Björk – Fossora

Musikk
Björk i kostyme på scenen, mens hun setter mikrofonen på plass i mikrofonstativet.

Plateomslaget til Fossora av Björk

Dæven, dette var verdt den harde jobben, Gudmundsdottir!

Hjelpes som jeg har jobbet med dette albumet. Etter de to første gjennomlyttingene tenkte jeg trist at nå er det 15 år siden Björk ga ut et bra album. Vi snakker her om en dame jeg forgudet fra 1993 og fram til Biophilia (2011). Etter det klarte jeg ikke å henge å henge med på albumene hun ga ut. Og tro meg: Jeg prøvde!

Men denne gangen kjentes det ut som om det var noe her. Noe jeg ikke helt hadde skjønt. Så jeg gikk distansen og lyttet og lyttet til Fossora, før jeg skulle skrive denne anmeldelsen. Og så gikk det opp for meg: Rytmene er tilbake i musikken hennes! Der ting på de forrige albumene bare fløt rundt og over i hverandre, så får man allerede på de to første sporene, Atopos og Ovule, samt tittelsporet, rytmer som bringer tankene tilbake til albumene Homogenic og Medulla.

På det førstnevnte av de to var alt dette akkompagnert av forvrengt elektronisk lyd, mens på Medulla var det vokal som stod i fokus. Det får man i fullt monn her også, men denne gangen er det mest strykere og blåsere som bygger opp under de til tider stakkato rytmene, badet i vokal med masse klang. Et strålende eksempel på dette er Victimhood.

Les hele anmeldelsen på Musikknyheter.no!

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Gå til toppen