Tag Archives: venner

Det Var 2013

1. Gjorde du noe i 2013 som du aldri har gjort før?

Dro på road trip til USA!

2. Holdt du nyttårsforsettene, og har du laget noen nye for i år?

Jeg har aldri nyttårsforsetter, men i år har jeg bestemt meg for å gå ned 15% i fettprosent. Dette begynte jeg dog med allerede i desember, så det kan vel ikke kalles et nyttårsforsett. Planen er at det skal ta meg 12 mnd.

Jo, forresten: Før så jeg mye film, det har jeg nesten sluttet med de siste årene. Så nyttårsforsettet mitt er at jeg skal se én film i uka dette året.

3. Var det noen som står deg nært som fødte?

Nei, men det er noen som har blitt gravide.

4. Døde det noen som stod deg nær?

Nei. Og hva gjør man i slike tilfeller? Skal man ta i mot dem, eller lar man dem bare ramle i bakken?

5. Hvilke land besøkte du?

USA, Tyskland og Danmark.

6. Hva vil du ha mer av i 2014 som du fikk for lite av i 2013?

Noen vil vel at jeg skal skrive “sex” her, men jeg savner det ærlig talt ikke noe særlig. Når årene går klarer man seg fint uten. Mer tid til å gjøre ufornuftige ting, og evnen til å gjøre det uten å få dårlig samvittighet.

7. Hvilke datoer fra 2013 vil du aldri glemme?

Det har jeg glemt.

8. Hva var din største bragd?

At jeg fikk være med på utrolig mange spennende og artige prosjekter og jobbe med mange Folk Som Virker ™ som virkelig satte pris på kreativiteten min og det jeg kunne tilby. Det å være med på å vinne pris for radioserien Kortreist Musikk var også litt kult.

9. Hva var din største nedtur?

At jeg ikke dro til Andøya, for første gang på åtte år. Savnet er stort. Det var også et par relasjoner jeg skulle ønske hadde vært bedre enn de ble.

10. Ble du skadet eller syk i løpet av året?

Ingen skader, men Crohns-sykdommen min er nå på uregelmessig besøk.

11. Hva var ditt beste kjøp?

Nye juletrelys og juletrepynt. Hadde fineste juletreet noensinne denne julen! Pengene som gikk til turen i USA var også verdt det. Ny steikeplate til ovnen på kjøkkenet var også flott (takk, pappa!)

12. Hvem sin oppførsel burde feires?

Alle som står opp mot religiøs dumskap og overtro, og de som på tross av hva det koster dem personlig fortsetter å kjempe den gode kampen. Og mamma og pappa!

13. Hvem sin oppførsel gjør deg opprørt eller deprimert?

De nesten tusen kvinnene som kjøpte billetter til Lisa Williams når svindelshowet hennes kom til Molde. Sånn gjør meg utrolig trist.

14. Hva gikk det meste av pengene dine til?

Leiligheten, lånet betales ikke ned av seg selv. Ellers mat, utstyr klær og turer til Danmark og USA.

15. Hva gjorde det skikkelig, skikkelig, skikkelig oppstemt?

Alle øyeblikkene hvor jeg holdt på med noe utrolig morsomt og kreativt som fikk meg til å huske hvor heldig jeg er som har muligheten.

16. Hvilke sanger vil for alltid minne deg om 2013?

Axis med Pet Shop Boys
Get Lucky med Daft Punk
Röyksopp featuring Susanne Sundfør med Running to the Sea

17. Sammenlignet med året før, er du:

a) Gladere eller lykkeligere? Samme
b) Tynnere eller tykkere? Tykkere
c) Rikere eller fattigere? Rikere

18. Hva skulle du ønske du hadde gjort mer av?

Lest mer, sett mer film, spilt mer videospill og trent litt mer.

19. Hva skulle du ønske du hadde gjort mindre av?

Spist usunn mat. Selv om jeg ikke er noen versting på det området, så ble det litt for mye av det gode, etter min målestokk.

20. Hvordan skal du tilbringe julen?

Ingen aning. Vet ikke en gang hvordan påsken eller sommeren blir. Blir nok for det meste hjemme.

21. Forelsket du deg i 2013?

Ja, falt utrolig hardt for noen og brukte noen måneder på å komme meg etterpå. Hadde helt glemt av hvordan det var.

22. Hvor mange one night stands?

0

23. Hva var ditt favorittprogram på TV?

Folkeopplysningen og en rekke ting som NRK Troms og Finnmark lagde. Steike for et bra distriktskontor! Ellers må jeg si både Walking Dead og Arrow er artig å følge med på.

24. Hater du noen du ikke hatet på samme tid i fjor?

Nei, jeg sluttet å hate for mange år siden. Er også ganske flink til å ta folk som de er, og de jeg ikke liker forsøker jeg også å være vennlige mot. Det kan jo nemlig være jeg som er problemet, og ikke de…

25. Hva var den beste boken du leste?

Getting Things Done, siste utgave.

26. Hva var ditt beste musikalske funn?

Danko Jones. Fy faen for en hardtslående kuk-i-rompa-konsert han leverte på Raumarock i år. Han gjorde alle andre som opptrådte den helgen til skamme. Sånn skal rock’n’roll være!

27. Hva ville du ha, som du fikk?

Et kjempeartig år fylt med interessante og spennende ting.

28. Hva ville du ha, som du ikke fikk?

Henne.

29. Favorittfilm i 2012?

Som nevnt i punkt 2 har jeg sett lite film de siste årene. Litt usikker på hva som var årets beste film for meg, men jeg likte Thor: Dark World. Herlig tidtrøyte som var godt laget. Men ingen storfilm.

30. Hva gjorde du på bursdagen din, og hvor gammel ble du?

Jeg dro på jobb, trente på vei hjem, gjorde noen oppdrag og la meg. En helt vanlig dag, altså. Med unntak av vannvittig mange hyggelige hilsninger på Facebook.

31. Nevn en ting som ville gjort året mye bedre

At jeg hadde gitt faen og ikke tatt den sjansen jeg tok angående henne. Etter mange år med å gi faen, var det kanskje nyttig å vite at man bare skal fortsette å gi faen. Noen er bare ikke ment å finne den personen de skal dele livet sitt med, og jeg har slått meg til ro med at jeg er en av dem. Og det går helt fint.

32. Beskriv ditt motekonsept for 2013

Jeg forsøkte å få ting til å matche. Og kjøpte selvsagt enda flere t-skjorter med kule nerdemotiv, siden jeg samler.

33. Hva holdt deg fra å bli gal?

En sunn og positiv holdning, i tillegg til gode venner, kolleger og familie.

34. Hvilken kjendis eller offentlig person svermet du mest for?

Natalie, som vanlig. Og hun som spiller mammaen til Linus i Jul i Svingen. Og vår forrige kulturministerinne, som jeg håndhilste på under Moldejazz med åpen smekk…

35. Hvilken politisk sak engasjerte deg mest?

Overvåkningssamfunnet og de overgrep som begås av våre egne myndigheter mot oss. Og det uten at folk ser ut til å bry seg nevneverdig.

36. Hvem savnet du mest?

Avkommet når han ikke er hos meg. Verst like etter at han har reist, samt i juledagene han ikke var hos meg. Savner ellers det å ha hund. Hver gang jeg møter en hund blir jeg som damer når de møter babyer.

37. Hvem var den beste nye personen du møtte?

Hun jeg falt totalt for. Har ikke hatt noe som helst kontakt siden, men hun var fantastisk.

38. Hva var det viktigste du lærte i 2013?

At bare man er positiv og jobber hardt med det man liker å holde på med, så får man være med på utrolig mye gøy. Og å gi faen neste gang jeg faller for noen.

39. Sangtekst som oppsummerer året ditt?

Owner of a Lonely Heart
Much better than
Owner of a broken heart

 

Leave a Comment

Filed under Personlig

Møte Med Gamle Venner

New Mexico  PrairieVi har de siste dagene kommet oss gjennom Texas og New Mexico, og er akkurat nå i Arizona hvor vi har oppholdt oss noen dager. Vi er akkurat nå på 5000 feet (1524 meter) og kjørte i går over et fjell som ikke var veldig mye lavere enn Galdhøpiggen. Men likevel skogkledt og selvsagt helt snøfritt. Det eneste som røpet høyden var dottene i ørene da vi kjørte opp og ned stigningene.

I løpet av de noen tusen kilometer vi har kjørt har jeg lært at disse trailerparkene hvor folk bor er et helt vanlig og ikke noe man bare ser på film. Det samme gjelder sånne falleferdige hus som ligger midt ute i ingenmannsland, hvor det knapt nok ser ut som det er lagt inn vann. Jeg kunne ikke tenkt meg å bo i slike, men det er artig å oppleve å se det på ekte.

South Western RailRoad - Yellow EngineSom jeg nevnte i forrige bloggposting er de fleste amerikanere særdeles høflige og imøtekommende. Dette fikk vi et særdeles godt eksempel på da vi kjørte gjennom New Mexico. Nerd som jeg er, elsker jeg selvsagt tog. Så da vi passerte det knøttlille stedet Deming i New Mexico, som var så lite at jernbanestasjonen var et skur du stod og ventet i, og jeg så en rekke Santa Fe-lokomotiver i arbeid, kjørte vi inn for å se.

Mens jeg knipset rundt på området, oppdaget jeg at noen stod og jobbet på et klassisk blått Santa Fe-lokomotiv borte ved noe som jeg trodde var et lite lagerlokale. Vi kjørte bort, og jeg spurte om det var greit at jeg tok bilder av lokomotivet. Mannen som stod og skrudde ba meg gå inn på stasjonen og spørre, og pekte på lagerlokalet. Da vi kom inn der, så vi at dette var et kontor for godstransport, og inne i rommet, som var helt fritt for vinduer, satt en særdeles hyggelig dame.

South Western RailRoad - Blue EngineJeg forklarte at jeg var togentusiast og ville ta bilder, og hun sa at hun skulle ringe hovedkontoret for å spørre. Noe hun gjorde, og deretter tok hun oss med ut. Siden jeg ikke hadde undertegnet noen som helst papirer om sakssøking, fikk jeg ikke lov til å krysse sporet for å ta bilder fra begge sidene. Da jeg spurte om lov til å gå inn i lokomotivet, sa hun at det ikke var lov, men at hun kunne ta med seg kameraet mitt og ta bilder på innsiden for meg! Som sagt så gjort. Etter dette ble vi stående og prate inne på kontoret en halvtimes tid, og da vi skulle dra fikk jeg 2014- kalenderen for Southwestern Railroad som gave fra henne. Masse flotte bilder av tog og lokomotiver i amerikansk natur. Og hun ba oss stoppe innom og si hei dersom vi kom dit på tilbakeveien til Houston igjen. Vennlighet og serviceinnstilt. Og sånn er de fleste vi møter. Sånn gjør slike turer ekstra hyggelige.

Etter denne hyggelige opplevelsen var det tid for mer hygge. Vi kjørte inn i Arizona, og programmerte GPS-en til en adresse like utenfor Tucson. Her besøkte vi Lisa og Hanna, som blir min sønns tanter på morssiden. Hannas bestemor drev i årevis en ranch hvor hun drev avling på araberhester. Mange av disse ble brukt i et hesteshow i Orlando kalt Arabian Nights. Dette ble drevet av Hannas far, og hun har også jobbet der i mange år.

Arabian NightsBestemoren til Hanna døde i februar, og tiden etter har Hanna drevet ranchen, og gjort den klar til at University of Arizona skal overta den. Jeg har ikke sett Lisa og Hanna på 7-8 år, så det var et særdeles hyggelig gjensyn. Vi ble tatt med rundt og fikk treffe en rekke flotte hester, og fikk se ranchen, som etter norsk målestokk var stor. På turen rundt fikk vi se fjellkjeden som lå nord for ranchen bli badet i den berømte Arizona-solnedgangen.

Kvelden kommer fort i området her, og etterpå satt vi i bakhagen og så på en fantastisk stjernehimmel, mens vi spiste mat. Stjerneskudd fikk man også sett. Siden vi var utenfor byen var det ingen lysforurensing som ødela utsikten. Som de sier i Men in Black: Vi ser aldri på stjernene mer, gjør vi vel? Man burde gjøre det oftere. Det er utrolig vakkert, noe som slår meg hver gang jeg er oppe på Varden i Molde på nattestid.

Nightfall at the RanchDagen etter kjørte vi til Phoenix og gikk litt amok på et par kjøpesentre. I Phoenix gjorde jeg også mitt neste intervju, denne gangen med en moldenserinne, som jeg skal holde anonymt akkurat nå. En ting er at jeg ikke vil røpe hva du kan få lese i Romsdals Budstikke mot slutten av måneden, men hun jeg intervjuet vil ikke at foreldrene skal få vite det før de sitter ved frokostbordet og leser lørdags-RB og får kaffen i vrangstrupen.

Intervjuobjektet tok oss med på en liten fjelltur utenfor Scottsdale og vi fikk sett enda litt mer av solnedgang i Arizona. På kveldstid fant vi det så langt beste hotellet vi har bodd på og vurderte nesten å bli en natt til bare på grunn av komforten. Men bare nesten. For vi er ikke lei av kjøring riktig enda. Forøvrig det femte hotellet vi bor på, og den femte måten å slå på dusjen på. Kom igjen, USA. Litt standardisering, hæ? PS! Når man må ha instruksjoner for å slå på dusjen, har man mislykkes med designet. Jeg bare sier det, altså.

Sunset in MountainsVi treffer også på en god del syklister, både i byene og langs landeveiene. Ifølge folk vi snakker med er sykling blitt mer og mer populært i USA, og ikke bare det: Det legges til rette for sykling! I Houston hadde man bysykler. I tillegg lages det egne sykkelveier, som er godt merket, og logisk lagt opp. Der det ikke er egne sykkelstier, henger det skilter langs veien hvor det står: “Share the road. Bicycles are traffic too.” Og her vi er nå, i Sedona Arizona, henger det skilter hvor de med stolthet proklamerer at dette er den mest sykkelvennlige plassen i hele staten. Sånn skal det være!

Jeg hadde i går en av mine største naturopplevelser noensinne, men det får vente til neste bloggposting. Vi skal nå snart og få med oss soloppgangen. Bartenderen på baren vi var i går tipset oss om en fin plass et stykke ned i veien her. Som sagt: Vennlighet og imøtekommenhet. Det er en lekse å lære her et sted. Tror jeg.

Leave a Comment

Filed under Avis, Fotografi, Personlig