Hvad gør vi nu, lille du?

Musikk Nostalgi
Kim Larsen
Jeg tipper mange, som ikke har hørt på Kim Larsen på årevis, som vil sette på noe av musikken hans i dag. Personlig setter jeg på noe av musikken hans et par ganger i halvåret, og det er ikke lenge siden sist. Og når jeg gjør det, så går det opp for meg hvor mange minner jeg har til musikken hans .Det er spesielt to album og én låt med Kim Larsen som gjør at jeg har vært fan av mye av det han har gjort.

 Jeg er også glad at for at jeg har både møtt, intervjuet og fotografert ham flere ganger. Ok, jeg skal ikke late som han var den vennligste personen i verden, for det var han ikke, men han skuffet meg ikke i sin væremåte. Tvert i mot.

Det første albumet er «Midt om Natten.» Tidenes mestselgende album noensinne i Danmark (og visstnok soundtrack til en film) og et album som lå på VG-listen i nesten ti måneder til sammen. Jeg var 11, og det var en av de første gangene jeg gikk ut og kjøpte en hel plate med mine egne penger.

«Papirsklip» hadde ridd «Ti i skuddet» i månedsvis, men det var resten av platen som fulgte meg som et lydspor de to neste årene.

Det andre albumet er «Yummy Yummy.» Det kom ut i 1988 (og i dag høres produksjonen deretter ut) og var nummer én i Norge hele den sommeren.

Hver gang jeg hører en eneste tone fra den platen kommer minnene fra den fantastiske sommeren 1988 strømmende. Det er vel bare Morrisseys «Everyday is Like Sunday» som kan få minnene rundt sommeren før man begynte på videregående, da man hadde sin første sommerjobb og da man hadde sin første store ordentlige sommerforelskelse til å komme strømmende på den måten.

Den ene låten med Kim Larsen som har betydd mye for meg er This is My Life, som han opprinnelig gjorde med Gasolin (og som ble produsert av selveste Roy Thomas Baker!). Men det er ikke originalen, balladen, som jeg liker best. Det er en mer uptempo versjon som jeg tror Kim Larsen ga ut på egenhånd. Jeg sier tror, for versjonen jeg tenker på var på en samle-CD med sommerlåter. Denne CD-en spilte min venn og jeg hele sommeren 1991 da vi kjørte rundt på ungdommelig måfå i Fauske-området, hvor vi bodde.

Så, dette var nok en kronikk fra en middelaldrende musikkskribent som handlet mer om ham selv enn musikken til artisten han skal minnes. Men jeg var ute etter å fortelle hvorfor Kim Larsen var viktig for meg, så får andre skrive om hvor viktig han var for nordisk musikk. For det var han!

Hvil i fred, Kim.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Gå til toppen