Category Archives: Personlig

Hvordan en søppelcontainer ble en oppsummering av livet mitt

Ego da jeg var 9

Vi har hatt en søppelcontainer stående i borettslaget denne uken, slik at folk kan ta sin kvartalsmessige rydding av boder, hyller, skap og annet rask som de ikke kastet i forrige rydderunde. For meg tok denne jobben dobbelt så lang tid som jeg hadde trodd. For jeg gikk gjennom et helt liv!

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Nostalgi, Personlig

Møtet

Vienna

– Hei, ropte han plutselig til meg da jeg møtte ham på torget, midt i Bergen sentrum. Jeg hadde gått forbi ham og han så kjempeglad ut for å se meg. – Tenk at jeg skulle støte på deg her, sa han.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Kåseri, Personlig

Det var 2018

New Years

Da er det tid for meg å svare på alle spørsmålene som virkelig viser deg sannheten om meg. Yessiree, Bob! Dette var 2018!

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Personlig

Slik tok jeg hevn over avistyven

Printer toner

Etter å ha opplevd at avisen min ble stjålet hver eneste morgen i flere uker, til tross for at tyven ble konfrontert og tatt på fersken, bestemte jeg meg for å ta en fryktelig hevn. Dette var det jeg gjorde.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Personlig

Juleferie

Julefeiring på innsjøen

Da begynner jeg straks juleferien min. Jeg skal ha fri seks dager i strekk, som er den lengste ferien jeg har hatt på over to år. Noen fordeler har det vært med å ikke være 100% frilans lenger. Og jeg feirer dette med et minne om en julaftensreportasje fra 2010.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Personlig

Jean-Michel Jarre har 50- og 70-årsjubileum

The piano manDe som kjenner meg vet at jeg siden like før tenårene har vært storfan av den franske musikeren, komponisten, innovatøren og for-noen-sykt-fantastiske-konserter-franskmannen Jean-Michel Jarre.

I dag, 24. august 2018 fyller mannen 70 år (håper jeg holder meg så godt da jeg blir 70) og 14. september kommer bokssettet Planet Jarre som oppsummerer hans 50(!) år som plateartist.

Det er mange grunner til at jeg er en så stor fan, og jeg kunne skrevet mye om det, men Martin Aasen Wright har skrevet en glimrende oppsummering i anledning 70-årsdagen til Jarre som du kan lese i stedet.

Jeg har vært såpass heldig at jeg har både møtt og intervjuet Jarre, og fått fotografert hans konserter, som er like nyskapende som musikken hans ofte har vært.

Det meste av Jarres bakkatalog har nå kommet på Spotify (en del plater har manglet), så jeg har nå tatt min favorittkomposisjon fra hver av dem og laget en spilleliste på Spotify. Her er de jeg har valgt, med grunnen til hvorfor, krydret med noen av konsertbildene mine (klikk på dem for å se i stor størrelse).

  1. The Heart of Noise, Pt 2 – Fra albumet Electronica 2: The Heart of Noise (2016)
    Dette er en perfekt åpning av både en konsert (som han gjorde det meste av Electronica turnéen) og en perfekt åpning av en spilleliste. I tillegg er det en veldig fin melodi, fra et prosjekt hvor han samarbeidet med haugevis av andre electronica-artister, som Pet Shop Boys, Vince Clarke, Yello, Massive Attack, Tangerine Dream, John Carpenter, Moby og en haug andre.Laser Harp
  2. Oxygene Part 2 – Fra albumet Oxygene (1976)
    Fra Jarres tredje album, og det som gjorde at han slo  gjennom. Albumet er tidenes mestselgende franske album og er en ubestridt klassiker. Jeg har valgt Part 2 fordi det viser alt man liker med Jarre: Det er nyskapende, det er vakkert og stemningsfullt, den glidende overgangen fra Part 1 fikk nok Pink Floyd til å gnisse tenner av misunnelse og det er fengende og noe som jeg skulle ønske jeg hadde skrevet. Det er også blant hans mest kjente verk.
  3. Arpegiator – Fra albumet The Concerts in China (1982)
    Jean-Michel Jarre var første  vestlige artist til å holde konserter i Kina i moderne tid. Dette skjedde i 1981 (fire år før Wham!). Da han kom tilbake satte han sammen et album som er mer en musikalsk dokumentar enn et livealbum. Dette var et nytt spor og viser det Jarre er mester til: Å eksperimentere med arpeggios og lyd, men samtidig få det til å være fengende og stilig.
  4. Chronologie Part 1 – Fra albumet Chronologie (1993)
    Kom ut på slutten av tiden min i militæret. Dette sporet oppsummerer også det meste av det jeg liker med Jarre. Det begynner veldig pompøst med strykere, et farvel til lydbildet hans fra 80-tallet og glir så over i ren lydeksperimentering, som bare høres dritfett ut!
  5. Industrial Revolution Overture, Part 1, Part 2 og Part 3 – Fra albumet Revolutions (1988)
    Keytar HeroHadde dette albumet kommet i dag, og det ikke hadde nostalgien fra det året man fylte 16 å flyte på, ville jeg nok neppe likt det så bra som jeg gjør. Dette er en suite bestående av flere satser, men det er én komposisjon. Mye presets fra Roland D50, veldig pompøst i sin symfoniskhet, men også veldig fint. Spesielt soloene.
  6. Zero Gravity – Fra albumet Electronica 1: The Time Machine (2015)
    Fra det første av Electronica-albumene (se beskrivelse i punkt 1 i denne listen). Her samarbeider han med Tangerine Dream, noen andre synthpionerer som har vekslet mellom å bli genierklært og det å bli avskrevet som ræl (ok, fra og med 1982 er det meste av det de har gjort verdiløst, med unntak av fjorårets album). Jeg har valgt denne fordi det kombinerer det beste fra begge artistene. Lydbilder, stemning og det å la ting utviklet seg, uten å ha hastverk.
  7. Last Rendez-Vous: Ron’s Piece – Fra albumet Rendez-Vous (1986)
    Dette albumet solgte nesten like mye som Oxygene, fordi Jarre på denne tiden satte opp en gigantkonsert i Houston, Texas, hvor 1,3 millioner mennesker dukket opp. Man må kanskje ha vokst opp på 80-tallet for å forstå hvorfor. Uansett, dette jazzlounge-stykket er usigelig vakkert. Det skulle egentlig spilles inn i verdensrommet, men astronaut og jazzsaksofonist Ron McNair omkom i Challenger-ulykken. Dette er en fantastisk hyllest.
  8. Magnetic Fields Part 1 – Fra albumet Magnetic Fields (1981)
    Et av de første albumene til å utnytte den nye synthen Fairlight, som lot deg sample ting fra virkeligheten, og så prosessere dem og leke med dem. Dette musikkstykket er delt opp i tre svært ulike seksjoner. Nok en gang viser det Jarre fra sine beste sider: Eksperimentering, nyskapenhet, og det å lage noe fengende ut av noe som egentlig ikke har så veldig mye melodi.Equinoxe
  9. Equinoxe Part 7 – Fra albumet Equinoxe (1978)
    Et album som skapte skole for hvordan man bruker sequencere. Oppbyggingen av denne låten i introen er helt genial. Resten av låten er bare så fantastisk vakker og fin at jeg seriøst mener du er død på innsiden om du ikke liker den. Equinoxe er forøvrig min øde-øy-plate.
  10. Geometry of Love Part 2 – Fra albumet Geometry of Love (2001):
    Egentlig et slags sideprosjekt hvor han lagde musikk til chill out loungen til en klubb i Paris. All nyskapning er borte, men albumet har noen veldig fine og avslappende passasjer. Perfekt skrive- og programmeringsmusikk. Akkurat denne åten skiller seg kraftig ut fra resten av albumet, og er en herlig pastisj på 80-tallet.
  11. Ethnicolor – Fra albumet Zoolook (1984):
    Zoolook er platen selv Jarre-hatere sier “har noe for seg.” Det var eksperimentelt som fy, og satte også skole for hvordan artister som Deep Forest, Enigma og andre senere brukte samples fra kulturer rundt i verden i sin egen musikk. Bare at Jarre gjorde det så mye bedre, og brukte stemmene som instrumenter, i stedet for å bare late som at han hadde leid inn innfødte fra eksotiske land til å synge. Det er vanskelig for meg å forklare hvorfor denne er så bra. Bare hør på den!
  12. Millions of Stars –  Fra albumet Metamorphosis (2000):Hyper SpaceJarre begynte her sin kommersielle nedtur. Albumet var fullstendig forskjellig fra det han hadde gjort før, og en bør vel applaudere forsøket. Det er mye fint på platen, men akkurat dette sporet er min favoritt. Kanskje fordi det er det mest Jarre-aktige sporet på platen. Veldig fint.
  13. Oxygene Part 7 – Fra albumet Oxygene 7-13 (1997):
    I 1997 kom oppfølgeren til det første Oxygene-albumet. Et av hans beste album på mange år da det kom ut. Akkurat denne har jeg valgt ut fordi det begynner fengende og enkelt, men glir over i det Jarre gjør best: Male fantastiske lydbilder.
  14. La Chansons des Granges Brûlées – Fra albumet Les Granges Brûlées (1973):
    Jarre ga ut et par album før Oxygene. Dette var filmmusikk fra en film som på norsk blir Sangen om de brennende låver. Jeg har aldri sett filmen, men hovedtemaet er vakkert, og viste hva som var på vei bare noen år senere.
  15. Herbalizer – Fra albumet Planet Jarre (2018):
    OxygeneEgentlig komponert for Electronica-platene, men ble ikke med der. Den dukket i stedet opp på Electronica-turneen, hvor den alltid ble strålende mottatt av et dansende publikum. Nå kommer den på den kommende samleboksen som kommer ut i september.
  16. Oxygene Part 20 – Fra albumet Oxygene 3 (2016):
    Oxygene skal ifølge Jarre alltid ha vært planlagt som en trilogi (sikkert) og han ga ut det tredje Oxygene-albumet i 2016. Det var et fantastisk album, som gjør det Jarre gjør best: Eksperimentere med lyder, sequencere og enkle melodier. Men da jeg første gang hørte dette sporet, mens jeg vandret i en iskald sluddstorm i Molde, oppdaget jeg at tårene rant. Det er et minimalistisk stykke, men så vakkert, så vakkert, så vakkert.
  17. Waiting for Cousteau – Fra albumet Waiting for Cousteau (1990):
    Tittelsporet fra en plate som ellers er forglemmelig. Det er en hyllest til filmskapere Jaques Yves Cousteau som i årevis hadde laget tv-filmer om livet under havet. Det er et fullstendig stillestående musikkstykke, som visstnok er generert av fraktaler. På LP-en varer det i 22 minutter, men her er det i sin fulle 47 minutters herlighet. Blir aldri lei.

Hva synes du? Hadde jeg valgt de riktige låtene? Liker du Jarre? Legg igjen en kommentar i kommentarfeltet under.

Souvenir of China

Leave a Comment

Filed under Personlig

Sanger for kjærlighetssorg

Knust hjerteNår man går gjennom en helvetes kjærlighetssorg etter et brutt forhold er det lett å lulle seg inn i depresjonen og tristheten. Jeg er i den fasen akkurat nå, og skal tillate meg selv litt syting før jeg går videre. For det går over, det vet man, jo. Er det noe positivt som kommer ut av å bli eldre, så er det at man får erfaring med sånn.

En del av det å bade i selvmedlidenhetens basseng er å skrive pompøse ting som det jeg akkurat skrev, samt høre på musikk som reflekterer det du går gjennom.

Så i den forbindelse gir jeg deg herved min topp 25-liste for sanger for deg med kjærlighetssorg.

  1. Total Eclipse of the Heart – Bonnie Tyler: Pompøs som fy, men FOR en genial tekstlinje dette er: “Once upon a time I was falling in love/Now I’m only falling apart”
  2. Nothing Compares 2 U – Sinnead O’Connor: For en fantastisk beskrivelse av kjærlighetssorg denne teksten er. Hildrande du
  3. Set Fire to the Rain – Adele: Mange vil nok velge “Rollin in the Deep,” men denne er langt mer hjerteskjærende for en med kjærlighetssorg
  4. Dancing on My Own – Robyn: Snakk om å oppsummere følelsen av tap og smerte. Både i tekst og melodi
  5. Someobdy That I Used to Know – Gotye: Enhit-underet Gotye, med en strålende tekst hvor han også lar motparten få komme til motmæle mot sutringen
  6. Linger – The Cranberries: En sang om hvordan man ofte ikke ønsker å komme seg videre. Selvmedlidenhet er attraktivt
  7. You Ougtha Know – Alanis Morisette: “Another woman in dire need of ice cream” sa Sheldon Cooper. En tekst og framføring som drypper av bitterhet
  8. Love Will Tear Us Apart – Joy Division: Bandets mest kjente låt, men du verden så bra den er
  9. I Don’t Know What You Want But I Can’t Give it Anymore – Pet Shop Boys: Tittelen sier vel egentlig alt. PSB med sedvanlig popmagi
  10. Make Me Happy – Christel Alsos: En sang om hvordan lykke plutselig ikke er det lenger. Denne burde bli en storhit
  11. Samantha – Margaret Berger: Det er alltid bra å ha gode venner når man går gjennom kjærlighetssorg
  12. The Day Before You Came – ABBA: Hildrande du for en melodi og arrangement. Bandets svanesang og noe av det beste de har gjort
  13. When Doves Cry – Prince: Å legge skylden på far og mor er kanskje å dra den litt langt, men hjelpes for en bra tekst og fengende melodi
  14. Hey, That’s No Way to Say Goodbye – Leonard Cohen: Tittelen på gode gamle Lennys låt er nok noe mange har følt på
  15. Go Your Own Way – Fleetwood Mac: Å skrive en låt om ex-en som fortsatt er i samme band som deg tar baller (eller lite fintfølelse)
  16. I’m Still Standing – Elton John: Mye dårlig er sagt om Eltons 80-tallsperiode, men den har sine store øyeblikk også
  17. That Was Yesterday – Foreigner: Jada, jeg lar all cred fly ut av vinduet her, men teksten oppsummerer ting bra, synes nu jeg da
  18. What’s On Your Mind – Madrugada: Bitterheten er til å ta og føle på her. Fantastisk låt
  19. Carte Blanche – Michael Cretu: En tekst av Richard-Palmer James, som også skrev tekster for King Crimson, om det å starte på nytt
  20. Do You Remember – Ane Brun: Strålende låt, med tekst om å huske tilbake til den tiden da begge partene visste at den andre bare ønsket deg vel
  21. Everybody Hurts – REM: Husk at smerten går over, og at alle går gjennom det. Bruk vennene dine som støtte!
  22. Everybody’s gotta learn sometime – The Korgis: En skulle tro det, skulle en ikke?
  23. Wild is the Wind – Bon Jovi: Kanskje ikke den Bon Jovi-låten du hadde forventet? Men hør teksten, og den fantastiske introen
  24. Ask the Mountains – Vangelis: Stina Nordenstam på vokal om at det er over og at du ikke må følge etter mer. Så sårt, skjønt og vakkert
  25. Owner of a Lonely Heart – Yes: I tider som disse tenker du at du aldri skal utsette deg for dette igjen. Da er det bedre å være ensom. Jeg levde etter det mantraet i 11 år…

Har du andre forslag? Noe du synes burde fjernes? Noen trøstens ord? Fyr løs i kommentarfeltet.

Her er spillelisten i Spotify:

Leave a Comment

Filed under Personlig

Det var 2017

1. Gjorde du noe i 2017 som du aldri har gjort før?
Jeg inngikk en sluttpakke med min forrige arbeidsgiver som hadde vært min faste dagjobb fra 2011 og fram til jeg ble permittert i 2016. Det har jeg aldri gjort før. Og jeg er nå 100% frilanser, uten en dagjobb som venter etter at permitteringen er over.

2. Holdt du nyttårsforsettene, og har du laget noen nye for i år?
Når man ikke har noen nyttårsforsetter kan man bare forsette som før. Ha!

Calvin and Hobbes about New Year resolutions

(C) Bill Watterson

3. Var det noen som står deg nær som fødte?
Jeg hadde en del venner som plutselig bestemte seg for å skaffe seg noen atpåklatter som de ikke vil få ut av huset før de nærmer seg pensjonsalder. Skjønner ikke hvorfor folk vil seg selv sånn, men så lenge barnet er ønsket og blir elsket må de nå bare styre på.

4. Døde det noen som stod deg nær?
Ikke i nær familie, men folk jeg kjente godt, ja. En må vel bare bli enda mer vant med det i årene framover.

5. Hvilke land besøkte du?
USA, England, Polen, Nederland, Belgia og Østerrike.

6. Hva vil du ha mer av i 2017 som du fikk for lite av i 2016?
Tid med kjæresten. Det er tungt å bo i hver sitt land. På den annen side: Vi slipper hverdagene, og det er jo de som virkelig tar livet av et forhold.

7. Hvilke datoer fra 2017 vil du aldri glemme?
9. juli. Det var da 12 år med singleliv var over. Det skjedde under en helg i Gdansk jeg ikke kunne planlagt bedre. Med Jean-Michel Jarre som wingman.

8. Hva var din største bragd?
At jeg klarte å livnære meg som frilanser mens jeg var permittert. Og at jeg fikk intervjuet Neil deGrasse Tyson, Brian Cox, Jean-Michel Jarre, Ane Brun og Steve Vai i løpet av en og  samme uke. Og at jeg endelig fikk intervjue, treffe og fotografere Kari Bremnes!

Kari Bremnes

9. Hva var din største nedtur?
At en del jobber jeg virkelig ønsket, og til og med kom på intervju til, ikke ble mine. Og at jeg ikke fikk dratt til Andøya på ferie. Jeg hadde ikke ferie i det hele tatt, annet enn en og annen dag inne i mellom.

10. Ble du skadet eller syk i løpet av året?
Jeg ble sykehusinnlagt i august med intense magesmerter og ble lagt på nesten-isolat da de ikke fant ut hva det var. Men da har jeg vært på alle sykehus i fylket, for dette var i Ålesund.

11. Hva var ditt beste kjøp?
Min splitter nye Lenovo Yoga 720 laptop! Den er så kjapp og bra!

12. Hvem sin oppførsel burde feires?
I år som alle andre år: Alle som står opp mot religiøs dumskap og overtro, og de som på tross av hva det koster dem personlig fortsetter å kjempe den gode kampen.

13. Hvem sin oppførsel gjør deg opprørt eller deprimert?
Trump. Pastor Hanvold. En del media som ukritisk skriver dustete reportasjer om healere og andre sjarlataner uten en gang å sjekke opp påstander om at intervjuobjektet har fått lamme folk til å gå.

14. Hva gikk det meste av pengene dine til?
Leiligheten, lånet betales ikke ned av seg selv. Ellers mat, utstyr, klær, turer, konserter, musikk, film, bøker, tegneserier og ny PC.

15. Hva gjorde deg skikkelig, skikkelig, skikkelig oppstemt?
Sjærsten!

16. Hvilke sanger vil for alltid minne deg om 2017?
Glæm ikkje – Kari Bremnes
Don’t Kill My Vibe – Sigrid
Up All Night – The War on Drugs

17. Sammenlignet med året før, er du:
a) Tristere eller lykkeligere? Lykkeligere
b) Tynnere eller tykkere? Det samme
c) Rikere eller fattigere? Fattigere

Nordlys over Molde

18. Hva skulle du ønske du hadde gjort mer av?
Tatt litt flere kurs enn jeg rakk.

19. Hva skulle du ønske du hadde gjort mindre av?
Diskutere på nett. Skal forsøke å trappe enda mer ned.

20. Hvordan skal du tilbringe julen?
Jeg håper at jeg og mitt hjertes utkårede feirer sammen i Molde.

21. Forelsket du deg i 2017?
Ja. Og vi ble sammen!

22. Hvor mange one night stands?
Det var noen som gikk over mer enn enn natt, men 2-3.

23. Hva var ditt favorittprogram på TV?
Stranger Things, og jeg har ikke en gang begynt på sesong 2. NRK har også en rekke dokumentarer som er dritbra.

24. Hater du noen du ikke hatet på samme tid i fjor
Jeg hater vel egentlig ingen. Men pastor Jan Hanvold er høvelig høyt på listen.

25. Hva var den beste boken du leste?
En biografi om George Lucas. Mye galt er sagt om Star Wars Episode I-III, men gang i tiden var han en særdeles dyktig filmskaper. Og hans innflytelse på filmverdenen er enorm!

26. Hva var ditt beste musikalske funn?
The War on Drugs, hvis plater jeg aldri hadde hørt før. Vandret inn i en platebutikk hvor de spilte årets plate, og jeg falt for den med en gang.

27. Hva ville du ha, som du fikk?
Interessante og kule opplevelser og masse festivaler, konserter og muligheten til å ta masse bra bilder.

28. Hva ville du ha, som du ikke fikk?
Knær som ikke lenger var vonde. Sommerferie på Andøya.

29. Favorittfilm i 2017?
Star Wars Episode 8: The Last Jedi

30. Hva gjorde du på bursdagen din, og hvor gammel ble du?
Jeg fylte 45. På dagen var jeg på jobb hos en kunde og fikk tilbudet om sluttpakke fra min tidligere arbeidsgiver mens jeg satt og kodet på kundens løsninger. På kvelden var jeg nok bare hjemme.

31. Nevn en ting som ville gjort året mye bedre
Å ha fått tatt seg en tur til Andøya.

32. Beskriv ditt motekonsept for 2017
Et lite øyeblikk. Jeg må slå opp i fremmedordboken på M…

Darth Maul

33. Hva holdt deg fra å bli gal?
Tror man må være litt gal for å gå 100% frilans med alt det innebærer.

34. Hvilken kjendis eller offentlig person svermet du mest for?
Kari Bremnes. For å sitere min venns kone: “Kari Bremnes er en dame som vi kjærester synes det er helt ok at mannen vår svermer for. Full forståelse!”

35. Hvilken politisk sak engasjerte deg mest?
Flyktningekrisen, rasisme og digitale strømmålere.

36. Hvem savnet du mest?
Min sønn, som for tiden er på et års utvekslingsprogram ved en skole i Idaho i USA. Flyttet hjemmefra et år før tiden.

37. Hvem var den beste nye personen du møtte?
Sjærsten min!

38. Hva var det viktigste du lærte i 2017?
Ta sjanser og utfordre deg selv om sjansen kommer. Kan hende du dummer deg ut, men det er også det verste som kan skje.

39. Sangtekst som oppsummerer året ditt?
Glem ikkje de dagan som e lett
La dem ikkje bare fly i fra deg
Sånn at alle tunge står igjen
Og du trur at bare de vil ha deg

 

Leave a Comment

Filed under Personlig

Politisk demotivasjon gir blank stemme

Denne valgkampen har bare vært så utrolig lite inspirerende. Faktum er at den har vært så intetsigende og kjedelig at jeg blir ikke overrasket om vi setter rekord i antall hjemmesittere i år.
 
Vi i media skal ta vår skyld her. NRK disker opp med patetisk og umorsom underholdning på valgsendingene i stedet for å gjøre som TV2 gjør i sine valgsendinger: Presenterer politikk. Riksmedia spør Siv Jensen om hennes seksuelle legning. VG slår opp at en politiker har plassert ungen sin i den barnehagen han fikk plass i, fordi den er privateid (PS, VG! Høyre-politikere stiller kandidater til fylkeskommunen til tross for at de vil legge ned hele fylkeskommunen).
 
I tillegg viser media gang etter gang at beskyldningene om fake news ikke er helt att ut av luften. Denne uken diktet Aftonbladet opp (evt diktet en av kildene til Aftonbladet det opp) at noen fra den norske Regjeringen hadde ringt og advart svenskene om Listhaugs besøk. Vi i norsk media spredte dette ukritisk videre, og Listhaugs politsike motstandere, som vanligvis er så skeptiske til det nyhetene presenterer om svenske tilstander, spredte det som sannhet.
Kort sagt: Det har vært for mye bajas og tull fra journalister og mediehus. Joda, de politiske kommentatorene er der, og det er noen lysglimt inne i mellom (og da tenker jeg ikke på Lysglimt i Alliansen, selv om han også, dessverre dukker opp). Men stort sett har de like liten peiling på utfall og meningsmålinger som du og jeg. Det er bare synsing.
 
Hva med i stedet presentere politikerne og deres budskap? Spørre dem om hva de egnentlig står for og mener? Stoppe dem hver gang de heller vil rakke ned på andres politikk i stedet for å snakke om sin egen? Dessverre gjør ikke politikerne det lett for seg selv her.
 
I stedet for å presentere seg selv og sin egen politikk, har politikerne i stedet vært mer opptatte av å angripe sine politiske motstandere, helst på personnivå. Det virker som at enkelte politikere, og politisk aktive, på venstresiden ikke har hatt en god dag uten at de kan fortelle omverden for et forferdelig menneske Listhaug er.
 
Ikke misforstå meg, det er mye vi kan ta Listhaug på. Hennes helt uhyrlige påstand om at menneskerettighetene forhindrer henne i å beskytte Norges innbyggere skal ikke få stå uimotsagt, men her er scoopet: ANGRIP SAKEN, OG IKKE HENNE! Fortell hvorfor det hun mener og sier er feil, i stedet for å angripe henne som person. Det eneste man oppnår med det er at hun får enda flere som stemmer på henne, og gjett om hun vet dette!
 
Politikerne sier: «Les partiprogrammet vårt, så ser du hva vi står for» Mon det. Venstre vil støtte FrP i en regjering. Ut fra partiprogrammet deres finner jeg det svært merkelig, da det går på kant med svært mye av det FrP står for. Men Høyre er i regjering med et parti som også går på kant med mye av det Høyre påstår de står for som parti. SV ble tilnærmet utradert blant velgerne da de satt i regjering sist fordi de gikk så på kant med sine verdier og prinsipper. Jeg tror en av grunnene til at MDG har gjort det så bra er at de kapret en haug desillusjonerte SV-velgere.
 
Så hvilket signal sender det til velgerne at stemmene deres fører til noe helt annet enn det de ble forespeilet? Jo, politikerne sier rett ut at de ser ingen grunn til å følge verken partiprogram, eller det å fullføre sin valgløfter. Er det å vente at vi ikke klarer å engasjere flere til å stemme når både politikere og media oppfører seg på denne måten? Spesielt tenker jeg her på ungdommen (tenk på barna!)
 
«Finn partiet du er minst uenig med» er det også noen som sier. Men hva om de tingene det partiet står for, som du er uenig i, er av en såpass viktighetsgrad for deg at du bare ikke kan stemme på dem? Eller hva om partiet har skuffet deg sånn i siste periode at du vil rett og slett straffe dem?
 
Det sies at vi får de politikerne vi fortjener. Jeg vil vri på det: Du bør bare stemme på de politikerne som fortjener det. Ingen av de som stiller til valg, som jeg kan stemme på, fortjener min stemme i år. Jeg stemmer derfor blankt i år, for å markere min misnøye, og for å sende et signal om at politikerne må ta seg sammen.
 
Når jeg forteller folk at jeg skal stemme blankt mener de at da har jeg ikke rett til å uttale meg, noe som selvsagt bare er tøys. Det er som å si at de som stemte FrP og Høyre for fire år siden ikke har hatt lov til å klage, for de fikk det jo som de ville. Og hvor lenge skulle jeg ikke ha lov til å uttale meg? De fire neste årene til neste valg?
 
Et valg er bare et valg. Det er ikke demokrati. Det kommer flere valg og nye kandidater. I et demokrati kan du selv bestemme hva du vil engasjere deg i. Og du kan selv bestemme om de som stiller til valg er verdige til å få din stemme. I tillegg er det MANGE måter du kan engasjere deg demokratisk på, enn å bare delta i valg. De som kjenner meg vet at jeg gjør det, på svært mange måter. Og jeg VET hvor jeg står politisk, problemet er bare at ingen av de partiene og kandidatene som stiller til valg står der.
 
Så min stemme vil bli hørt. Valg eller ikke valg. Men til neste valg må vi ta oss sammen. La oss heller diskutere de viktige tingene, i stedet for det idiotiske pjattet som årets valgkamp har dreid seg om. Sysselsetting, verdiskaping, distriktspolitikk og miljø har druknet i idioti og nedrakking på politiske motstandere. Vi kan bedre, folkens!

Leave a Comment

Filed under Kåseri, Meninger, Personlig

Fem viktige punkt fra en hvit, privilegert, vellykket, middelaldrende mann

Jeg hadde tenkt å la være i år, men vellykket folk er så følelsesstyrte og gidder ikke å sette seg inn i ting før de går amok i kommentarfelt, delinger og innsendte klager at nå må onkel Hogne trå til. Igjen.

1) Nei, Jonas Gahr Støre har ikke benyttet seg av svart arbeid. Han har betalt alt han skal. (Bonustips: Dersom Finansavisen og Nettavisen slår opp en sak samtidig, skal du være VELDIG skeptisk fram til den er bekreftet andre plasser). Dersom det kommer fram at han har blitt tipset om de dårlige forholdene, og ikke gjort noe med det, så blir det en helt annen sak. Men inntil videre HAR HAN IKKE GJORT NOE GALT!

2) Nei, man ønsker ikke Johaug noe vondt bare fordi man mener at dommen er riktig. Det betyr bare at man konstaterer at reglene også gjelder for oss selvgode nordmenn. Og du vet like godt som jeg at dersom dette var en finne eller svenske (det er ingen andre i hele verden som bryr seg om langrenn) ville reaksjonen vært: “ALT FOR MILD DOM! DE JUKSER! JÆVLER!”

3) Nei, NRK forskjellsbehandler ikke muslimer og kristne. Programmet som skal ledes av musliminnen med hijab er en dokumentar og et meningsbærende program. Altså ikke noe program hvor programlederinnen skal framstå nøytral på noen som helst måte. Så hvorfor nekte en nyhetsoppleser å ha på seg kors? Dette kan for et utrent øye være underlig. Men det å framstå uten noen som helst forutinntatthet og bindinger er utrolig viktig for en journalist. Du vil bli overrasket dersom jeg fortalte deg alt folk har forsøkt å bruke mot meg for å fortelle mine oppdragsgivere at jeg ikke er nøytral. Det er ting jeg ikke en gang hadde tenkt over. Derfor vil man gjøre alt man kan for å ikke gi kritikere noe som helst ammunisjon, uansett hvor lite det enn måtte føles for oss der og da. Og rett skal være rett: I en del tilfeller HAR jeg ikke vært uhildet nok til å dekke en sak. At kvinnen som skal lede NRK-programmet har hatt en del uheldige meninger om jøder opp gjennom årene er en helt annen diskusjon.

4) Nei, Sylvi Listhaug er ikke Hitler/Voldemort/Keiser Palpatine/King Joffrey. Og jeg begynner å bli dritlei av de som maler henne slik. Jeg er grunnleggende uenig i mye av det hun står for, men det gir meg ingen rett til å påstå at hun er ond. Det ødelegger også bare debatten. Jeg tror hun har folks beste i tankene. Det vil ikke bli noe bra samfunn, det hun ønsker, men det får vi heller forklare henne på andre måter enn å demonisere henne.

5) Jo, min mening har betydning, selv om jeg er en “middelaldrende vellykket hvit mann.” Jeg har tre ganger siste uken fått mitt kjønn, alder og hudfarge slengt tilbake i trynet. Dette er en hersketeknikk som helst folk på venstresiden bruker. Og det verste er at de skjønner ikke at DETTE ER GRUNNEN TIL AT DONALD TRUMP OG FrP FOSSER FRAM! Folk er dritlei av at denne hersketeknikken hives i ansiktet på dem. Jeg er fullstendig klar over at JEG er privilegert, men svært mange av de som avfeies på den måten er ikke det. Så om du vil ha mindre Trump-er og FrP, slutt å avfeie folk på den måten. “Jammen, tenk hvordan kvinner har blitt avfeid på bakgrunn av kjønn” er gjerne svaret på det. Det er riktig, men blir verden noe mer konstruktiv av at man skal begynne å gjøre dette med andre grupper i stedet?

Å, gud i helvete det der gjorde godt! Da har jeg tømt meg. Kom og tørk!

1 Comment

Filed under Kåseri, Meninger, Personlig