Karpe har den posisjonen de har. Og med bitende samfunnssatire, og en porsjon humor, kombinert med fengende melodier ga de stykkevis ut et helt album i løpet av 2016, med tilhørende musikkvideoer. Det er artig å få konseptartister i Norge også.

6. Jean-Michel Jarre – Electronica 2: The Heart of Noise

Jarres andre album på seks måneder, og det andre samarbeidsalbumet i hans Electronica-prosjekt. Kombinasjonen av Jarre, Pet Shop Boys, Hans Zimmer, Yello, Cyndi Lauper, Sebastian Tellier, The Orb, Edward Snowen(!) og en haug med andre gjorde utgivelsen svært variert og interessant. Et av de albumene jeg har hørt mest på i år og anbefales for alle, spesielt de som hadde avskrevet franskmannen.

Sivert Høyem5. Sivert Høyem – Lioness

Uansett hvor mye jeg skryter av Høyem som liveartist (han holdt en konsert i Molde i november som var sykt, sykt bra), så synes jeg ikke solokarrieren har nådd helt de samme høydene som Madrugada. Det kan jeg ikke si lenger, for herregud så mange bra låter det er på denne platen. I min anmeldelse av konserten hans på Moldejazz i 2014 skrev jeg at folk skjønner ikke helt for en standard det er på det Høyem leverer. Det står jeg ved!

4. deLillos – Peiling på seiling

Jeg havnet helt tilfeldig på releasekonserten for dette albumet da jeg var i Oslo siste helgen i oktober. Allerede da hørte jeg at låtene var sterkere enn på flere år. Og etter å ha hatt dette albumet i ørene med ujevne mellomrom de siste månedene har det bare blitt bedre og bedre. For som jeg skrev i min anmeldelse: ”Vi ville savnet deLillos om de ikke var der lenger.”

3. Highasakite – Camp Echo

Hildrande du så mye jeg har hørt på denne i år. Jeg måtte til slutt tvinge meg til å ta pause, for ikke å gå lei. Her er et utdrag fra min anmeldelse for Musikknyheter.no:

”Highasakite gjør det ikke lett for seg selv på dette albumet. Ikke misforstå meg, det er et strålende album, men det er nok hakket mer utfordrende enn det foregående. Det blir nok ingen tangering av rekorden på VG-lista.”

Jeg må kanskje spise de ordene, for 24 uker senere er en fortsatt på topp 40.

Oxygene 172. Jean-Michel Jarre – Oxygene 3

Jepp, han rakk å gi ut to album i år (tre på 15 måneder) og det siste var en andre oppfølger til Oxygene. Det er merkelig hvor mange artister som blir vitale igjen og kreative når de nærmer seg 70. De gamle er eldst, sies det, men fy flate Jarre er evigung og ga 2. desember ut et av sine sterkeste album! Merde!

1. Aurora – All My Demons Greeting Me as a Friend

At et album som er dels Lykke Li, dels Enya (hør på Home og si meg at du ikke hører Enya, I dare ya!), dels Tori Amos og dels popmusikk av ypperste merke skulle bli det albumet jeg har hørt mest på, både på vinyl og strømming, ville jeg ikke trodd deg. Sjarmen hun har på scenen bare oser av hver rille på denne platen, og ting er vakkert, fengende og rørende. Og hvem fankern elsker ikke hennes utrolige framføring på Jimmy Fallon?

Så, er du enig? Uenig? Legg gjerne igjen en kommentar.

2 Comments

Filed under Meninger

Nei, jeg trenger ingen flere digitale postkasser

digipost

Digipost? Nei, takk!

Så var dagen kommet da brevet også lå i min postkasse. DET brevet. Som så mange har snakket om. Jeg hadde egentlig glemt det. Det første jeg fikk for et par år siden, ignorerte jeg. Men nå lå konvolutten i postkassen min. Med Difis logo på seg.

 
“Difi?” tenkte jeg. “Hva er dette for noe? Hvilke mektige personer har jeg irritert nok til at de klarer å få selveste Difi til å sende meg et brev?”
 
Jeg åpnet konvolutten, og i brevet stod det at de kunne ikke se at jeg hadde valgt digital postkasse enda, og at nå begynte det å haste. Digital postkasse? Hva pokker? Jeg har jo gmail. Samt mail på jobben.
 
Men i den digitale postkassen er ting kryptert, må vite. Og så er det sikkert. Javel? Og så? Hva var poenget med å utvikle den svindyre altinn.no? Jeg trodde det var postkassen min for kommunikasjon med det offentlige.
 
Og banken min sender brevene i nettbanken. Der kommer alle kvitteringer, efakturaer og betalingsblanketter, som før kom i posten.
 
På toppen av det hele har jeg en portal hos NAV, hvor all saksgang og kommunikasjon med dem foregår. Og så har vi jo portalen for resepter. For ikke å snakke om lånekassen, selv om jeg snart er ferdig med den tjenesten da.
 
Så gi meg en eneste god grunn til at jeg skal ha enda en onlinetjeneste å forholde meg til?
 
“Du får offentlige brev dit,” sier de. Hva for noe? Med unntak av NAV og skattemyndighetene, hvor ofte får jeg offentlige brev? Jeg kan ikke huske sist jeg fikk et brev fra det offentlige som ikke ble sendt digitalt på en av de andre tjenestene.
 
“Også kan du få kvitteringer og e-fakturaer dit?” Halloooo! Så du at jeg skrev at jeg allerede har en nettbank som tar seg av alt dette? Det står et par setninger opp her. Ser du? Ok?
 
“Fysiske brev kan stjeles fra postkassen din av tyver!” Ja, men det er fullt mulig å hacke digipost også. Det krever litt mer jobb, men ting er ikke trygt og sikkert bare fordi det ligger på en server. Men jeg klarer fortsatt ikke å skjønne hvilke brev det egentlig er snakk om her.
 
“Men alle får én plass å forholde seg til, samme plassen.” Nei, for det første må du fortsatt forholde deg til de tjenestene du har i dag. For det andre var det ikke nok å utvikle en tredje offentlig portal (vi har allerede altinn og NAV). Neida, det var visstnok brudd på anbudskonkurranse (eller noe sånn). Så du har hele to valg når det gjelder din offentlige digitale…tredje portal. Nemlig E-boks og Digipost. Sistnevnte er eid av Posten, E-boks av noen i Danmark.
 
Så beklager, Difi. Dette brevet gikk rett i papirsøppelet. Men det er kanskje ikke dere, det er kanskje bare meg. Jeg vet ikke. Men jeg gidder ikke enda en offentlig portal å forholde meg til. Dere får bruke de vi har, synes jeg.

Leave a Comment

Filed under Meninger

Hva tenker du på, spør Facebook

Hva tenker du på, spør Facebook da jeg i et uoppmerksomt øyeblikk har satt nettleseren min til norsk etter en oppdatering. Jo, det skal jeg si deg:

– Jeg tenker på hva de som irriterer seg over asylstrømmen og mener vi må få folk ut skal gjøre om 20-30 år når klimaendringene gjør at havnivået stiger så mye at dagens flyktningebølge bare er en bitteliten forsmak av det som vil komme (en del av grunnen til opprøret i den arabiske verden er fordi temperaturøkningene har gjort det umulig å bo i grisgrendte strøk og folk strømmet til allerede overfylte byer)

– Jeg tenker på hva myndighetene skal gjøre når de ikke lenger kan dra “det er bare for dem å reise hjem” når hjemmet ligger under havoverflaten eller fordi olje- og miljøkrise og stridende islamistiske grupper har gjort landene deres enda mer ubeboelige

– Jeg tenker på hvordan vi som bor i Norge kommer til å reagere på at vi høyst sannsynlig må begynne mer egenbetaling enn vi gjør i dag fordi kostnadene for samfunnet blir alt for store for de gullkantede pensjonene 68-erne har skaffet seg. Og når eldrebølgen gjør at helsevesenet som allerede er overbelastet ikke kan oppfylle kravene våre. Og når vi får flyktningestrømmen på toppen

– Jeg tenker på hva vi skal gjøre om noen få år når mennesker som føler seg krenket får kranglet seg til viljen sin slik at folk ikke lenger tør å si eller uttrykke seg fordi noen kan bli lei seg og klarer å få folk sparket fra jobbene sine (ikke le av dette, på universiteter i USA og England er dette allerede en realitet)

– Jeg tenker på hva korttenkte, ikke-logiske følelsesstyrte politikere, som tenker mer på karrieren enn på folket de skal tjene, har tenkt å gjøre når det endelig også går opp for dem at økonomisk vekst ikke fortsetter for evig. For ikke å snakke om når det faktum at vi ikke kan leve av oljen for all framtid går opp for dem (noe som flere venner av meg allerede har erfart etter å ha mistet jobben og er desperat på utkikk etter ny jobb)

– Jeg tenker på hvor mange ganger jeg har hatt slike mørke tanker om framtiden, men at det på lang sikt viser seg at vi likevel har  kommet oss gjennom det. Ting går opp og ned her i verden, og en av grunnene til at vi i tusenvis av år har vært den dominerende arten på planeten er fordi vi kan når vi vil (eksempel: Vi klarte å kutte ut all bruk av ozonødeleggende gasser og fattigdommen synker kraftig på verdensbasis)

Leave a Comment

Filed under Meninger

Demokrati og valg er ikke synonymer

Jeg har i de siste dagene fleipende sagt at jeg nekter å stemme på partier som legger reklame/informasjon i postkassen min, siden jeg hater reklame og har klare skilt på postkassen min om dette (jada, jeg vet at de har lov å legge det i postkassen min likevel).

Det har avstedkommet den sedvanlige “dersom du ikke stemmer har du ingen grunn til å klage,” eller den klassiske “lar du være å stemme så vinner de du er minst enige med på det.”

Først: Mange har denne feiloppfatningen om at demokrati og valg er synonymer. Det er de ikke. Retten til å stemme er en del av et demokrati, men et valg er bare nettopp det: Et valg. De kommer flere valg. Og du har mange muligheter til å påvirke samfunnet i et demokrati. Hvordan du gjør dette er helt opp til deg. Du kan melde deg inn i uavhengige politiske organisasjoner som Amnesty (i den grad de er uavhengige da), miljøvernorganisasjoner, helseorganisasjoner, fagforeninger (men da støtter du gjerne indirekte AP) osv, osv. Du kan også fritt delta i diskusjoner og meningsutvekslinger, skrive leserbrev, blogge osv.

Noen sier også at det er stemmeplikt. Det de sier da er følgende: Dersom du ikke bryr deg om politikk, ikke har noen som helst kunnskaper om hva partiene står for, du ikke klarer å bestemme deg, eller du rett og slett ikke synes at noen av kandidatene som partiene presenterer er verdige din stemme, så skal du likevel stemme. Personer som sier dette mener tydeligvis at du bare skal gå til valglokalet og stemme helt tilfeldig, for da har du jo tross alt stemt. Det vil rett og slett være udemokratisk, og være mye verre enn å la være å stemme.

Så ja, gå gjerne gjennom partiprogrammet og finn partiet med det programmet du er minst uenig med. Problemet er bare at partiprogrammene ofte er gull og grønne skoger, og i praksis blir politikken noe helt annet enn lovet. Så det du må se på er kandidatene. Hva står de for? Stoler du på dem? Husk, dette er kandidater som partiene selv har valgt ut for deg. Du velger ikke kandidatene selv. Ok, i et lokalvalg er du litt friere til å rokere enn i stortingsvalg, men det blir likevel ikke det samme.

Så om du ikke stemmer, så har du kanskje ikke rett til å klage? Så klart du har. La oss snu dette på hodet: Alle de som i dag klager på FrP, men som likevel stemte på dem sist valg, har ikke de rett til å klage? De får jo bare det de stemte på.

Så kommer jeg til å stemme? Antagelig. Bare slutt å hive reklame i postkassen min med løgnen…beklager…partiprogrammene deres!

 

Leave a Comment

Filed under Meninger, Personlig