Category Archives: Personlig

Demokrati og valg er ikke synonymer

Jeg har i de siste dagene fleipende sagt at jeg nekter å stemme på partier som legger reklame/informasjon i postkassen min, siden jeg hater reklame og har klare skilt på postkassen min om dette (jada, jeg vet at de har lov å legge det i postkassen min likevel).

Det har avstedkommet den sedvanlige “dersom du ikke stemmer har du ingen grunn til å klage,” eller den klassiske “lar du være å stemme så vinner de du er minst enige med på det.”

Først: Mange har denne feiloppfatningen om at demokrati og valg er synonymer. Det er de ikke. Retten til å stemme er en del av et demokrati, men et valg er bare nettopp det: Et valg. De kommer flere valg. Og du har mange muligheter til å påvirke samfunnet i et demokrati. Hvordan du gjør dette er helt opp til deg. Du kan melde deg inn i uavhengige politiske organisasjoner som Amnesty (i den grad de er uavhengige da), miljøvernorganisasjoner, helseorganisasjoner, fagforeninger (men da støtter du gjerne indirekte AP) osv, osv. Du kan også fritt delta i diskusjoner og meningsutvekslinger, skrive leserbrev, blogge osv.

Noen sier også at det er stemmeplikt. Det de sier da er følgende: Dersom du ikke bryr deg om politikk, ikke har noen som helst kunnskaper om hva partiene står for, du ikke klarer å bestemme deg, eller du rett og slett ikke synes at noen av kandidatene som partiene presenterer er verdige din stemme, så skal du likevel stemme. Personer som sier dette mener tydeligvis at du bare skal gå til valglokalet og stemme helt tilfeldig, for da har du jo tross alt stemt. Det vil rett og slett være udemokratisk, og være mye verre enn å la være å stemme.

Så ja, gå gjerne gjennom partiprogrammet og finn partiet med det programmet du er minst uenig med. Problemet er bare at partiprogrammene ofte er gull og grønne skoger, og i praksis blir politikken noe helt annet enn lovet. Så det du må se på er kandidatene. Hva står de for? Stoler du på dem? Husk, dette er kandidater som partiene selv har valgt ut for deg. Du velger ikke kandidatene selv. Ok, i et lokalvalg er du litt friere til å rokere enn i stortingsvalg, men det blir likevel ikke det samme.

Så om du ikke stemmer, så har du kanskje ikke rett til å klage? Så klart du har. La oss snu dette på hodet: Alle de som i dag klager på FrP, men som likevel stemte på dem sist valg, har ikke de rett til å klage? De får jo bare det de stemte på.

Så kommer jeg til å stemme? Antagelig. Bare slutt å hive reklame i postkassen min med løgnen…beklager…partiprogrammene deres!

 

Leave a Comment

Filed under Meninger, Personlig

Det Var 2014

1. Gjorde du noe i 2014 som du aldri har gjort før?

Jeg bygde Lego og fikk betalt for det! Ta den, mamma!

Calvin and Hobes

(C) Bill Watterson

2. Holdt du nyttårsforsettene, og har du laget noen nye for i år?

Jeg lagde faktisk to, men holdt ingen av dem. Så i år driter jeg i det.

3. Var det noen som står deg nært som fødte?

En del et stykke ut i familien og bekjente av meg. Heldigvis ingen når de stod nært meg.

4. Døde det noen som stod deg nær?

Ja. Ingen i nær familie, men flere tragiske og uventede dødsfall blant venner og bekjente. På den annen side: De fleste dødsfall er vel uventede?

5. Hvilke land besøkte du?

USA, Danmark og England. Og Skyrim, men ikke så ofte som jeg ønsket.

6. Hva vil du ha mer av i 2015 som du fikk for lite av i 2014?

Jeg vil ha mer selvdisiplin, slik at når jeg har fri, så gjør jeg ting som jeg vanligvis ikke tar meg tid til. Og da tenker jeg nødvendigvis ikke på nyttige ting. Problemet mitt er at når jeg har fri, så soser jeg bort tiden på ingenting. Det er nesten som at jeg ha et konkret oppdrag for å få utrettet noe. Nå har jeg (heldigvis) mange oppdrag, men når jeg ikke har det burde jeg bli flinkere til å ikke prokrastinere.

Jeg skal også ha mer beundring fra mine fans enn jeg fikk i år. Skjerpings!

7. Hvilke datoer fra 2014 vil du aldri glemme?

The Eye of the Night29. august da jeg så Kate Bush live i London! Noe jeg aldri i hele mitt liv trodde jeg skulle få oppleve. Nærmeste jeg har vært en religiøs opplevelse. Og det uten å måtte avlegge kyskhetsløfte!

8. Hva var din største bragd?

At jeg fikk være med på utrolig mange spennende og artige prosjekter og jobbe med mange Folk Som Virker ™ som virkelig satte pris på kreativiteten min og det jeg kunne tilby. Jeg klarte også å fullføre 365-prosjektet mitt, hvor jeg tok ett bilde av meg selv hver eneste dag gjennom hele året. Kanskje narsisisme ikke er en bragd? Bah! Jeg går for den likevel, jeg.

9. Hva var din største nedtur?

De tidligere nevnte dødsfallene. Det var også et par prosjekter som ikke ble noe av, samt oppdrag jeg forsøkte meg på som jeg ikke fikk. Jeg var også på en del fjelltopper som skaffet meg noen nedturer.

10. Ble du skadet eller syk i løpet av året?

Jeg pådro meg, av alle ting, senebetennelse i begge håndleddene. For mye photoshopping og skriving, antagelig. Men jeg ble sykemeldt pga det, og måtte utsette en haug med oppdrag. Er dere klar over hvor vanskelig det er å holde seg fra å taste i disse dager?

11. Hva var ditt beste kjøp?

Ny sofa, som mamma og pappa ga meg i julegave. Helt suveren! Kjøpte også en del nerdete effekter og merchandise som jeg synes er skitkule, men totalt unyttig, så klart. Alt må ikke være så nyttig. Tøys og tull er konge!

12. Hvem sin oppførsel burde feires?

I år som i fjor: Alle som står opp mot religiøs dumskap og overtro, og de som på tross av hva det koster dem personlig fortsetter å kjempe den gode kampen. Og alle som er like lei av Per Fuggeli som jeg, og som høylydt gir uttrykk for det.

13. Hvem sin oppførsel gjør deg opprørt eller deprimert?

Media og prioriteringen de gjør av totalt unyttige saker. Det gjør meg også deprimert at Snåsamannen, Leo Ajkic, Thorvald Stoltenberg og Per Fuggeli og rosabloggere får tilsynelatende ubegrenset taletid i media. Please, la oss slippe dem i 2015.

14. Hva gikk det meste av pengene dine til?

Leiligheten, lånet betales ikke ned av seg selv. Ellers mat, utstyr klær og turer til USA og England. Det gikk også en del penger til fotoutstyr, Lego og litteratur. Og med litteratur mener jeg tegneserier. Og ikke bare grafiske romaner. Men tøysete tegneserier.

15. Hva gjorde det skikkelig, skikkelig, skikkelig oppstemt?

Molderosetten 2014Når vi under øvingene til årets utgave av revyen Molderosetten fikk ting til å svinge og fungere. Når du ser teksten du, og andre, har jobbet hardt på, bare fungerer. Og ikke  bare fungerer den slik du hadde håpet, den fungerer enda bedre enn du hadde håpet!

16. Hvilke sanger vil for alltid minne deg om 2014?

Leaving no Traces med Highasakite

Monument med Röyksopp & Robyn

17. Sammenlignet med året før, er du:

a) Tristere eller lykkeligere? Samme
b) Tynnere eller tykkere? Tynnere
c) Rikere eller fattigere? Rikere

18. Hva skulle du ønske du hadde gjort mer av?

Gjort litt mer praktiske ting hjemme, lest mer og bygget mer Lego. Når det er sagt var jeg flink i år til å få sett mer film, spille mer videospill og trene enda mer.

19. Hva skulle du ønske du hadde gjort mindre av?

Bruke masse tid og krefter på ting som det viste seg at mottaker ikke en gang forventet skulle gjøres, eller som mottaker ikke satte pris på.

20. Hvordan skal du tilbringe julen?

Tipper jeg blir hjemme i Molde. Men godt mulig at man reiser bort hele julen også. Det har jeg aldri gjort før. Før var jeg sånn som måtte gjøre akkurat de samme tingene på akkurat samme måte hvert år. Glad jeg ikke er sånn lenger. Hmm… kom akkurat på at jeg gjør denne listen her tiende julen på rad…

21. Forelsket du deg i 2014?

Nei, men jeg falt litt for ei, som kunne blitt en kraftig forelskelse om jeg hadde vært utsatt mer for henne enn jeg ble. Jeg har blitt flinkere til å gi faen på det området også.

22. Hvor mange one night stands?

Det ble…noen. Kan jeg si at jeg forbedret min track record kraftig sammenlignet med tidligere år, uten at det blir skrytete? Ikke? Vet du hva, det driter jeg i!

23. Hva var ditt favorittprogram på TV?

Oppdaget endelig Game of Thrones jeg også. I tillegg synes avkommet og jeg det er kjempeartig å se The Flash, som er en spinoff av Arrow. Jada. Tøysete superhelttull det også.

24. Hater du noen du ikke hatet på samme tid i fjor?

Nei. Det er et par kjendiser jeg gjerne vil hive på havet med noe tungt rundt føttene, men nei. Jeg hater ingen.

25. Hva var den beste boken du leste?

Ocean at the End of the Lane av Neil Gaiman. Og en hel masse tøysete superhelttegneserier! Juhu!

26. Hva var ditt beste musikalske funn?

Smother His PrideHighasakite. De overbeviste meg da jeg så dem live både på Moldejazz og på Jugendfest. Hadde egentlig avskrevet dem siden alle i Akersgata ga dem panegyriske anmeldelser. Sånn gjør meg nemlig skeptisk.

27. Hva ville du ha, som du fikk?

Enda et kjempeartig år fylt med interessante og spennende ting.

28. Hva ville du ha, som du ikke fikk?

Nådde ikke helt målet nedgang i fettprosent, men kom et stykke på veien. Jeg ville også ha mindre tøys i media.

29. Favorittfilm i 2014?

Guardians of the Galaxy. Herlig og artig tidtrøyte. Interstellar var også en fin film.

30. Hva gjorde du på bursdagen din, og hvor gammel ble du?

Ego at Life, Universe and EverythingJeg dro på jobb, trente på vei hjem, gjorde noen oppdrag, tok et selvportrett og la meg. En helt vanlig dag, altså. Med unntak av vannvittig mange hyggelige hilsninger på Facebook.

31. Nevn en ting som ville gjort året mye bedre

Færre dødsfall. Ellers har jeg ingenting å klage på. Selv sommeren var fantastisk. Gud, den var herlig!

32. Beskriv ditt motekonsept for 2014

Det går ut på følgende: Hogne går inn i en klesbutikk, informerer damen bak kassen at “jeg skal ha t-skjorte, genser og bukse som passer meg, og som ikke får meg til å se ut som en 42-åring som fortvilet forsøker å se ut som han er 25”

33. Hva holdt deg fra å bli gal?

Ifølge svært mange er jeg nevrotisk nok og har for mange merkelig påfunn til å bli ansett som ikke-gal.

34. Hvilken kjendis eller offentlig person svermet du mest for?

Emily Bett Rickards

Emily Bett Rickards

Natalie, som vanlig. Og Haddy N’jie. I tillegg falt jeg totalt for Emily Bett Rickards, som spiller Felicity Smoak i Arrow og The Flash.

35. Hvilken politisk sak engasjerte deg mest?

Overtro, religion, anti-vitenskapelige holdninger, overvåking, miljø og økonomi. Og lakrispiper.

36. Hvem savnet du mest?

Avkommet når han ikke er hos meg. Savner ellers det å ha hund. Hver gang jeg møter en hund blir jeg som damer når de møter babyer.

37. Hvem var den beste nye personen du møtte?

En som var med på et prosjekt jeg jobbet på. Sjelden har en person tilført så mye til noe jeg har jobbet på. Alt ble løftet til nye høyder. Søt og sjarmerende var personen også.

38. Hva var det viktigste du lærte i 2014?

Selv hardt arbeid og en positiv innstilling er av og til ikke nok. Men det hjelper veldig godt likevel! Og at det å oppføre seg hypernerdete og geeky i en serie selfies ikke betyr at du ikke scorer.

39. Sangtekst som oppsummerer året ditt?

Synges til refrenget av Leaving no Traces av Highasakite:
Ein nordmøring han vil heller dø
Enn å reis til Molde sykhuse

Leave a Comment

Filed under Personlig

Ja, Jeg Tar Mye Plass

Bred last følger

Bred last følger

Dette er ikke en innrømmelse som sitter langt inne for meg. Jeg tar stor plass, og jeg er klar over det, og jeg forsøker å jobbe med det.

Nå er det ikke alltid at det å ta stor plass er en ulempe. For selv om jeg tar plass, så har jeg det ikke bare i kjeften. Jeg får også ting gjort, i motsetning til enkelte andre som er store i kjeften. Men også dette har av og til ført med seg at folk har fått meg litt i vrangstrupen: Jeg blander meg mye.

Dette er også noe jeg jobber med. Men bare i det siste har jeg vært med på arrangementer og lignende hvor jeg har sett at dersom ikke noen tok tak i ulike ting, så ville de ikke ha blitt gjort. Og jeg er en av de som da tar tak og får det gjort. Ikke for å få skryt (selv om det er hyggelig, selvsagt) men rett og slett fordi det av og til må til.

Ulempen med dette er at man av og til blander seg i ting man ikke har noe med, men det er heller ikke hensikten min. Så derfor har jeg nå prøvd å bli flinkere til å enten foreslå at jeg kan gjøre det, eller spørre forsiktig om noen er på saken, dersom det er tid, vel og merke. For av og til er det ikke tid, og man må bare trå til. Og ofte har folk bare tatt det for gitt at jeg skal ta tak i ting.

Jeg er glad i å prate, og jeg er glad i å underholde og få folk til å le. Og derfor befinner jeg meg ofte i omstendigheter hvor jeg innser at nå har jeg overtatt samtalen eller situasjonen. Dette har ført til at enkelte ser på meg som selvopptatt, overdrevent selvsikker og kanskje en hoven blei. Andre igjen, spesielt de som kjenner meg litt, vet at jeg ikke er det, men er fullt klar over jeg av og til tar litt plass. De godtar det, inntil en viss grense, men tar ikke fem øre for å be meg roe meg ned.

Som sagt, jeg forsøker å skjerpe meg. Derfor mener jeg at jeg er flink til å lytte også. Og jeg tror også jeg er flink til å skryte av andre, vise dem oppmerksomhet og ta meg av venner og kolleger. Jeg forsøker også å begrense meg og la andre komme til orde i forsamlinger. Men ofte må jeg stoppe meg selv og tenke: “OK, nå kan du holde litt mer kjeft.»

Og bare for å ha det sagt: Nei, jeg er ikke ute etter oppmerksomhet kun for oppmerksomhetens skyld. Det er heller ikke om å gjøre for meg å være poster boy eller å være den som snakker eller blir intervjuet. Jeg blir ikke sur om noen andre tar eller får den rollen. Men når man er slik som meg er det ofte lett at man får den likevel.

Jeg er heller ikke så selvsikker og bestemt som man av og til kan få inntrykk av. Som en ivrig tilhenger av vitenskapen er jeg når som helst villig til å endre mening og oppfatning om ting, noe som har både forvirret og forundret folk.

Men nå har jeg tatt nok av tiden din, om du leste så langt da, og vil bare avslutte med: Jeg skal skjerpe meg enda mer. Men om jeg går tilbake til gamle synder, og du er til stede, be meg holde kjeft. Jeg blir svært sjelden fornærmet!

Leave a Comment

Filed under Personlig

En Sommerdag i Molde

Klokken er ni denne lørdagsmorgenen. Jeg har spist en liten frokost og står utenfor blokka på Skrenten på Kvam hvor jeg bor, ca 4 km vest for Molde sentrum. Det er 20 grader, og idet jeg setter meg på sykkelen regner jeg kjapt ut at jeg allerede har syklet flere turer i shorts i år enn jeg gjorde til sammen de tre foregående årene.

Jeg setter kursen videre vest ut mot Aukra og bestemmer meg for å ta gang- og sykkelstien, på tross av den livsfarlige undergangen ved Kringstad opp mot Djupdalen. Det er forhåpentligvis lite gående og syklende på denne tiden. Jeg får, som forventet, litt motvind, men etter oppvarmingen setter jeg inn innsatsen slik at jeg får en god fart.

Aureosen

Aureosen

Det er rett og slett herlig. Jeg sykler langs en vakker kystlinje, med fjell på innsiden av meg, og vakker natur med skog og blomster på alle sider av meg. Jeg kommer over i Fræna og tar turen rundt Jendemsfjellet, for der er det omtrent ingen biler som kjører. Og det er på den runden jeg kommer til bukten like utenfor Aureosen. Vannet er blikk stille, og båthusene speiler seg vakkert i overflaten. En båt med fiskere er på vei inn, og fotografen i meg vinner over syklisten, og jeg stopper. Dette må bare foreviges.

Mens jeg tar bildet sykler en annen syklist forbi i stor fart. Jeg skjønner ham for har man først gått inn sonen er det en fantastisk følelse det ikke er lett å bryte ut av. Samtidig synes jeg det er litt trist at han ikke stopper opp og nyter dette synet.

Jeg fullfører runden over Skaret, et fantastisk turområde uansett tid på året, med ruter for alle kondisjoner og aldre. Jeg tar også en svipptur om Nordbyen i Molde, hvor Moldemarkas venner og sykkelklubben sørger for at gående, syklende og skigående har løyper og sitte-, grill- og badeplasser.

Vel hjemme hiver jeg et brød i ovnen, og setter meg på verandaen og nyter den fantastiske utsikten jeg har over fjellene og sjøen. Jeg vekker avkommet og vi spiser nybakt brød mens vi planlegger dagen. Konklusjonen er at vi drar inn til sentrum og tar båten ut til Hjertøya.

Hjertøya

Hjertøya

Hjertøya er en paradisisk øy midt ute i Moldefjorden. Det tar under 10 minutter med en rask båt, og i mange år har det vært en fast båtrute ut til øya som har gått hele sommersesongen. I vår ble det proklamert at driften ikke var lønnsom fordi nesten ingen brukte den lenger. De som hadde ansvaret for ruten la den derfor ned.

Det ble ramaskrik. Lokalpatriotismen slo inn på høygir, og etter pengeinnsamling blant lokale bedrifter ble driften sikret også i år. Et nydelig eksempel på at folk ikke vet hva de har før de mister det. Men også et flott eksempel på at også såkalt ulønnsomme ting har stor verdi og er verdt å kjempe for.

På øya er det fiskerimuseum, men det viktigste er nok husmannsplassen og huset hvor Hjertøyas venner driver kiosk. I låven er det utstilling og på plassen foran har man fellesgrill og muligheter til å låne utstyr til krabbefisking og diverse andre ting. Folk soler seg, bader, spiller fotball, holder på i diverse lekeapparater eller går tur i turløypene. Øya er fire kilometer lang og løypen ut til spissen som i luftlinje er rett foran balkongen min er en fin spasertur.

Her er avkommet i action på stupebrettet som Hjertøyas venner satte opp for to år siden. Det var ikke så kaldt som han skal ha det til (og siden avisene gjør dette: Artikkelen fortsetter under videoen)

Vi bestemmer oss derimot for å legge oss på gresset overfor stupetårnet. Her spiser vi litt mens vi soler oss, leser og tar en blund. Vi svømmer, dykker og stuper, og av og til tar vi et blikk bak oss og ser på byen, og tenker på de som ikke er her. – Jeg håper de har vært her minst én tur i år, tenker jeg for meg selv. – Dette er fantastisk.

Vi tar siste båt tilbake og rekker en kjapp tur innom et par butikker som ikke stenger før kl. 18. Vi kjøper et spill, en kontroll og en t-skjorte på Game, og får med oss en plakat.

Etter en kjapp tur hjemom for å dusje av oss svette, sol og saltvann bærer det inn til sentrum igjen. Vi inntar middag på en restaurant og skeier litt ut med en Oreo milkshake. Det hele er vorspiel til vi går på Molde kino og ser Guardians of the Galaxy. Vi elsker filmen.

Moon in JulyEtter filmen går ut ut til et sentrum opplyst av gatelys. I motsetning til Fauske og Andøya, hvor jeg var for inntil bare litt over én uke siden, har det blitt helt mørkt om kveldene nå. Men det er koselig det også, og siden jeg fikk tolv dager med lyse sommernetter da jeg var nordpå, er ikke savnet av dem så stort som det var før sommeren. Så da vi kommer hjem går jeg ut på verandaen, tenner stearinlys, tar meg en iskald brus og setter meg ned for å lese litt på nettbrettet mitt.

Avkommet stikker til noen venner. De er fjorten, så tid på døgnet har ikke noe å si for dem, og jeg sitter og nyter 22 grader fram til midnatt. Dessverre har restene av stormen Lena nådd oss, så jeg må gå inn etter en stund.

Men det gjør ikke noe. For dette har vært en fin dag. En perfekt romsdalsk sommerdag. Så heldig man er.

Leave a Comment

Filed under Personlig

Manhattan-minner

Se hele bildegalleriet fra New York her!

Nighttime in Times SquareDet er sagt at man aldri rekker å se alt man ønsker i New York. Og at det er ulike ting man vil se alt etter hvilken årstid man er der på. Dette tror jeg på, og selv om min niese og jeg fikk med oss svært mye på fire og en halv dag er det ikke tvil om at jeg skal tilbake igjen. For eksempel var vi søndag noen timer i Brooklyn for å intervju ei fra Molde som går teaterskole i New York. Bydelen er totalt ulik Manhattan, og mye roligere. Det er fine gater med vakre teglsteinhus, og suverene handleområder, hvor prisene er betraktelig lavere enn på Manhattan. Men vi fikk alt for kort tid der, så neste gang jeg skal til New York står Brooklyn øverst på listen, ingen tvil.

Det samme gjelder Central Park som vi knapt så 20% av. Men boy, det vi så var utrolig artig. Selveste Chic holdt konsert i parken, og vi så de merkeligste vesener som gikk på rollerblades mens de danset i takt til skikkelig 80-talls musikk som man ser på filmer fra den tiden breakdance var det hippeste alle skulle forsøke. Spesielt likte jeg damen i 70-årene, som danset som en kunstløperske, mens trikoten hennes lagde kameltå av dimensjoner.

Magnolia BakeryDagen etter helikopterturen ble satt av til shopping. Man har ikke med seg en 18-årig kvinne til NYC og tror man skal slippe unna det. Men hun var så tålmodig mens jeg gjorde avisjobbing, så jeg hadde ingen problemer med å sitte på plassen mellom Macy’s og Victoria’s Secret for å skrive, redigere bilder, surfe litt og betrakte livet i New York i nesten seks(!) timer. Det er også herlig å være på tur med ei som er like glad i å spise som jeg er… Og vi var selvsagt innom Magnolia Bakery, kjent fra Sex and the City og en rekke andre tv-serier og filmer.

Mens jeg satt på plassen, i 30 grader pluss, ble jeg fascinert av hvor mange folk det kan være på en og samme plass. For en stakkars nordmann som kommer fra en liten bygd, og som i dag bor i en litt større bygd (Molde), er dette som Moldejazz ganger to. En konstant strøm av mennesker, biler og fløyting.

Street LifeDet er også en markant forskjell på New Yorkere og andre amerikanere. Folk i New York er langt mindre høflige enn de andre stedene jeg har vært i USA. Spesielt er de som jobber på butikker i sidegatene, og da i særdeleshet faghandlerne, til tider rett og slett ufine. Her er det tydelig at man skal være kompis med dem for å få god behandling. Unntak finnes, selvsagt. For eksempel var de som jobbet på Forbidden Planet, hvor jeg endelig fikk shoppet nerdete t-skjorter, tegneserier og noen statuetter, utrolig hyggelige og hjelpsomme.

Det er også artig å se andre amerikanere som er turister i New York. De er nemlig like betatt og overveldet av New York som oss europeere. Ikke så rart, for New York er veldig annerledes enn det også de er vant til. Det er også lett å se forskjell på amerikanske turister og turister fra Europa. For det første er amerikanske turister tykkere enn den gjengse New Yorker. De er også kledt som turister. Denne turistuniformen består av shorts, ikke-matchende t-skjorte, mobilbelte på mannen og to unger som er kledt i lignende tøy som foreldrene. Hatt er gjerne også obligatorisk.

Billboards GaloreTo andre måter å se forskjell på en fra New York og andre på er følgende: Uansett hvor mange merkelige situasjoner, eller hva slags merkelige folk man møter, dersom du stopper og stirrer, så er du ikke fra New York. Det andre kjennetegnet er at ingen fra New York er på Times Square dersom de kan unngå det. Det er som folk i Oslo og Karl-Johan. Det hater det. Ikke så rart, siden Times Square alltid er fullstappet av folk og trafikk. Bor man i NYC blir man nok gal av å være der, og jeg kjente også siste dagen at da var jeg lei av Times Square.

Også på kveldstid er det fullt liv der, og det er da freakene som vil vise seg fram kommer ut. Jada, vi så den berømte Naked Cowboy, som går rundt i truse, boots og cowboyhatt mens han poserer Only in New York Cityog spiller gitar. Nytt er at han også har fått følge av to latinas i bikini. Opptredenen deres bestå for det meste av å posere med gitarene, bli avbildet sammen med menn, og enkelte kvinner, og av å rope “Wooooooo!” Jeg måtte spørre dem hvorfor de gjorde dette, og svaret var enkelt: – For å få oppmerksomhet og kanskje bli oppdaget, vel!

Det er gøy å ha vært på Times Square, men det er ikke en plass man vil tilbake til. Skal man på Broadway for å se noe tar man heller sidegatene enn å gå via Times Square.Og ikke få meg til å begynne på en rant om prisene på Times Square, samt alle lurendreierne som skal ha penger fra deg. Min niese sa det var som å være i Tyrkia.

Spider-Man Where Art Thou?New York er også kjent som byen som aldri sover, og det er sant. Butikker og spisesteder er åpent det meste av døgnet, og uansett når på tiden av døgnet man står opp og kikker ut av vinduet, kryr det av folk. Når det er sagt var vi så slitne etter all gåingen hver dag at vi var i seng før midnatt og fikk oss minst sju timers søvn. På den måten var vi tidlig oppe og fikk dagen med oss, og ikke minst slapp vi de verste køene på frokoststedene. For køer er noe New Yorkere er vant til. På t-banen, i butikkene og på kafeer. Det er vel slik det blir når man stapper 12 millioner mennesker, spredt på noen få øyer, og stabler dem i høyden.

We Sit and Watch Umbrellas FlyEn av opplevelsene under turen jeg likte best var da vi tok et cruise på Hudson-elven. Jeg fikk tatt noen flotte bilder av Manhattan Skyline i solnedgang, og jeg fikk også fotografert Statue of Liberty nedenfra denne gangen. Dessverre hadde vi en utrolig plagsom guide på turen. Han snakket som en auksjonist og det var en konstant strøm av ord. Alle detaljer om New York skulle formidles og det var en konstant strøm av “and to your left” kjapt etterfulgt av “now turn to your right.” Jeg lurer på hva han tenkte da han så niesen min sitte med fingrene i ørene under det meste av turen…

Grand Central StationVi rakk også en tur innom Grand Central Station. Ikke bare elsker jeg den type overdådig arkitektur, jeg er jo også togentusiast (jeg er nerd, tross alt) og siden reisefølget mitt ville finne søndagsmarkedet som pleier å være der var det en grei tur å ta for å knipse litt bilder.

Det er laget mange filmer, romaner og tegneserier hvor varmen i New York blir beskrevet. Og det var særdeles varmt. Siste dagen hadde vi over 30 varmegrader, og jeg måtte bare skifte klær og vaske meg på hotellet før vi kjørte ut til til flyplassen. Vi hadde en flott tur hjem, og Dreamliner er et glitrende fly!

Jeg likte spesielt skjermen foran deg, hvor du ikke bare kan bestille filmer og annen underholdning. Du kan også bestille mat, betale for den med kredittkortet og så få alt levert av en flyvert eller flyvertinne. Kudos, Norwegian!

Neste gang: Jeg gir deg noen tips om New York! Følg med, dere!

Se hele bildegalleriet fra New York her!

Leave a Comment

Filed under Fotografi, Jobb, Personlig

Fløyting Og Flyving i New York

Se flere bilder fra New York-turen min her!

The Real New YorkDet blir mer og mer vanlig at man får oppfylt drømmene sine i våre dager. Dette er gjerne drømmer som en har hatt lenge, og man har bygget opp forventinger, store sådanne, om hvordan det vil bli. Og når så drømmen går i oppfyllelse, så blir det en skuffelse. New York er så langt alt annet!

Byen er akkurat slik jeg så for meg det da Bjarne Ytrearne og Turid Øversveen viste oss New York i gode gamle Halvsju på NRK i hine hårde dager på 80-tallet. Og ikke minst gjennom å lese Spider-Man gjennom hele oppveksten og fram til i dag (Spider-Man og New York er som en symbiote som New Yorkere er stolte av). Og det er fantastisk kult å oppleve landemerkene som er legendariske, både fra historiebøker, tv-serier, filmer og musikkvideoer. Det finnes ikke noe maken til New York noen plass, sies det. Jeg er tilbøyelig til å være enig. I hvert fall er det helt annerledes enn noen andre byer jeg har vært i. Og det er ikke minst noe helt annet enn resten av USA, i hvert fall de delene av USA jeg har opplevd.

Daily BugleLuktene, arkitekturen, trafikken og ikke minst folkene, som kommer i alle varianter du kan tenke deg, er noe helt for seg selv. Det er et kaos her, men du opplever samtidig at det er et system i kaoset.

Fløyting med bilhorn er en lyd som for alltid kommer til å minne meg om New York etter at jeg har kommet hjem igjen. Jeg er overbevist om at det er det første man lærer på kjøreskolen her. Det fløytes hele tiden. For alt. For at folk skal flytte seg. For at noen gjør noe feil. For at noen stopper. For at noen skal kjøre ut. Hele tiden. Og ingen bryr seg om at det fløytes, så jeg klarer ikke helt å se poenget med det heller.

Vi ankom New York på kvelden for to dager siden (etter en flytur med et elendig fly fra et portugisisk selskap som fløy på vegne av Norwegian (forvent klage pr epost fra meg, Norwegian!))

Flying Above LibertySiden vi ankom sent var det rett i seng, slik at vi kunne stå tidlig opp å være i gang fra morgenen av. Tradisjonen tro var min første frokost blåbærpannekaker, denne gangen inntatt på Lindy’s mens vi kunne sitte og se på folkehavet som passerte forbi.

Gårdagen var en perfekt dag, for jeg fikk kombinert business og pleasure. Jeg fikk både vært ekte turist og gjøre turistgreier, samtidig som jeg var journalist og var på jobb og lagde reportasje. Og for en jobb! Jeg intervjuet en fra Andøya som jobber som helikopterpilot for rikinger og kjendiser og vi fikk ikke bare én flytur over New York, men to! Journalistikken gjør at jeg får oppleve utrolig mye artig!

Jeg skrev «vi fikk» for jeg har også med min niese over hit. Turen var min 18-årsgave til henne, samtidig som hun er assistent. Hun var i hundre over flyturen, hennes første helikoptertur noensinne, og høydepunktet var nok da vi fløy over Frihetsgudinnen.

Art of the BrickAndre høyepunkter i går: Empire State Building er verdt en tur opp i. Det er da du virkelig får sett New York. I tillegg er det da du skjønner at andre byer i verden er nok større i utstrekning enn NYC, men det er få byer som er stablet så mye i høyden som New York.

Vi besøkte også Discovery Channel sitt museum, hvor jeg fikk sett de fantastiske legoskulpturene til Nathan Sawaya. Det var tilfeldig at vi så at utstillingen var der, noe som var kjempeflaks siden jeg har hatt lyst til å se den helt siden jeg leste om den i en av Lego-bloggene jeg følger.

On Top of the WorldPå kvelden tok vi busstur som tok oss gjennom Brooklyn, og jeg har bestemt at dit skal vi ta turen i morgen for å se oss litt om. Det var et mektig syn å se Manhattan på kveldstid, og jeg har lyst til å ta bilde uten å ha bussen vi satt i som hindring.

Akkurat nå sitter jeg og skriver dette på en åpen plass utenfor legendariske Macy’s, hvor de har satt opp bord og stoler. I tillegg når Macy’s gratis wifi-nett ut hit, så da er jeg berget, mens min niese er på shopping et sted inne i det kvartalsstore senteret. Om hun ikke er tilbake om to timer ringer jeg Røde Kors…

PS! Du kan trykke på bildene for å se dem i større utgave og du kan se flere bilder fra New York-turen min her!

Leave a Comment

Filed under Fotografi, Jobb, Personlig

Dette Øyeblikket

Vi har endelig fått en liten pause i regnet som har herjet byen de fem siste dagene. Jeg kan endelig legge regndrakten hans i ryggsekken i det vi går fra barnehagen. Vi tar en kjapp tur innom butikken, og jeg gir etter for masingen fra en sliten og sulten femåring og kjøper ham en smultring til dessert. Jeg bærer posene med det vi har kjøpt inn, og han klager for en gang skyld ikke over at han må ha ryggsekken på.

Han snakker uavbrutt. «Kan vi ta et bad når vi kommer hjem?» Han elsker å bade, og siden jeg er svett etter sykkelturen fra jobb svarer jeg at vi har tid til det før middag. «Jeg vil ha den gule lekekassen i badekaret i dag. Kan vi ta den, pappa?» Jeg svarer ja, men jeg hører egentlig ikke etter.

«Det er to dager til storebror kommer hjem, er det ikke? Da skal vi spise pizza og jeg har invitert Alec, Victor og Jacob.» Jeg nikker. «Jeg tegnet et bilde i dag, og vi gikk alt for langt på tur i barnehagen i dag! Helt til Djupdalen, det er langt, er det ikke, pappa?» Jeg varer: «Ja,» men er fullstendig på autopilot nå.

Han fortsetter å snakke om alt mulig. Om Lego, Star Wars, Madagascar-filmen, lunsj, en bok han har lest… det er en kontinuerlig strøm av ord, og alt er bare en vegg av lyd i ørene mine.

Men selv om han ikke har oppmerksomheten min, hører jeg fortsatt hva han sier. Og jeg smiler. Han er så full av liv! Det er ettermiddag, det har vært en lang og hard dag på jobb og jeg er svett, trøtt og sulten. Men han hopper lett og fint rundt mens han filosoferer om alt og ingenting. Og i akkurat det øyeblikket vet jeg at jeg kommer til å huske dette øyeblikket, denne gåturen fra barnehagen, via butikken og hjem, resten av mitt liv.

Det er en helt vanlig dag. En arbeidsdag. Det er ikke ferie, ikke en bursdag og ikke skal vi ut å reise. Det er rett og slett bare en helt vanlig dag. Og akkurat det er grunnen til at jeg kommer til å huske dette øyeblikket, og alltid smile når jeg tenker tilbake på det.

Leave a Comment

Filed under Kåseri, Nostalgi, Personlig

1988

Now That's What I call Music 12

Min mest spilte plate sommeren 1988.

Trudging slowly over wet sand
Back to the bench where your clothes were stolen
This is the coastal town
That they forgot to close down

Det er lenge siden sist jeg tok fram denne platen. Jeg ser på bildene av artistene inne i coveret. Åttitallsfrisyrer, åttitalsklær, åttitalssminke, åttitalssmil… Jeg flytter automatisk pick-upen til den spesielle låten, og etter de to første notene er jeg ikke i stuen min lenger.

Armageddon – come Armageddon!
Come, Armageddon! Come!

Everyday is like Sunday
Everyday is silent and grey

Skole. Vestmyra Ungdomsskole. Niende klasse er et tilbakelagt kapittel. Lettelse og skrekk i en herlig blanding. Videregående er nesten tre måneder unna, og av eget valg skal jeg gå på en annen enn den de fleste av min tidligere klassekamerater skal gå på. Jeg må komme meg bort litt. Men ikke fra dem, for gjengen samles hele sommeren. Huset, og taket, til Brigitte i Hauan er åstedet for mang en varm sommernatt. Likevel trenger jeg forandringen som høsten vil bringe, samtidig som det er vanvittig skummelt å tenke på.

Hide on the promenade
Etch a postcard :
“How I Dearly Wish I Was Not Here”

In the seaside town
…that they forgot to bomb
Come, Come, Come – nuclear bomb

Min første sommerjobb. Jeg lager plen rundt rekkehusene på Vestmyra. Det er noe magisk ved å tjene penger selv. Spesielt på hardt fysisk arbeid. Og når en ikke har noen som helst forpliktelser kan man også bruke pengene på hva man vil. Spare? Slå opp på ’S’ i fremmedordboken, gammern.

Everyday is like Sunday
Everyday is silent and grey

Musikk. Livet mitt dreier seg om det, og jeg har en drøm om å bli DJ. Hele sommeren gjennom mikser jeg kassetter til min søsters venninner og mine egne venner. Men akkurat denne sangen deler jeg aldri med noen.

Trudging back over pebbles and sand
And a strange dust lands on your hands
(And on your face…)

The Last Ninja 2

The Last Ninja 2: Den perfekte oppfølger.

Våkenetter foran Commodore 64-en. Etter å ha hengt på ungdomskafeen på Samfunnshuset som har åpent hele sommeren. Den er et sted for biljard, intriger, gleder og sorger av den typen som føles viktige for en 15-åring. Jeg fører dagbok: ”På fest på Finneid. Georg er en tulling. Fortsatt forelsket i Stine.”

Everyday is like Sunday
“Win Yourself A Cheap Tray”

Share some greased tea with me
Everyday is silent and grey

Låten er ferdig og jeg er tilbake i stuen igjen. Jeg legger platen på plass. I refleksjonen i vinduet ser jeg ikke lenger en 15-åring som henger på ungdomskafeen. Men ved hjelp av en sang kan jeg huske hvem han var.

Opprinnelig skrevet for Saltenposten i 2008 og basert på en lengre artikkel i min gamle engelske blogg.

”Everyday is like Sunday” © Morrissey

Leave a Comment

Filed under Avis, Kåseri, Personlig

Det Var 2013

1. Gjorde du noe i 2013 som du aldri har gjort før?

Dro på road trip til USA!

2. Holdt du nyttårsforsettene, og har du laget noen nye for i år?

Jeg har aldri nyttårsforsetter, men i år har jeg bestemt meg for å gå ned 15% i fettprosent. Dette begynte jeg dog med allerede i desember, så det kan vel ikke kalles et nyttårsforsett. Planen er at det skal ta meg 12 mnd.

Jo, forresten: Før så jeg mye film, det har jeg nesten sluttet med de siste årene. Så nyttårsforsettet mitt er at jeg skal se én film i uka dette året.

3. Var det noen som står deg nært som fødte?

Nei, men det er noen som har blitt gravide.

4. Døde det noen som stod deg nær?

Nei. Og hva gjør man i slike tilfeller? Skal man ta i mot dem, eller lar man dem bare ramle i bakken?

5. Hvilke land besøkte du?

USA, Tyskland og Danmark.

6. Hva vil du ha mer av i 2014 som du fikk for lite av i 2013?

Noen vil vel at jeg skal skrive “sex” her, men jeg savner det ærlig talt ikke noe særlig. Når årene går klarer man seg fint uten. Mer tid til å gjøre ufornuftige ting, og evnen til å gjøre det uten å få dårlig samvittighet.

7. Hvilke datoer fra 2013 vil du aldri glemme?

Det har jeg glemt.

8. Hva var din største bragd?

At jeg fikk være med på utrolig mange spennende og artige prosjekter og jobbe med mange Folk Som Virker ™ som virkelig satte pris på kreativiteten min og det jeg kunne tilby. Det å være med på å vinne pris for radioserien Kortreist Musikk var også litt kult.

9. Hva var din største nedtur?

At jeg ikke dro til Andøya, for første gang på åtte år. Savnet er stort. Det var også et par relasjoner jeg skulle ønske hadde vært bedre enn de ble.

10. Ble du skadet eller syk i løpet av året?

Ingen skader, men Crohns-sykdommen min er nå på uregelmessig besøk.

11. Hva var ditt beste kjøp?

Nye juletrelys og juletrepynt. Hadde fineste juletreet noensinne denne julen! Pengene som gikk til turen i USA var også verdt det. Ny steikeplate til ovnen på kjøkkenet var også flott (takk, pappa!)

12. Hvem sin oppførsel burde feires?

Alle som står opp mot religiøs dumskap og overtro, og de som på tross av hva det koster dem personlig fortsetter å kjempe den gode kampen. Og mamma og pappa!

13. Hvem sin oppførsel gjør deg opprørt eller deprimert?

De nesten tusen kvinnene som kjøpte billetter til Lisa Williams når svindelshowet hennes kom til Molde. Sånn gjør meg utrolig trist.

14. Hva gikk det meste av pengene dine til?

Leiligheten, lånet betales ikke ned av seg selv. Ellers mat, utstyr klær og turer til Danmark og USA.

15. Hva gjorde det skikkelig, skikkelig, skikkelig oppstemt?

Alle øyeblikkene hvor jeg holdt på med noe utrolig morsomt og kreativt som fikk meg til å huske hvor heldig jeg er som har muligheten.

16. Hvilke sanger vil for alltid minne deg om 2013?

Axis med Pet Shop Boys
Get Lucky med Daft Punk
Röyksopp featuring Susanne Sundfør med Running to the Sea

17. Sammenlignet med året før, er du:

a) Gladere eller lykkeligere? Samme
b) Tynnere eller tykkere? Tykkere
c) Rikere eller fattigere? Rikere

18. Hva skulle du ønske du hadde gjort mer av?

Lest mer, sett mer film, spilt mer videospill og trent litt mer.

19. Hva skulle du ønske du hadde gjort mindre av?

Spist usunn mat. Selv om jeg ikke er noen versting på det området, så ble det litt for mye av det gode, etter min målestokk.

20. Hvordan skal du tilbringe julen?

Ingen aning. Vet ikke en gang hvordan påsken eller sommeren blir. Blir nok for det meste hjemme.

21. Forelsket du deg i 2013?

Ja, falt utrolig hardt for noen og brukte noen måneder på å komme meg etterpå. Hadde helt glemt av hvordan det var.

22. Hvor mange one night stands?

0

23. Hva var ditt favorittprogram på TV?

Folkeopplysningen og en rekke ting som NRK Troms og Finnmark lagde. Steike for et bra distriktskontor! Ellers må jeg si både Walking Dead og Arrow er artig å følge med på.

24. Hater du noen du ikke hatet på samme tid i fjor?

Nei, jeg sluttet å hate for mange år siden. Er også ganske flink til å ta folk som de er, og de jeg ikke liker forsøker jeg også å være vennlige mot. Det kan jo nemlig være jeg som er problemet, og ikke de…

25. Hva var den beste boken du leste?

Getting Things Done, siste utgave.

26. Hva var ditt beste musikalske funn?

Danko Jones. Fy faen for en hardtslående kuk-i-rompa-konsert han leverte på Raumarock i år. Han gjorde alle andre som opptrådte den helgen til skamme. Sånn skal rock’n’roll være!

27. Hva ville du ha, som du fikk?

Et kjempeartig år fylt med interessante og spennende ting.

28. Hva ville du ha, som du ikke fikk?

Henne.

29. Favorittfilm i 2012?

Som nevnt i punkt 2 har jeg sett lite film de siste årene. Litt usikker på hva som var årets beste film for meg, men jeg likte Thor: Dark World. Herlig tidtrøyte som var godt laget. Men ingen storfilm.

30. Hva gjorde du på bursdagen din, og hvor gammel ble du?

Jeg dro på jobb, trente på vei hjem, gjorde noen oppdrag og la meg. En helt vanlig dag, altså. Med unntak av vannvittig mange hyggelige hilsninger på Facebook.

31. Nevn en ting som ville gjort året mye bedre

At jeg hadde gitt faen og ikke tatt den sjansen jeg tok angående henne. Etter mange år med å gi faen, var det kanskje nyttig å vite at man bare skal fortsette å gi faen. Noen er bare ikke ment å finne den personen de skal dele livet sitt med, og jeg har slått meg til ro med at jeg er en av dem. Og det går helt fint.

32. Beskriv ditt motekonsept for 2013

Jeg forsøkte å få ting til å matche. Og kjøpte selvsagt enda flere t-skjorter med kule nerdemotiv, siden jeg samler.

33. Hva holdt deg fra å bli gal?

En sunn og positiv holdning, i tillegg til gode venner, kolleger og familie.

34. Hvilken kjendis eller offentlig person svermet du mest for?

Natalie, som vanlig. Og hun som spiller mammaen til Linus i Jul i Svingen. Og vår forrige kulturministerinne, som jeg håndhilste på under Moldejazz med åpen smekk…

35. Hvilken politisk sak engasjerte deg mest?

Overvåkningssamfunnet og de overgrep som begås av våre egne myndigheter mot oss. Og det uten at folk ser ut til å bry seg nevneverdig.

36. Hvem savnet du mest?

Avkommet når han ikke er hos meg. Verst like etter at han har reist, samt i juledagene han ikke var hos meg. Savner ellers det å ha hund. Hver gang jeg møter en hund blir jeg som damer når de møter babyer.

37. Hvem var den beste nye personen du møtte?

Hun jeg falt totalt for. Har ikke hatt noe som helst kontakt siden, men hun var fantastisk.

38. Hva var det viktigste du lærte i 2013?

At bare man er positiv og jobber hardt med det man liker å holde på med, så får man være med på utrolig mye gøy. Og å gi faen neste gang jeg faller for noen.

39. Sangtekst som oppsummerer året ditt?

Owner of a Lonely Heart
Much better than
Owner of a broken heart

 

Leave a Comment

Filed under Personlig

Drømmen Ble Virkelig

Rendez-Vous HoustonPhew! Jeg skulle jo skrevet dette for lenge siden, men den dagen vi reiste hjem var jeg så dum at jeg la fangtoppen i kofferten jeg skulle ha med meg ombord. På grunn av fullbooket fly ble vi spurt om vi var villige til å legge koffertene vi skulle ha ombord inn i lasterommet i stedet. Jeg sa ja, og kom for sent på at PC-en lå i den.

Da vi kom fram til Frankfurt hadde vi en knapp time på å nå flyet til Oslo, og både Asle og jeg var sikre på at vi ikke kom til å nå det. Men her skal Lufthansa ha ros. To ansatte fra selskapet stod rett utenfor flydøren og ventet på alle som skulle til Oslo, med et Oslo-skilt i hendene. De dro oss deretter gjennom VIP-portalen for toll- og passkontroll. Deretter skysset de oss avgårde med buss direkte til Oslo-flyet.

Men da vi kom fram til Oslo viste det seg selvsagt at effektiviteten hadde ikke hjulpet bagasjen vår, den var igjen i Tyskland. Så jeg ble da vandrende rundt på Gardermoen i nesten ti timer (flyet mitt hjem til Molde gikk ikke før åtte på kvelden) uten å ha fangtoppen min. Så det ble ikke noe blogging der heller.

Da jeg kom hjem var det ikke mye tid for avklimatisering før jeg ble kastet inn i masse jobb, både i dagjobben, som journalist, som fotograf og som Lego-bygger. Derfor har denne bloggpostingen blitt utsatt og utsatt. Men nå har jeg hatt juleferie i nesten sammenhengende en uke, noe jeg trengte etter en helt vill desember.

Men sluttresultatet av turen ble bra:

  • To intervjuer til bilaget Med Hjerte for Romsdal. Ett med Christian Hagen fra Linjebygg Offshore og ett med Christian Nerland fra Axess.
  • Ett intervju med Ane Konstanse Johannessen til lørdagsmagasinet en uke senere. Det handlet om hennes liv i Phoenix Arizona og utdanningen hun tar ved beauty og makup-colleget hun går på
  • En roadtrip-reportasje som ble veldig fin som stod på trykk sist lørdag.
  • Bildegalleri for rbnett fra road tripen
  • Video for rbnett fra road tripen

Rendez-Vous HoustonI tillegg til dette var jo selve oppfyllingen av drømmen fantastisk. Siste kvelden i Houston fikk jeg også oppfylt ønsket mitt om å ta et bilde av Houston skyline. Jeg hadde med et referansefoto fra konsertvideoen til Jean Michel Jarre, og ved hjelp fra en svært hyggelig politimann fant vi den perfekte plassen å stå for å ta dette bildet.

Andre ting man lærte på turen:

  • Amerikanere flest er utrolig hyggelige, åpne og vennlige
  • At alle sier “how are you” og sier god morgen til fremmede i heisen gjør at dagen blir så utrolig mye hyggeligere
  • Det er ikke bare Norge som har utrolig vakker natur
  • Det er svært vanskelig å spise sunt i USA dersom man er turist og ikke har sjansen til å handle alt for mye på kolonialforretninger
  • Overraskende mange amerikanere er tynne på tross av hva du leser og hører
  • Ikke pakk for mye når du reiser til USA. Det er skitbillig å kjøpe det du trenger av klær og utstyr der borte
  • Overraskende mange visste hva du pratet om når du sa Norge
  • Twinkies er IKKE godt
  • Uansett hvor mange variasjoner som finnes av Oreos, originalen er og blir best, men da helst double stuffed

Det sies at det ikke er alle drømmer som bør oppfylles. Eller at drømmer ikke lever opp til forventningene. Denne drømmen gjorde det, helt klart. Å kjøre gjennom disse statene, å oppleve øde landeveier og små plasser midt i det store intet, å ha disse fantastiske naturopplevelsene det… det var stort! Så tusen takk til turkamerat Asle Næss for denne turen! Den skal gjentas. Helt klart!

Leave a Comment

Filed under Avis, Fotografi, Personlig