Tag Archives: avis

Hvor Går Moldejazz?

Denne teksten stod opprinnelig på trykk i september 2012 i Romsdals Budstikke, etter en heftig debatt på grunn av musikkprofil og underskudd. Kommentaren ble svært godt mottatt, og Moldejazz tok selv kontakt med meg i ettertid. I ly av årets debatt har jeg bestemt meg for å publisere den i bloggen her.

Primal ScreamÅrets program på Moldejazz var et av de sterkeste på mange år. Men etter årets underskudd på Moldejazz har debatten gått om hvilke artister Moldejazz bør booke, og hva slags profil festivalenskal ha. At så mange orker å engasjere seg via kommentarspalter, blogger og twitter-meldinger burde jo glede festivalens ledelse. Men når man ser hvilke artistønsker mange kommer med, mener jeg det er mer grunn til bekymring.

Da jeg kom til Molde i 1993 var Moldejazz fortsatt sett på som noe lettere sært, på tross av en voksende folkelig profil. Jazzfrikene i Molde kom fram om sommeren, og gikk ellers om året i hi, var omkvedet. Litt urettferdig, kanskje, men festivalens folkefest-profil tok fart først på midten av 90-tallet.

Debatten raste da også. Da det ble foretatt flere bookinger hvor artistenes ståsted innenfor jazzen med rette kunne diskuteres, haglet beskyldningene mot Moldejazz for å vanne ut festivalen. Det ble snakket om et jazzpoliti, og det er ikke til å stikke under en stol at andre jazzfestivaler var de sterkeste kritikerne.

Og akkurat i det publikum i Molde hadde blitt vant til kake i stedet for brød, så sank platesalget til bunns, og artistenes konserthonorarer økte. Og økte. Og økte. Når man da har en maksimumskapasitet på 10 000 personer, sa det seg selv at Moldejazz tapte mot Oslo Koengen i Bergen med sin kapasitet på 40 000. Og i år har Jugendfest i Ålesund tatt i bruk Color Line stadion.

Om det var frustrasjonen rundt dette som gjorde at Moldejazz de siste årene har gjort noen bomskudd hvor de har booket artister som hadde gjort seg langt bedre innendørs i en større arena enn på museet, skal jeg la stå usagt. Det som er liten tvil om er at Moldejazz står ved et lite veiskille. Det er derfor jeg blir urolig når jeg ser styret i Moldejazz går ut og sier at de vil ha artister som 1FM spiller.

Og når jeg ser hva kvinnen i gata ønsker av toppnavn til Molde går et spørsmål gjennom hodet mitt: Hvorfor drar dere ikke på Hove, Øya eller enda bedre: Til Jugendfesten i Ålesund, for å se disse artistene? Vil man virkelig at Moldejazz bare skal bli nok en variant av disse? Vil man at Moldejazz skal bli en stående vits, slik Montreux Jazz Festival har blitt?

Janelle MonáeAt man vil dra ungdom til konsertene synes jeg er en fantastisk visjon. Men gjør dette med mindre konserter på klubbscenen. Det finnes mer enn nok av norske artister som spilles av 1FM som vil gjøre slike jobber. Og: I år har jeg aldri sett flere ungdommer enn det som var på konserter som The Cherry Thing på Plassen og flere andre. De musikkinteresserte ungdommene kommer.

Et annet frustrerende punkt for festivalen har vært at artister som drar et stort publikum andre plasser ikke drar folk i Molde. Og jeg må bare si det som det er: Jeg tviler sterkt for at Björk (som jeg personlig forguder) ville dratt særlig flere enn 3000 på museet. Prince ville kun solgt ut Aker Stadion dersom fansen hans fra Nord-Europa strømmet hit. Da Norges mest suksessrike band, Röyksopp, egentlig skulle opptre på museet i fjor, gikk folk i hopetall etter Bernhofts opptreden. Duoen drar ellers store mengder folk til festivaler kun på bakgrunn av eget navn. Men ikke i Molde.

Det er ikke lett å lede en festival. Men Moldejazz må snart ta et valg om de skal være en stor folkefest eller om de skal bli litt mer puritanske og bli smalere. Den hybriden som vi har nå fører til røde tall, og det er ingen tjent med.

Leave a Comment

Filed under Avis, Meninger

For en Fantastisk Sommer

Siden skolestart var for to dager siden, og de fleste har gjort unna sommerferien, går de fleste rundt med høstfølelse for tiden. Med været vi har i Molde er det kanskje ikke så rart, men ifølge kalenderen er det altså ikke høst før om en og en halv uke, første september.

Litt fint vær

Moon in July

Månen sett fra min balkong i juli

Denne sommeren har vært fantastisk. Greit nok, været har ikke vært særlig bra på disse trakter, men dersom man bor i Molde kan man ikke regne (he he) med bra vær. Vi bor på en værutsatt plass. Det er vel derfor vi setter så utrolig pris på finværet når det først kommer og bader de usannsynlig vakre omgivelsene våre i sol, varme og glede.

Og jeg har tross alt syklet i shorts fem ganger denne sommeren, og vi hadde to uker i strekk med såpass varme at kjøleanlegget på jobben røyk, så vi har hatt dårligere somre enn denne.

Men det er ikke på grunn av været at denne sommeren har vært fantastisk. Den har vært fantastisk fordi jeg har fått være med på utrolig mye artig! Jo mer jeg tenker på det, jo artigere har sommeren vært.

Ikke helt fri

Leia og meg

Hvordan kan en mann som var 11 i 1983 motstå?

De som kjenner meg vet at det å ta helt fri er nesten utenkelig, så jeg jobbet jo en del underveis i ferien fra dagjobben. Blant annet fikk avkommet og jeg med oss cosplaymessen Desucon i Lillestrøm. Dette er et treff hvor folk kler seg ut som karakterer fra bøker, tegneserier, tv-serier og filmer. Jeg lagde reportasje både for nett og papir om arrangementet, så er du mer nysgjerrig, eller vil se fantastiske kostymer, kan du lese om opplevelsen her, se bildeserie her og se en videooppsummering her.

Moldejazz

Etter å ha vært i Legoland i Danmark og deretter på Østlandet hvor vi og nøt godt vær, familie, gode venner, Teknisk Museum, Hunderfossen og god mat bar det hjem til Moldejazz. Jeg fikk meg da en 80-timers uke for Romsdals Budstikke, med en komisk bra jazzfestival. Det var så mange fine konsertopplevelser og morro at uken bare fløy avgårde.

Vi hadde livedekning på rbnett.no fra utekonsertene på Romsdalsmuseet (logg fra torsdag og logg fra fredag), jeg fikk intervjue Marcus Miller (yay!) og årets Artist in Residence og jeg fulgte festivalsjefen i hele 19 timer på hans aller siste arbeidsdag som sjef for Moldejazz.

Fra bading til flyving

Etter denne uken bar det rett tilbake på dagjobben min, hvorpå jeg fikk epost fra nyhetsredaktør om at det var litt feriestille i redaksjonen og om jeg hadde ideer til saker. Jeg sendte ham en liste og fikk til svar: Ja, takk.

Hjertøya på kvelden

Husmannsplassen en sensommerkveld i juli

Så påfølgende helg dro jeg ut på paradiset Hjertøya, en øy som ligger midt i fjorden utenfor Molde, en knapp timinutters båttur fra byen. Her ute er det en kiosk som drives i helgene om sommeren av Hjertøyas venner. En venninne av meg jobber mye der ute, og jeg ble derfor med henne for å drive kiosken en lørdag. Været var fantastisk, og i tillegg til å ta bilder og skrive reportasje fikk jeg tatt årets eneste svømmetur i havet, grillet, drukket litt øl og kost meg i godt vær og godt selskap.

Søndag formiddag tok jeg båten til byen og etter å ha sendt inn reportasjen føk jeg rett avgårde for å fly i paraglider for første gang i mitt liv. Det ble det til sammen en avisreportasje og videosak på rbnett.no av.

Raumarock, skating og ananasbrus

Helgen etter ble fulgt opp med to dagers dekning av Raumarock, både for papir og rbnett. I sistnevnte gjentok vi suksessen med full livedekning fra hele arrangementet (logg fra fredag og logg fra lørdag). Været var stort sett fantastisk, og jeg fikk meg en fin fjelltur før vi vendte nesten hjem på søndag.

Skateboard jump

Halsbrekkende skateboardstunt med skateboard designet i Molde

Uken etter lagde jeg reportasje og bildeserie fra halsbrekkende stunts som de lokale skateboarderne i Molde utførte. Det ble også en del andre intervjuer og reportasjer inne i mellom alt dette, og andre helgen i august bar det til Oslo.

Egentlig skulle jeg bare på en (fantastisk) konsert med Laurie Anderson, men siden jeg først var i Oslo kunne jeg jo alltids lage noen saker. Så det ble intervju med en fra Molde som har skrevet et nytt teaterstykke, og ikke minst lagde jeg en guide for nyinnflyttede romsdalinger i Oslo: Hvor får man kjøpt ananasbrus, hvor får man svele, hvor kan man ta ferge, hvor får man potetball, hvor får man utsikt og hvor får man sett MFK-kamper.

Jugendfest

Det hele kulminerte i en trivelig helg i Ålesund sist helg, hvor jeg dekket Jugendfest for avisen og rbnett. Avkommet fikk være med som assistentfotograf også i år, og han tok masse fine bilder han også.

Så derfor konkluderer jeg med at dette har vært en kjempebra sommer. For meg personlig i hvert fall. Jeg er utrolig heldig som får muligheten til å være med på så mye artig, og i tillegg få betalt for det. Gøy, gøy, gøy!

Eneste jeg angrer på denne sommeren er at jeg for første gang på åtte år ikke dro til mitt elskede Andøy. Kommer sterkere tilbake neste år. Kan sikkert få laget noen reportasjer derfra også…

Leave a Comment

Filed under Avis, Fotografi, Jobb, Personlig

Grillbaren

crystalDet er ingenting her i verden som lukter som grillet burger og smeltet ost. Noen i borettslaget griller, og nesen min fylles av akkurat den lukten nå. Jeg fylles opp innenfra av en nostalgi som graver minnene ut av hjernen min. Tenåring? Nei, yngre. 80-tallet. Fauske. Spilleautomater. Grill… Der har vi det! Grillbaren, Ole Reidar Sollunds krypinn under gamle Nordlandsbanken.

Grillbaren var forbudt område for meg. Min mor var veldig skeptisk til spilleautomater. Spilleautomater på 80-tallet var ikke de som Norsk Tipping i dag har monopol på. På den tiden gikk man på gatekjøkken for å spille spill man i dag kan sitte på bussen og spille på mobiltelefonen sin. Og vi måtte betale. For hver omgang.

Når vi var på Grillbaren måtte jeg holde meg borte fra inngangen til etablissementet, slik at foreldrene mine ikke så meg om de var nede i sentrum. Av og til ville en i gjengen som stod foran automatene rope at de så opphavet mitt rundt hjørnet, og jeg ville da løpe og gjemme meg bak biljardbordet til ”faren over” ble gitt.

Når du er ung og naiv tror du at du klarer å lure foreldrene dine, men tatt i betraktning at klærne mine måtte være gjennomtrukket av den samme lukten som har startet tidsmaskinen i hodet mitt akkurat nå, var det vel ingen stor hemmelighet for noen at jeg bruke å snike meg ned dit.

Jeg lukker øynene mens jeg prøver å komme på alle spillene vi spilte. Crystal Castles, Donkey Kong, Pole Position, Kangaroo… Om du spør meg om viktige ting som skjedde i verden i disse årene, blir jeg svar skyldig. Men spør du meg om hvilke låter jeg hørte på, hva slags filmer jeg så og ikke minst hvilke spill jeg spilte, bør du ha god tid.

Vi var en fast gjeng som alltid hang rundt automatene, og det var strenge men uskrevne regler om oppførsel. En snek for eksempel ikke i køen ustraffet og rivalisering så man lite til. Det kollektive målet var alltid å vinne over automaten og for enkelte av oss var dette så alvorlig at vi satt i friminuttene og tegnet opp skjermbildene og la opp strategier.

starwarsmicro01En av mine klassekamerater var suveren på de fleste automatene, men ingenting slår den gangen han satt tolv timer i strekk og spilte samme runde på Star Wars-automaten. Verdensrekorden i antall poeng var innenfor rekkevidde, men dette gjorde ikke stort inntrykk på Sollund da han skulle stenge klokken elleve på kvelden. Så han slo like godt av strømmen og sendte oss hjem mens han gav inntrykk av at det å ha kun tjent to kroner på automaten den dagen veide tyngre enn alle verdens rekorder.

En kan vel ikke klandre ham. Jeg kan nemlig aldri huske at jeg spiste på Grillbaren, men jeg la likevel igjen haugevis av hardt oppsparte flaskepenger der. Og i dag er jeg rik på minner. Om grillet burger og smeltet ost.

Dette er en omarbeidet versjon av en tekst som har stått på trykk i Saltenposten

1 Comment

Filed under Arkade, Avis, Kåseri, Nostalgi, Spill