Tag Archives: Facebook

Hva tenker du på, spør Facebook

Jo, kjære Facebook. Siden du spør. Dette er det jeg tenker på:
 
– Folk dør av å puste inn luften i Oslo. Hvorfor framstiller media saken slik da: BYRÅDET NEKTER DEG Å KJØRE BIL!!!! ?
 
– Det er mye å kritisere Listhaug for. Men å kritisere henne for en, riktignok helt idiotisk inndragelse av statsborgerskap, når et nesten samlet Storting stemte for disse reglene for 12 år siden, og dette er gjort av UD uten hennes innblanding, gjør det uriktig å rette skytset mot henne i denne saken. Med ett unntak. Se neste punkt.
 
– Når vi snakker om Listhaug. Hun sier lyving må få konsekvenser.Kan vi da forvente at disse som har løyet på asylsøknadene sine blir statsråder i framtiden? Eller er det kun løgn på pressekonferanser som fører til en slik karrierevei?
 
– Hvorfor forsvarer folk Søviknes med at “han gjorde en tabbe for MANGE år siden, det må vi kunne tilgi,” samtidig som de er klare for å hive ut godt integrerte mennesker for en tabbe de gjorde for sytten år siden?
 
– Hvorfor betaler folk for horoskop, homeopati og kostholdsprodukter som er beviselig svindel?
 
– Hvem spiser alle de blå seigmennene?
 
– Hvorfor går døren alltid gale veien?
 
– Betyr ikke det at Trump skryter av Brexit at Brexit er det verste som kunne skjedd Europa? Vi vet jo hvorfor han skryter, nå vet han at han kan få i gang skikkelig lukrative avtaler med Storbritannia i hans favør
 
– Hvorfor er ikke folk mer alarmerte over at våre friheter innskrenkes mer og mer for hver dag? Har du sett hva som foregår i Storbritannia etter Brexit? Er du klar over hvor mange som sitter der og er klare til å gi fra seg personlig frihet i “trygghetens navn?”
 
– Hvorfor sitter norske pensjonister, som ikke bare har klart å få sin egen pensjonistpakke, de har fått min, din og framtidige generasjoners pensjonistkake også, og klager over unødvendig pengebruk? Vi kommer aldri noensinne i historien til å få pensjonister som har så god råd igjen. Når jeg når pensjonistalder har vi ingen pensjonistalder. Folk må jobbe så lenge de klarer, for samfunnet har ikke råd til noe annet.
 
– Hvorfor er det slik at folk som jeg til vanlig anser som oppegående mennesker får seg til å si ting som “jeg er i mot dødsstraff, men la oss slippe ut Breivik, så løser problemet seg kjapt av seg selv og så slipper vi å bruke mer penger på ham”? Det er ikke slik et rettsamfunn fungerer. Jeg er stolt av at vi lar systemet fungere. La Breivik anke til han ikke kan anke mer. La oss vise ham, og resten av verden, at vi lever i et sivilisert samfunn hvor alle har grunnleggende rettigheter. Det er ikke slik at vi kan begynne å gjøre unntak. Hvor skulle vi sette grensen?
 
– Hvorfor fortsetter myndigheter over hele verden med forurensing og gjør ingen klimatiltak som virker, samtidig som de skal gi meg dårlig samvittighet fordi at jeg kjører bil, hater sparepærer og nytteløs resirkulering og bruker plastposer på butikken når jeg handler? Sett i gang miljøtiltak som hjelper. Det jeg gjør er et piss i havet!
 
Er det alderen som gjør at jeg blir mer og mer bekymret for framtiden? Seriøst, se hva som foregår i verden. Den har blitt et mørkere og kaldere sted, hvor myndigheter blir mer og mer autoritære, og det er en voksende del av befolkningen som lar det skje. “Gi Trump en sjanse?” Det sa de om Hitler også (beklager å hitle debatten, men de SA det!)
 
Flere enn meg som er overbevist om at tredje verdenskrig bryter ut i år? Noen mener den har begynt. Jeg snakker ikke om atomkrig (ikke enda) men jeg er overbevist om at Trump kommer til å starte en katastrofe fra Twitter-kontoen sin
 
Noen som vil gi meg en jobb?
 
Hvorfor ikke?
 
Hva med et konsulentoppdrag?
 
Hvem tror du at du er?
 
Hvem tror jeg at jeg er?
 
Hvor går jeg?
 
Hvor skal jeg?
 
Leser du fortsatt?
 
Hva heter hovedstaden i Belgia?
 
Og hvorfor tror jeg fortsatt på godheten i mennesker til tross for den dystre listen over her?
 
Kan det være fordi jeg akkurat fikk hjelp til å finne fram til å finne fram noen gamle tegninger til et legosett fra 70-tallet, som noen har
scannet og lagt ut helt gratis?
 
Vet du at det er sånne ting som det som skaper fred her i verden?
 
Hvorfor fikk jeg så inderlig lyst på vafler?
 
Det tror jeg var alt, Facebook. Hvis du ikke kommer på mer selv da

3 Comments

Filed under Kåseri, Meninger, Personlig

Falske Positive

Et tema som stadig kommer opp er at vi er alt for positive på sosiale media. Og da spesielt på Facebook. Folk pynter på sannheten, de skryter og i mange tilfeller lyver de. Treningsturen på toppen av fjellet på morgenen har aldri funnet sted. Gåturen med barna til lekeplassen var ikke helt fantastisk, og middagen var egentlig mislykket.

Variert

Hver gang jeg leser slikt, så spør jeg meg selv: Hvilken virkelighet er det de disse kritikerne framstiller? For jeg kjenner meg ikke igjen. Etter en ny runde med dette for to uker siden,  bestemte jeg meg i påsken for å legge merke til hva folk postet og delte. Og det jeg fant ut var at folk postet og delte alt mulig.

Noen postet at de hadde en tung dag. En annen postet at datteren var på sykehuset, og at ting var ganske kjipt. Noen fortalte at de var i København og hadde det kult. Ei postet at hun var uten jobb og trengte hjelp for å finne en ny. En annen postet at han trengte tips til en artikkel han jobbet med. Atter andre delte lenker som enten opprørte dem eller som de fant morsomme. Noen delte lenker til opprop, andre delte lenker til konkurranser (fy!) og så var det en del som postet sånne “jeg sier A, men ikke B-statuser.” Du vet, disse “Å, så sint jeg er”-statusene, og så poster de ikke mer. Selv om enkelte spør i kommentarfeltet så får de ikke noe svar. Sånt kalles dramadronning, og selv om det faller inn under betegnelsen “behov for oppmerksomhet” kan det neppe kalles positivt.

Vil bli sett

Og det er et annet punkt som mange også kritiserer angående sosiale media og Facebook: Folk vil ha oppmerksomhet. De ønsker å bli sett. Og da spør jeg: Ja? Hva så? Dette er ikke noe nytt som kom med Facebook. Det er bare at Facebook og andre tjenester har gjort det mye lettere å få oppmerksomheten man søker. Og er det så ille å ønske å bli sett? Og er det så ille å se noen, og gi dem oppmerksomhet?

Media er hver uke fulle av saker om folk som ikke blir sett. Det skrives om alle de som ikke ble lagt merke til, og at i enkelte tilfeller ble den børen for mye, og man gjorde slutt på livet. Så hvis vi da legger mer merke til hverandre, er ikke det bra? En kan her selvsagt innvende at det å bli sett på nett ikke kan erstatte det å bli sett i det virkelige liv, og at mange bare har kunstige vennskap på nett i stedet for personlige relasjoner. I slike tilfeller tror jeg problemet ligger andre plasser enn på Facebook, og at løsningen neppe er å slutte å bruke Facebook.

Det er kanskje deg?

Personlig deler jeg både skryt, edder og galle, klaging, syting, og humor. Jeg liker og kommenterer det som rører meg, enten ved at jeg blir provosert, føler for å korrigere noe eller fordi jeg finner det som er postet hyggelig eller morsomt. Og det jeg ikke liker, ignorerer jeg (med unntak av lik-og-del-konkurranser, det må du slutte med, men av andre grunner). Jada, det kan av og til bli mye lykke hos enkelte, men dersom dette irriterer og opprører deg, så tror jeg heller problemet ligger hos deg, enn hos avsender. Og de gangene jeg synes det blir for mange visdomsord og hjerter, så tenker jeg som sådan: “Det er sikkert mange som synes mye av det jeg poster er teit.”

Er det så ille?

Vi lever i en verden hvor media stort sett fokuserer på at miljøet går til helvete, at barn blir drept i en konflikt som omverden ikke gidder å gripe inn i, at Russland igjen er i ferd med å bli det nye Sovjetunionen og at en ny kald krig kan se ut til å stå for døren, at unge jenter blir bortført, voldtatt og drept og at homofile diskrimineres.

Da synes jeg det å gå inn på Facebook og lese at noen har delt et bilde fra fjellturen sin er glimrende som anti-depressiva. Via bildet de har delt kan jeg ta del i et fint øyeblikk, som kanskje minner meg om mine egne fine øyeblikk. Og dersom bildet i tillegg viser vakker natur blir jeg minnet om at det er utrolig mye koselig og vakkert i verden også.

Jeg ser ikke noe galt i å spre et slikt budskap.

4 Comments

Filed under Meninger