Category Archives: Personlig

Politisk demotivasjon gir blank stemme

Denne valgkampen har bare vært så utrolig lite inspirerende. Faktum er at den har vært så intetsigende og kjedelig at jeg blir ikke overrasket om vi setter rekord i antall hjemmesittere i år.
 
Vi i media skal ta vår skyld her. NRK disker opp med patetisk og umorsom underholdning på valgsendingene i stedet for å gjøre som TV2 gjør i sine valgsendinger: Presenterer politikk. Riksmedia spør Siv Jensen om hennes seksuelle legning. VG slår opp at en politiker har plassert ungen sin i den barnehagen han fikk plass i, fordi den er privateid (PS, VG! Høyre-politikere stiller kandidater til fylkeskommunen til tross for at de vil legge ned hele fylkeskommunen).
 
I tillegg viser media gang etter gang at beskyldningene om fake news ikke er helt att ut av luften. Denne uken diktet Aftonbladet opp (evt diktet en av kildene til Aftonbladet det opp) at noen fra den norske Regjeringen hadde ringt og advart svenskene om Listhaugs besøk. Vi i norsk media spredte dette ukritisk videre, og Listhaugs politsike motstandere, som vanligvis er så skeptiske til det nyhetene presenterer om svenske tilstander, spredte det som sannhet.
Kort sagt: Det har vært for mye bajas og tull fra journalister og mediehus. Joda, de politiske kommentatorene er der, og det er noen lysglimt inne i mellom (og da tenker jeg ikke på Lysglimt i Alliansen, selv om han også, dessverre dukker opp). Men stort sett har de like liten peiling på utfall og meningsmålinger som du og jeg. Det er bare synsing.
 
Hva med i stedet presentere politikerne og deres budskap? Spørre dem om hva de egnentlig står for og mener? Stoppe dem hver gang de heller vil rakke ned på andres politikk i stedet for å snakke om sin egen? Dessverre gjør ikke politikerne det lett for seg selv her.
 
I stedet for å presentere seg selv og sin egen politikk, har politikerne i stedet vært mer opptatte av å angripe sine politiske motstandere, helst på personnivå. Det virker som at enkelte politikere, og politisk aktive, på venstresiden ikke har hatt en god dag uten at de kan fortelle omverden for et forferdelig menneske Listhaug er.
 
Ikke misforstå meg, det er mye vi kan ta Listhaug på. Hennes helt uhyrlige påstand om at menneskerettighetene forhindrer henne i å beskytte Norges innbyggere skal ikke få stå uimotsagt, men her er scoopet: ANGRIP SAKEN, OG IKKE HENNE! Fortell hvorfor det hun mener og sier er feil, i stedet for å angripe henne som person. Det eneste man oppnår med det er at hun får enda flere som stemmer på henne, og gjett om hun vet dette!
 
Politikerne sier: «Les partiprogrammet vårt, så ser du hva vi står for» Mon det. Venstre vil støtte FrP i en regjering. Ut fra partiprogrammet deres finner jeg det svært merkelig, da det går på kant med svært mye av det FrP står for. Men Høyre er i regjering med et parti som også går på kant med mye av det Høyre påstår de står for som parti. SV ble tilnærmet utradert blant velgerne da de satt i regjering sist fordi de gikk så på kant med sine verdier og prinsipper. Jeg tror en av grunnene til at MDG har gjort det så bra er at de kapret en haug desillusjonerte SV-velgere.
 
Så hvilket signal sender det til velgerne at stemmene deres fører til noe helt annet enn det de ble forespeilet? Jo, politikerne sier rett ut at de ser ingen grunn til å følge verken partiprogram, eller det å fullføre sin valgløfter. Er det å vente at vi ikke klarer å engasjere flere til å stemme når både politikere og media oppfører seg på denne måten? Spesielt tenker jeg her på ungdommen (tenk på barna!)
 
«Finn partiet du er minst uenig med» er det også noen som sier. Men hva om de tingene det partiet står for, som du er uenig i, er av en såpass viktighetsgrad for deg at du bare ikke kan stemme på dem? Eller hva om partiet har skuffet deg sånn i siste periode at du vil rett og slett straffe dem?
 
Det sies at vi får de politikerne vi fortjener. Jeg vil vri på det: Du bør bare stemme på de politikerne som fortjener det. Ingen av de som stiller til valg, som jeg kan stemme på, fortjener min stemme i år. Jeg stemmer derfor blankt i år, for å markere min misnøye, og for å sende et signal om at politikerne må ta seg sammen.
 
Når jeg forteller folk at jeg skal stemme blankt mener de at da har jeg ikke rett til å uttale meg, noe som selvsagt bare er tøys. Det er som å si at de som stemte FrP og Høyre for fire år siden ikke har hatt lov til å klage, for de fikk det jo som de ville. Og hvor lenge skulle jeg ikke ha lov til å uttale meg? De fire neste årene til neste valg?
 
Et valg er bare et valg. Det er ikke demokrati. Det kommer flere valg og nye kandidater. I et demokrati kan du selv bestemme hva du vil engasjere deg i. Og du kan selv bestemme om de som stiller til valg er verdige til å få din stemme. I tillegg er det MANGE måter du kan engasjere deg demokratisk på, enn å bare delta i valg. De som kjenner meg vet at jeg gjør det, på svært mange måter. Og jeg VET hvor jeg står politisk, problemet er bare at ingen av de partiene og kandidatene som stiller til valg står der.
 
Så min stemme vil bli hørt. Valg eller ikke valg. Men til neste valg må vi ta oss sammen. La oss heller diskutere de viktige tingene, i stedet for det idiotiske pjattet som årets valgkamp har dreid seg om. Sysselsetting, verdiskaping, distriktspolitikk og miljø har druknet i idioti og nedrakking på politiske motstandere. Vi kan bedre, folkens!

Leave a Comment

Filed under Kåseri, Meninger, Personlig

Fem viktige punkt fra en hvit, privilegert, vellykket, middelaldrende mann

Jeg hadde tenkt å la være i år, men vellykket folk er så følelsesstyrte og gidder ikke å sette seg inn i ting før de går amok i kommentarfelt, delinger og innsendte klager at nå må onkel Hogne trå til. Igjen.

1) Nei, Jonas Gahr Støre har ikke benyttet seg av svart arbeid. Han har betalt alt han skal. (Bonustips: Dersom Finansavisen og Nettavisen slår opp en sak samtidig, skal du være VELDIG skeptisk fram til den er bekreftet andre plasser). Dersom det kommer fram at han har blitt tipset om de dårlige forholdene, og ikke gjort noe med det, så blir det en helt annen sak. Men inntil videre HAR HAN IKKE GJORT NOE GALT!

2) Nei, man ønsker ikke Johaug noe vondt bare fordi man mener at dommen er riktig. Det betyr bare at man konstaterer at reglene også gjelder for oss selvgode nordmenn. Og du vet like godt som jeg at dersom dette var en finne eller svenske (det er ingen andre i hele verden som bryr seg om langrenn) ville reaksjonen vært: “ALT FOR MILD DOM! DE JUKSER! JÆVLER!”

3) Nei, NRK forskjellsbehandler ikke muslimer og kristne. Programmet som skal ledes av musliminnen med hijab er en dokumentar og et meningsbærende program. Altså ikke noe program hvor programlederinnen skal framstå nøytral på noen som helst måte. Så hvorfor nekte en nyhetsoppleser å ha på seg kors? Dette kan for et utrent øye være underlig. Men det å framstå uten noen som helst forutinntatthet og bindinger er utrolig viktig for en journalist. Du vil bli overrasket dersom jeg fortalte deg alt folk har forsøkt å bruke mot meg for å fortelle mine oppdragsgivere at jeg ikke er nøytral. Det er ting jeg ikke en gang hadde tenkt over. Derfor vil man gjøre alt man kan for å ikke gi kritikere noe som helst ammunisjon, uansett hvor lite det enn måtte føles for oss der og da. Og rett skal være rett: I en del tilfeller HAR jeg ikke vært uhildet nok til å dekke en sak. At kvinnen som skal lede NRK-programmet har hatt en del uheldige meninger om jøder opp gjennom årene er en helt annen diskusjon.

4) Nei, Sylvi Listhaug er ikke Hitler/Voldemort/Keiser Palpatine/King Joffrey. Og jeg begynner å bli dritlei av de som maler henne slik. Jeg er grunnleggende uenig i mye av det hun står for, men det gir meg ingen rett til å påstå at hun er ond. Det ødelegger også bare debatten. Jeg tror hun har folks beste i tankene. Det vil ikke bli noe bra samfunn, det hun ønsker, men det får vi heller forklare henne på andre måter enn å demonisere henne.

5) Jo, min mening har betydning, selv om jeg er en “middelaldrende vellykket hvit mann.” Jeg har tre ganger siste uken fått mitt kjønn, alder og hudfarge slengt tilbake i trynet. Dette er en hersketeknikk som helst folk på venstresiden bruker. Og det verste er at de skjønner ikke at DETTE ER GRUNNEN TIL AT DONALD TRUMP OG FrP FOSSER FRAM! Folk er dritlei av at denne hersketeknikken hives i ansiktet på dem. Jeg er fullstendig klar over at JEG er privilegert, men svært mange av de som avfeies på den måten er ikke det. Så om du vil ha mindre Trump-er og FrP, slutt å avfeie folk på den måten. “Jammen, tenk hvordan kvinner har blitt avfeid på bakgrunn av kjønn” er gjerne svaret på det. Det er riktig, men blir verden noe mer konstruktiv av at man skal begynne å gjøre dette med andre grupper i stedet?

Å, gud i helvete det der gjorde godt! Da har jeg tømt meg. Kom og tørk!

1 Comment

Filed under Kåseri, Meninger, Personlig

Framtidens Norge

Det var da jeg stod på skoleplassen under 17. mai-feiringen, i sol fra skyfri himmel, og så på alle folkene rundt meg som holdt på med 17. mai-aktiviteter at det slo meg.

Det var en herlig blanding av mennesker. Gamle, voksne, ungdom og barn av alle hudfarger. Det var russedresser, bunader, somaliske folkedrakter, samekofter, folk med hverdagsklær, fine drakter, menn i dress, hijaber, folk med caps, folk med hatt, noen hadde stokk og andre løp rundt.

Det var ektepar der, muslimer, kristne, jøder (ja, jeg kjenner et par av dem), samboere, homofile med regnbueflagg, homofile uten regnbueflagg, enslige, familier, besteforeldre, foreldre, barn, barnebarn, folk født i Norge og flyktninger. Kort sagt Det var en fullstendig blanding av alt du kan tenke deg av folk og bakgrunner.

Og det var da jeg tenkte: Det er dette som er Norge nå. Og det er det som kommer til å være Norge i framtiden. Her løper de alle rundt og spiser is, kaker, pølse og sjokkis. De er med i sekkeløp, potetløp, kaster på stikka, spiller fotball og basket, synger, danser og synger med til korpset. En time før dette hadde vi alle gått i tog, viftet med flagg og ropt hurra.

I all vår iver etter å definere hva som egentlig er norsk og hva som er norsk kulturarv så har vi glemt noe: Det er dette som jeg opplever i dag som er den norske kulturarven. Mye gammelt, noe nytt, mye kjent og noe ukjent. Men etter en tid blir det ukjente mer kjent, og mindre skummelt. Og så kommer noe nytt ukjent som vi så vil bli kjent med. Det er slik alle samfunn har utviklet seg.

I vinter havnet jeg i en debatt med noen om flyktninger. Til slutt formelig skrek han jeg diskuterte med mot meg: – Hvis du er så glad i disse jævla flyktningene, hvorfor åpner du ikke leiligheten din å lar noen av dem bo hos deg, dersom det er så fantastisk?!?

Jeg vil ikke kalle ham rasist. Vi griper alt for lett til det ordet i debatten. Det ville vært lett for meg å latterliggjøre ham også. Men det skal jeg ikke. For det er helt normalt å være skeptisk og engstelig overfor det ukjente. Det er det som har gjort at samfunnet har overlevd.

Men min teori, og erfaring, er at folk som utsettes for det ukjente sakte men sikkert innfinner seg med det. Og jeg er helt enig i at innvandringen avstedkommer mange utfordringer som vi må løse. I motsetning til en del andre tror jeg derimot vi kommer oss forbi disse vanskelighetene også. Men det må ikke skje på bekostning av de friheter vi har i vårt samfunn i dag.

Men tilbake til utfordringen jeg fikk slengt i trynet. Å ha flyktninger boende hos meg i ungkarsboligen min ville nok blitt upraktisk og svært vanskelig. Men jeg fant ut at jeg ville putte pengene der hvor kjeften min er, og jeg ville bidra. Så jeg meldte meg på God Nabo-prosjektet til Redd Barna. Her har jeg fått bli med sammen med en gruppe med andre som en dag i uken møter en fast familie av flyktninger.

Dette er mennesker som har måttet flykte fra alt de hadde, og som har bodd i flyktningeleir i årevis. Nå har de fått komme til Norge, og sakte men sikkert integreres de. Det er her min gruppe og jeg kommer inn i bildet. Vi har vist dem rundt i Molde, ordnet slik at de har fått begynne med fotballtrening og andre aktiviteter. Det har også blitt turer til stranden, Lekeland og andre plasser rundt i Molde for å vise dem tilbudene og hvor de finnes. Vi har også vært mellommenn- og kvinner overfor organisasjoner og klart å få svar på spørsmål og fått ordnet med transport ol.

Gleden og takknemligheten til familien er overstrømmende. Den har de både gitt oss personlig og via flyktningetjenesten i kommunen. Og de dagene jeg har vært med ungene har jeg fått bekreftet det jeg alltid har visst: Barn er barn! Uansett hvor i verden de kommer fra. La oss slutte å sette merkelapper på barn. Da vi skulle dra fra Lekeland var ungene like sure for det som enhver norsk unge ville vært.

I dag guidet jeg dem gjennom 17. mai-aktivitetene. Jeg både hjalp dem i barnetoget, samt på aktivitetene på skolen etterpå. Og det er her, når jeg står og ser på dem, løpe rundt med alle andre ungene og leke og ha det gøy, uten å måtte være utrygg, at jeg får denne oppvåkningen min.

Og da kommer jeg også på det som skjedde da vi kom til oppstillingen til barnetoget. Da klassevenninnen så dem ropte hun på en av dem og sa: – Hei, du skal stå her sammen med oss!

Dette er framtidens Norge, folkens. Og vi kommer oss gjennom det. Gratulerer med dagen, Norge!

Leave a Comment

Filed under Kåseri, Meninger, Personlig

Hva tenker du på, spør Facebook

Jo, kjære Facebook. Siden du spør. Dette er det jeg tenker på:
 
– Folk dør av å puste inn luften i Oslo. Hvorfor framstiller media saken slik da: BYRÅDET NEKTER DEG Å KJØRE BIL!!!! ?
 
– Det er mye å kritisere Listhaug for. Men å kritisere henne for en, riktignok helt idiotisk inndragelse av statsborgerskap, når et nesten samlet Storting stemte for disse reglene for 12 år siden, og dette er gjort av UD uten hennes innblanding, gjør det uriktig å rette skytset mot henne i denne saken. Med ett unntak. Se neste punkt.
 
– Når vi snakker om Listhaug. Hun sier lyving må få konsekvenser.Kan vi da forvente at disse som har løyet på asylsøknadene sine blir statsråder i framtiden? Eller er det kun løgn på pressekonferanser som fører til en slik karrierevei?
 
– Hvorfor forsvarer folk Søviknes med at “han gjorde en tabbe for MANGE år siden, det må vi kunne tilgi,” samtidig som de er klare for å hive ut godt integrerte mennesker for en tabbe de gjorde for sytten år siden?
 
– Hvorfor betaler folk for horoskop, homeopati og kostholdsprodukter som er beviselig svindel?
 
– Hvem spiser alle de blå seigmennene?
 
– Hvorfor går døren alltid gale veien?
 
– Betyr ikke det at Trump skryter av Brexit at Brexit er det verste som kunne skjedd Europa? Vi vet jo hvorfor han skryter, nå vet han at han kan få i gang skikkelig lukrative avtaler med Storbritannia i hans favør
 
– Hvorfor er ikke folk mer alarmerte over at våre friheter innskrenkes mer og mer for hver dag? Har du sett hva som foregår i Storbritannia etter Brexit? Er du klar over hvor mange som sitter der og er klare til å gi fra seg personlig frihet i “trygghetens navn?”
 
– Hvorfor sitter norske pensjonister, som ikke bare har klart å få sin egen pensjonistpakke, de har fått min, din og framtidige generasjoners pensjonistkake også, og klager over unødvendig pengebruk? Vi kommer aldri noensinne i historien til å få pensjonister som har så god råd igjen. Når jeg når pensjonistalder har vi ingen pensjonistalder. Folk må jobbe så lenge de klarer, for samfunnet har ikke råd til noe annet.
 
– Hvorfor er det slik at folk som jeg til vanlig anser som oppegående mennesker får seg til å si ting som “jeg er i mot dødsstraff, men la oss slippe ut Breivik, så løser problemet seg kjapt av seg selv og så slipper vi å bruke mer penger på ham”? Det er ikke slik et rettsamfunn fungerer. Jeg er stolt av at vi lar systemet fungere. La Breivik anke til han ikke kan anke mer. La oss vise ham, og resten av verden, at vi lever i et sivilisert samfunn hvor alle har grunnleggende rettigheter. Det er ikke slik at vi kan begynne å gjøre unntak. Hvor skulle vi sette grensen?
 
– Hvorfor fortsetter myndigheter over hele verden med forurensing og gjør ingen klimatiltak som virker, samtidig som de skal gi meg dårlig samvittighet fordi at jeg kjører bil, hater sparepærer og nytteløs resirkulering og bruker plastposer på butikken når jeg handler? Sett i gang miljøtiltak som hjelper. Det jeg gjør er et piss i havet!
 
Er det alderen som gjør at jeg blir mer og mer bekymret for framtiden? Seriøst, se hva som foregår i verden. Den har blitt et mørkere og kaldere sted, hvor myndigheter blir mer og mer autoritære, og det er en voksende del av befolkningen som lar det skje. “Gi Trump en sjanse?” Det sa de om Hitler også (beklager å hitle debatten, men de SA det!)
 
Flere enn meg som er overbevist om at tredje verdenskrig bryter ut i år? Noen mener den har begynt. Jeg snakker ikke om atomkrig (ikke enda) men jeg er overbevist om at Trump kommer til å starte en katastrofe fra Twitter-kontoen sin
 
Noen som vil gi meg en jobb?
 
Hvorfor ikke?
 
Hva med et konsulentoppdrag?
 
Hvem tror du at du er?
 
Hvem tror jeg at jeg er?
 
Hvor går jeg?
 
Hvor skal jeg?
 
Leser du fortsatt?
 
Hva heter hovedstaden i Belgia?
 
Og hvorfor tror jeg fortsatt på godheten i mennesker til tross for den dystre listen over her?
 
Kan det være fordi jeg akkurat fikk hjelp til å finne fram til å finne fram noen gamle tegninger til et legosett fra 70-tallet, som noen har
scannet og lagt ut helt gratis?
 
Vet du at det er sånne ting som det som skaper fred her i verden?
 
Hvorfor fikk jeg så inderlig lyst på vafler?
 
Det tror jeg var alt, Facebook. Hvis du ikke kommer på mer selv da

3 Comments

Filed under Kåseri, Meninger, Personlig

Det var 2016

1. Gjorde du noe i 2016 som du aldri har gjort før?
Jeg ble permittert fra dagjobben, i to omganger. Først 50% i september, og så 100% i november. Jeg har blitt oppsagt før, men permittering var første gang. Det suger. Av positive ting var jeg for første gang i mitt liv med i Dagsnytt 18. Det var litt kult, skal innrømme det. Jeg ble også IBM Champion for 2017.

2. Holdt du nyttårsforsettene, og har du laget noen nye for i år?
Jeg ser ingen grunn til at man skal legge om livet bare fordi det er 1. januar. Om du vil ha forandringer begynner du NÅ, uansett dato.

Calvin and Hobes

(C) Bill Watterson

3. Var det noen som står deg nært som fødte?
Ja, selv om jeg trodde dette var noe alle i min omgangskrets ble ferdige med. Babyen var svært ønsket og ingenting er bedre enn et nytt liv som er ønsket.

4. Døde det noen som stod deg nær?
Ikke i nær familie, men folk jeg kjente godt, ja. En må vel bare bli vant med det i årene framover.

5. Hvilke land besøkte du?
USA, Nederland, Belgia, Tyskland, Sverige og Danmark. Wow. Ble litt overrasket når gikk gjennom denne listen nå. Det ble jo en del.

6. Hva vil du ha mer av i 2016 som du fikk for lite av i 2015?
En dagjobb! Frilansing er fint, men jeg trenger tryggheten med en dagjobb. Om jeg ikke blir så modig som jeg forsøker å være, og går for mitt eget AS. Men det blir jo en dagjobb det også.

7. Hvilke datoer fra 2016 vil du aldri glemme?
29. og 30. november. På de dagene ble jeg dumpet av ei det så ut til å bli alvor med, og jeg fikk melding om at jeg var i praksis uten jobb fra 1. januar. Nedtur.

aurora_borealis

8. Hva var din største bragd?
Tror ikke jeg gjorde noen bragder i år. At jeg klarte å få en tosiders sak på trykk i Dagbladet om kultur i form av et bra (om jeg skal si så selv) intervju med Jean-Michel Jarre, kanskje? Å sette deler av dagsorden i en offentlig debatt for noen dager var også artig.

9. Hva var din største nedtur?
Å miste jobben (ja, jeg anser 100% permittering som å være arbeidsledig i praksis)

10. Ble du skadet eller syk i løpet av året?
Ja, Crohnsen slo meg ut igjen i høst, og jeg slet med en del sykdom siden immunforsvaret ble nedsatt på grunn av det. I tillegg tror jeg knærne begynner å fortelle meg at jogging er noe jeg ikke skal gjøre så mye av. Alderen tynger…

11. Hva var ditt beste kjøp?
Opplevelser, turer og reiser. Kan ikke komme på en spesiell ting

12. Hvem sin oppførsel burde feires?
I år som alle andre år: Alle som står opp mot religiøs dumskap og overtro, og de som på tross av hva det koster dem personlig fortsetter å kjempe den gode kampen.

13. Hvem sin oppførsel gjør deg opprørt eller deprimert?
Folk som tror Per Fuggeli er så utrolig smart, rosabloggere, folk som bruker nametests.com, til tross for at man sier i fra om at den siten traverserer vennelisten din og bruker den til spam og annet snuskeri, folk som liker og deler konkurranser på Facebook og den sittende regjeringen.

14. Hva gikk det meste av pengene dine til?
Leiligheten, lånet betales ikke ned av seg selv. Ellers mat, utstyr klær, turer, konserter, musikk, film, bøker, tegneserier og fotoutstyr.

15. Hva gjorde deg skikkelig, skikkelig, skikkelig oppstemt?
11 dager på Andøya i sommer, gode venner, konserter og folks generøsitet.

Andøya

16. Hvilke sanger vil for alltid minne deg om 2016?
“Conqueror” med Aurora, “My Name is Liar” med Highasakite og “Heart of Noise Part 2” med Jean-Michel Jarre.

17. Sammenlignet med året før, er du:
a) Tristere eller lykkeligere? Tristere
b) Tynnere eller tykkere? Tynnere
c) Rikere eller fattigere? Fattigere

18. Hva skulle du ønske du hadde gjort mer av?
Selvdisplinert og tatt mer kurs og lest mer faglitteratur.

19. Hva skulle du ønske du hadde gjort mindre av?
Forelske meg, samt diskutere og surfe på nett

20. Hvordan skal du tilbringe julen?
Ingen aning. Alt for lenge til at jeg vet.

21. Forelsket du deg i 2016?
And how! Huff, det ble et stygt fall. Det så ut til å lede til noe, men nei. Har noen fantastiske minner fra det, får trøste meg med det.

22. Hvor mange one night stands?
Ingen.

Laser Cube

23. Hva var ditt favorittprogram på TV?
Daredevil, The Flash, Walking Dead og den dokumentarserien om OJ Simpsons-saken og hvorfor ting ble som de ble. Særdeles lærerikt.

24. Hater du noen du ikke hatet på samme tid i fjor
Nei. Det er et par kjendiser jeg gjerne vil hive på havet med noe tungt rundt føttene, men nei. Jeg hater ingen.

25. Hva var den beste boken du leste?
En biografi om Kraftwerk og deres påvirkning på moderne musikk. Deres innflytelse er enorm.

26. Hva var ditt beste musikalske funn?
Gojira med albumet “Magma.” Progmetal på sitt  beste.

27. Hva ville du ha, som du fikk?
En fantastisk ferie på Andøya. Og det hadde jeg, på tross av til tider kjipt vær.

28. Hva ville du ha, som du ikke fikk?
En fast jobb. Jeg hadde det, men den forsvant, gitt.

29. Favorittfilm i 2016?
The Hateful Eight.

30. Hva gjorde du på bursdagen din, og hvor gammel ble du?
Jeg fylte 44 og mamma, pappa og alvkommet var sammen med meg. Det ble god bursdagsmiddag, dessert laget av alvkommet og godt selskap.

31. Nevn en ting som ville gjort året mye bedre
At jeg hadde beholdt jobben og at jeg aldri hadde forelsket meg for første gang på flere år.

32. Beskriv ditt motekonsept for 2016
Jeg forsøkte å tone ned nerde-t-skjortene og de knallsterke fargene jeg elsker å gå med. Lyktes vel bare sånn delvis. Jeg er fortsatt t-skjorte-gal, som en kvinne med skofetisj.

33. Hva holdt deg fra å bli gal?
Jeg ha vært gal som tillot meg selv å bli forelsket, og dypt såret, igjen.

34. Hvilken kjendis eller offentlig person svermet du mest for?
Jenna Coleman, for tiden Dronning Victoria på TV, men for meg er og blir hun Dr. Whos companion, Clara Oswald. Det er også alltid like flott når Alex Kingston dukker opp på skjermen min. Og Tina TV-kokk skaper alltid henførte sukk. Jeg traff også Hadia Tajik igjen i høst, og hun er imponerende på alle måter.

Hadia

35. Hvilken politisk sak engasjerte deg mest?
Digital postkasse, som førte til et enormt engasjement via nrk.no og diverse debattprogrammer på radio, og gjør at flere kjenner igjen navnet mitt når jeg introduserer meg.

36. Hvem savnet du mest?
Den irske skjønnheten jeg etter noen heftige uker ble dumpet av.

37. Hvem var den beste nye personen du møtte?
Se punkt 36.

38. Hva var det viktigste du lærte i 2016?
Ikke forelsk deg! Ta deg sammen når det er i ferd med å skje igjen.

39. Sangtekst som oppsummerer året ditt?
Owner of a lonely heart
Much better than
Owner of a broken heart

 

Leave a Comment

Filed under Personlig

Mine 12 favorittalbum

Kristiane har bedt meg om å liste min 12 favorittalbum. Siden jeg er en mann, snart i midten av førtiårene (utrolig, hva?), lar jeg selvsagt ikke muligheten for å lage en nerdete musikkliste gå fra meg. Noe annet skulle tatt seg ut!

1. Amarok – Mike Oldfield
2. Equinoxe – Jean-Michel Jarre
3. Close to the Edge – Yes
4. The Amazing Kamikaze Syndrome – Slade
5. Aerial – Kate Bush
6. Substrata – Biosphere
7. Vespertine – Björk
8. Musick to play in the Dark 1 og 2 – Coil
9. Rhythm Nation 1814 – Janet Jackson
10. Script for a Jester’s Tear – Marillion
11. Behaviour – Pet Shop Boys
12. MCMXC a.d. – Enigma

Jeg har basert dette på hvor mye disse har betydd for meg i løpet av livet, hvor mye de har påvirket meg, hvor mye jeg hører på dem i dag, nostalgi og antall spillinger på last.fm. Formelen er nok ikke helt etterprøvbar.

Jeg kommer ikke til å utfordre noen selv, men om du har lyst etter å ha lest denne postingen her, kommenter gjerne, slik at jeg kan få se listen din

5 Comments

Filed under Personlig

Det var 2015

1. Gjorde du noe i 2015 som du aldri har gjort før?
Jeg fikk et stipend som gjør at jeg kan dra på den årlige konferansen til IBM i Orlando i januar/februar neste år. Jeg hadde også konfirmant i år. I tillegg to jeg laseroperasjon på øynene, men ingen merker det når jeg skyter laser på dem. Må kanskje skru opp styrken.

Calvin and Hobes

(C) Bill Watterson

2. Holdt du nyttårsforsettene, og har du laget noen nye for i år?
Jeg hadde ingen, og lager ingen. Jeg forsetter som før, jeg.

3. Var det noen som står deg nært som fødte?
Nei. Jeg tror de fleste av oss er ferdige med det der. Eller burde være det.

4. Døde det noen som stod deg nær?
Nei, og jeg lurer fortsatt på hva man skal gjøre i slike tilfeller. Tar man i mot dem, eller lar man dem bare ramle i bakken?

5. Hvilke land besøkte du?
To turer til USA, med knapt 12 dagers mellomrom, samt Tamriel

6. Hva vil du ha mer av i 2016 som du fikk for lite av i 2015?
Fint vær og varme. Herregud som værgudene bør skjerpe seg i år. Klimaendringer meg i rumpa! Jeg skal også ha mer beundring fra mine fans enn jeg fikk i år. Ta dere sammen!

Close Encounter

7. Hvilke datoer fra 2015 vil du aldri glemme?
Det har jeg glemt

8. Hva var din største bragd?
At jeg flere ganger klarte å la være å diskutere i tilfeller hvor jeg ville viklet meg inn i en kjempediskusjon som ville gått over flere dager fordi noen andre tok feil på Internett. Skal bli enda flinkere i 2016.

9. Hva var din største nedtur?
Antagelig bakken ned fra Nordbyen i Molde, og ned mot Mølleråsen. Den er lang og jeg kommer helt opp i 70 km/t på sykkelen. Konge!

10. Ble du skadet eller syk i løpet av året?
Har slitt med senebetennelse i høyre arm siden juni, og selv om den er bedre, så går den ikke bort. I november slo magen seg vrang igjen, og jeg fikk nok en gang sterke smerter med påfølgende sykehusbesøk. Morbus Crohn gjør meg til en tarme stakkar. Går bedre nå.

11. Hva var ditt beste kjøp?
Nytt bad, som mine foreldre sponset over halvparten av. Det ble fantastisk fint. Kjøpte også en del nerdete effekter og merchandise som jeg synes er skitkule, men totalt unyttig, så klart. Alt må ikke være så nyttig. Tøys og tull er konge!

12. Hvem sin oppførsel burde feires?I år som alle andre år: Alle som står opp mot religiøs dumskap og overtro, og de som på tross av hva det koster dem personlig fortsetter å kjempe den gode kampen. Og alle som er like lei av Per Fuggeli og Leo Ajkic som jeg er, og som høylydt gir uttrykk for det.

Roosevelt Island

13. Hvem sin oppførsel gjør deg opprørt eller deprimert?
Den genuine fremmedfrykten og rasismen som alt for mange har. Det er mange som ikke har den, men hverdagsrasismen er langt mer utbredt enn jeg trodde.I tillegg blir jeg deppa av media og prioriteringen de gjør av totalt unyttige saker. Det gjør meg også deprimert at Snåsamannen, Leo Ajkic, Per Fuggeli og Sophie Elise får tilsynelatende ubegrenset taletid i media. Please, la oss slippe dem i 2016. Dette ba jeg om i fjor også, og dere hørte ikke etter! Skjerpings!
14. Hva gikk det meste av pengene dine til?
Leiligheten, lånet betales ikke ned av seg selv. Ellers mat, utstyr klær og turer til USA. Det gikk også en del penger til fotoutstyr, Lego og litteratur. Og med litteratur mener jeg tegneserier. Og ikke bare grafiske romaner. Men tøysete tegneserier.
15. Hva gjorde deg skikkelig, skikkelig, skikkelig oppstemt?
Den givergleden og hjertevarmen masse folk har vist i år. Ja, det er mange sulliker der ute og det er også folk som har genuin fremmedfrykt som vi må ta på alvor og ikke kimse eller gjøre narr av. Men generelt kjenner jeg mange snille og hjertevarme folk som trår til.
16. Hvilke sanger vil for alltid minne deg om 2014?
Lean on med Major Lazer (featuring MØ og DJ Snake)Hele det fantastiske albumet Electronica 1: The Time Machine med Jean-Michel Jarre
17. Sammenlignet med året før, er du:
a) Tristere eller lykkeligere? Samme
b) Tynnere eller tykkere? Samme
c) Rikere eller fattigere? Samme

Dancers in Love

18. Hva skulle du ønske du hadde gjort mer av?
Jeg skulle gjerne fått lest litt mer, men generelt var jeg flink i år til å slappe av og ta meg fri. Mye bedre enn jeg har vært før i hvert fall. Men jeg skulle gjerne svømt og badet mer. Og fått tatt meg flere lange sykkelturer. Men der må nok værgudene ta sin del av skylden.
19. Hva skulle du ønske du hadde gjort mindre av?
Diskutere med folk som tar feil på Internett. Samt kjempet mot en del vindmøller på jobb.
20. Hvordan skal du tilbringe julen?
Neste år blir jeg i Molde hele julen da jeg i år har vært på Fauske fra lillejulaften, og blir til 2. januar.
21. Forelsket du deg i 2015?
Nei, men jeg har hatt en del treff hvor gnistene føyk.
22. Hvor mange one night stands?
Det var et par som ble til både two og three nightere. And that’s all I’ve got to say about that.
23. Hva var ditt favorittprogram på TV?
Daredevil og Jessica Jones. Følger fortsatt med på Arrow og the Flash, så klart. Samt Dr. Who og Star Wars: Rebels.
24. Hater du noen du ikke hatet på samme tid i fjor
Nei. Det er et par kjendiser jeg gjerne vil hive på havet med noe tungt rundt føttene, men nei. Jeg hater ingen.
25. Hva var den beste boken du leste?
Spionbasen som jeg kjøpte i julegave til min far, men som jeg selv snikleste i romjulen.
26. Hva var ditt beste musikalske funn?
At Beatles kom på Spotify! Ble også introdusert for en masse bra musikk på Moldejazz som jeg senere har jaktet ned på vinyl.
27. Hva ville du ha, som du fikk?
Enda et kjempeartig år fylt med interessante og spennende ting.
28. Hva ville du ha, som du ikke fikk?
En flott og varm sommer, med masse sykling.
29. Favorittfilm i 2015?
Star Wars: The Force Awakens!

Day 16: The Force Awakens

30. Hva gjorde du på bursdagen din, og hvor gammel ble du?
Jeg tilbrakte en aldeles strålende dag i Trondheim, sammen med avkommet og gode venner. Det ble handling på Outland, og middag og Oreo-kake. I tillegg var vi på konsert med Weird Al Yankowic på kvelden. Beste bursdagen! Og jeg ble 43. Utrolig, hva?
31. Nevn en ting som ville gjort året mye bedre
At jeg hadde tilbrakt mer tid på Andøya enn jeg gjorde i sommerferien. Neste år skal jeg være der langt mer.
32. Beskriv ditt motekonsept for 2014
Det går ut på følgende: Hogne går inn i en klesbutikk, informerer damen bak kassen at “jeg skal ha t-skjorte, genser og bukse som passer meg, og som ikke får meg til å se ut som en 43-åring som fortvilet forsøker å se ut som han er 25″

33. Hva holdt deg fra å bli gal?
Jeg heklet et skjerf av navleloet mitt.

34. Hvilken kjendis eller offentlig person svermet du mest for?
Kaley CuocoNatalie Portman, som vanlig. Og Haddy N’jie. I tillegg er jeg totalt på knærne etter Emily Bett Rickards, som spiller Felicity Smoak i Arrow og The Flash. På toppen av det hele er Kaley Cuoco nå single…

35. Hvilken politisk sak engasjerte deg mest?
Overtro, religion, anti-vitenskapelige holdninger, overvåking, miljø og økonomi. Og den totale mangelen på sykkelpolitikk.

36. Hvem savnet du mest?
Avkommet når han ikke er hos meg. Savner ellers det å ha hund. Hver gang jeg møter en hund blir jeg som damer når de møter babyer.

37. Hvem var den beste nye personen du møtte?
Jeg tror hun vet det selv hvem hun er.

38. Hva var det viktigste du lærte i 2015?
Styrke er evnen til å bryte en sjokoladeplate i fire deler med bare hendene – og så bare spise én av delene

39. Sangtekst som oppsummerer året ditt?
I’ll be the roundabout
The words will make you out and out
I spend the day your way
Call it morning driving through the sound
And in and out the valley

Leave a Comment

Filed under Personlig

Ekte julestemning

I mitt årlige virtuelle julekort (som de jeg pleier å sende til forhåpentligvis har fått) skrev jeg at jeg har julestemning. Noen har spurt meg konkret hva som gjør at jeg har julestemning, og det skal jeg fortelle:

En ting er at jeg har hatt en kjempefin desember med mye å gjøre, og at jeg vanligvis nyter tiden med lyskjeder og adventskos. Men en annen viktig grunn er at jeg de siste ukene opplevd en hjertevarme og giverglede hos folk som en ikke skulle tro var der, om man setter medias framstilling av tingenes tilstand til grunn.

Først hadde jeg en fantastisk opplevelse med historien jeg fortalte om juletrelysene. Om hvordan en helt enkel gest fra en venn av meg gjorde hverdagen til noen andre, som ikke hadde så mye, så mye lysere.

Dernest har jeg de siste ukene jobbet med en større sak som stod på trykk i Romsdals Budstikke i dag, om tre damer som bruker tid, julefeiring og krefter på å hjelpe folk som enten har måttet flykte fra hjemlandet sitt, som har lite eller ingenting, folk som har ramlet utenfor samfunnet eller folk som rett og slett er ensomme.

I etterkant av reportasjen har jeg fått flere henvendelser fra folk som lurer på hvordan de kan bidra. Og dette har jeg videreformidlet til dem. Som journalist er det godt å gjøre noe som kan bidra og som rører folk, selv om det er personene som står for de gode gjerningene som skal ha all æren.

Og i dagens Romsdals Budstikke, og på Rbnett, har historien om den 32-årige moren som ikke har noe som helst av penger, gaver eller mat til jul blitt fortalt. Hun satte rett og slett inn en annonse på Finn.no hvor hun spurte om noen kunne bidra med noe. Og når hun fikk noe, så delte hun med noen som hadde enda mindre enn henne selv.

Etter at reportasjen stod på trykk har journalist Odd Roar Lange fått flere henvendelser fra folk som vil hjelpe kvinnen og barna hennes. Ikke minst var hun lei seg for at hun ikke kunne kjøpe det de ønsket seg aller mest: Playstation 4. Så en butikk i Molde skal nå gi henne en i gave. Og jeg har også sendt henne penger (jeg har jo spart på å ikke handle gaver til mine venner, som jeg postet om her på FB tidligere i høst)

Noen vil kanskje kritisere måten kvinnen gikk ut på finn.no på. Og noen vil kanskje si: Ja, det var én person som fikk hjelp. Men hva med alle de andre som trenger hjelp?

Personlig vil jeg heller fokusere slik på det: Det satt garantert langt inne for henne å be om hjelp. Og det var media som kontaktet henne, og ikke motsatt. Og er det ikke fantastisk at vanlige folk reiser seg opp og sier: – Det er mange som har det vondt, og som vil få en fæl jul. Jeg har mer enn jeg trenger. Her er i hvert fall én person jeg kan dele noe med av min overflod.

Det er kjempeflott, synes jeg! Og er det noe vi lærer fra barnsben av, så er det at julen skal handle om å være snille og gavmilde. Og der har du en av de viktigste grunnene til min julestemning i år: Jeg har møtt, hørt om og sett bevis på folks gavmildhet og godhet.

Jeg er blant dem som ofte utbasunerer at folk er teite og burde skjerpe seg. Men dere er ikke så verst, når det kommer til stykke, ass.

God jul til dere alle!

Leave a Comment

Filed under Kåseri, Personlig

To skjeer

Da dette hendte kunne han være knapt to år. Siden han var sent ut med både lære seg å gå og snakke kunne han ikke si så mange ord. Men han klarte å gå rundt i butikken selv, og han kunne telle.

Vi var hos den lokale matpusheren og jeg hadde kun to ting igjen på handelisten min. Han hadde akkurat pekt på godtehyllene med selvplukk og lurte på om han kunne få litt. Det var tross alt fredag, og siden jeg var den av foreldrene som sa mest nei, tenkte jeg at jeg skulle være snill. Så jeg sa ja.

Som de fleste barn på den alderen insisterte han på å gjøre dette selv, uten assistanse fra meg. Jeg var klar over at han visste akkurat hva han skulle ha. Så da han gikk bort til godtehyllen og tok en pose, ropte jeg etter ham: – To skjeer!

Som en god forelder skal gjøre, understreket jeg dette med å holde to fingre i været. Han snudde seg, nikket, smilte og gjentok: – To skjeer, før han fortsatte mot målet.

Jeg gikk rundt i butikken for å få tak i de to siste tingene på listen min. På vei mot kassen lurte jeg på hvorfor han ikke var ferdig enda. Det var da jeg rundet hjørnet av hyllen der hvor godtehyllen stod at jeg fikk svaret.

Godteposen stod foran ham, den var så full av snop at den var i ferd med å revne, men han stod fortsatt og fylte den opp. Jeg skulle akkurat rope til ham: – Hva holder du på med?!?! Men han så meg før jeg fikk sagt noe. Han smilte, og med en skje i hver hånd, holdt han dem opp og sa: – To skjeer!

Leave a Comment

Filed under Kåseri, Nostalgi, Personlig

Glemte minner

De Lillos1994: Vi tørnet ut i mørket. Syngende. Skrålende. Vi var i lykke- og diverse andre former for rus. Noen ropte at de hadde hatt en åpenbaring. Andre at de hadde møtt Gud. Thomas og jeg klemte hverandre og den ene støttet den andre i holka og sørpa utenfor Valhall. Studentkroa var fylt opp til randen av folk hvor DeLillos (offisiell side)​ hadde holdt to konserter på en og samme dag.

Thomas og jeg hadde som privilegerte mediefolk fått med oss begge to. Den første i edru reportertilstand, og den andre på en stadig stigende rus av øl, ungdom, stemning og musikk. Vi hadde begge sneket oss backstage og plaget bandet med vår nesegruse beundring av det nirvana de hadde servert oss på scenen. Og nå var det ut i studentukas vinternatt i et fåfengt forsøk på å ikke miste dette øyeblikket.

2010: Seksten år senere er jeg og ser samme bandet stå på scenen. Som på gode gamle Vallhall er det en tett og svett klubbkonsert i Molde, med svette dryppende fra taket, skålende ungdommer og en intens form for lykke man bare får ved slike felles opplevelser.

Også i kveld er jeg på jobb, denne gangen som fotograf. Jeg koser meg intenst, men er atskillig mer tilmålt i mitt engasjement i forhold til tidligere tider. Jeg sender noen tanker til Thomas og lurer på om han husker den natten, den gang da.

Med senket blikk betrakter jeg den pogende massen som beveger seg foran scenen. Et sted der inne er vi, Thomas og jeg. Det er ikke mulig å se oss, men i det jeg knipser bildet over tenker jeg at det gjør ingenting. I dette øyeblikk er det ingen andre plasser jeg vil være enn akkurat her hvor jeg står nå.

Øyeblikket vil gå over, men om seksten år skal jeg finne nummeret mitt, sende en sms og spørre meg selv om jeg husker det.

Leave a Comment

Filed under Fotografi, Nostalgi, Personlig