Blå melk og alien-egg

Personlig

First Order Trooper

Jeg kjenner det plutselig rundt øynene og nesen. Og halsen min er tykk. Jeg har akkurat kommet ut av Millenium Falcon, da jeg ser dem.

(Klikk på bildene for å se dem i stor utgave)

For på hangarplassen til romskipet jeg akkurat kom ut av, løper det en flokk med barn, bestående av en haug med småjenter med opprømthet og spenning i blikket. Flere av dem er kledd som den lang høyere unge kvinnen som leder an i flokken. Et øyeblikk må jeg nesten gni meg i øynene, for kvinnen er kliss lik Daisy Ridley, skuespillerinnen som spiller Rey i de nyeste Star Wars-filmene. Og når hun prater til barna er det som å høre stemmen til Ridley, med full nesten-posh London-aksent.

Rey og barn i Galaxy's EdgeDe løper opp på en avsats, hvor et to meter høyt hårete vesen står og venter. Chewbacca! Co-pilot på Millenium Falcon, og en ikonisk helt som har vært med i fleste Star Wars-filmene, Han Solos beste venn og nå Reys kompanjong.

Vi er i Black Spire Outpost, på planeten Batuu i Star Wars-galaksen langt, langt borte. Dette Galaxy’s Edge, som er det nyeste landet i verdens mest berømte fornøyelsespark, Disneyland. Og når man er 1) Star Wars fan og 2) i Los Angeles, så må slike ting besøkes. Sånn er det bare. Men tilbake til historien:

Rey ber alle om å sette seg på huk, slik at de er skjult bak rekkverket som skiller avsatsen fra plassen hvor Falcon står dokket. Og nå ser vi hvorfor. To soldater fra det nye voksende imperiet kalt The First Order går ute blant folkene og leter etter to opprørere fra The Resistance. Nemlig, Chewbacca og Rey. I sine hvite uniformer, med hjelmer som skjuler ansiktet, spør de flere av de besøkende i Black Spire Outpost om de er Resistance-folkene de ser etter.

Rey ber Chewbacca vente, så skal hun gå ut på en speidetur. Chewbacca protesterer, men Rey gir han klar beskjed om å bli. Hun legger en liten slagplan med ungeflokken, og så bærer det ut i en bantha-og-rancor-lek med soldatene.

– Så fantastisk, tenker jeg, når jeg ser dem løpe av gårde. Det er som da avkommet gikk i barnehagen, og de fikk plutselig en barnehageonkel blant alle barnehagetantene. Guttene flokket seg rundt ham hele dagen, og han var helten. Her i Galaxy’s Edge i Disneyland, California, har jentene funnet sin heltinne. Og hun behandler dem som likeverdige og som viktige. Hun tar dem på alvor, og blikkene de små jentene har når de snakker med henne viser hvor viktig dette er for dem. Å få en kvinnelig hovedkarakter å se opp til. Så stas er det for dem, at de kler seg som henne og vil være henne. Akkurat slik som vi gutter har hatt det med våre mannlige helter, som har dominert populærkulturen.

Chewbacca i Galaxy's EdgeSå dere som har kritisert Rey-karakteren for ting som ingen ville kritisert en mannlig karakter for (seriøst, Luke Skywalker fikk et kræsjkurs i jeditrening og i neste film er han supergod), dere kan ta dere en bolle! Her har ungene (for rett skal være rett, guttene liker også Rey) en tvers gjennom snill og tøff heltinne, som de kan se opp til. Samtidig er karakteren hennes sårbar og hun gjør masse feil på sin vei. Hun lar seg styre av følelsene og må stort sett klare seg uten noen trening, men hun gjør heltens reise og kommer ut av det som en bedre person. En helt ungene kan se opp til, akkurat som jeg så opp til Luke. Derfor ble jeg litt rørt.

Blue milk og alien-drinker i Galax's EdgeEtter at ungene har løpt sin vei, og Chewbacca har ignorert ordre og løpt en annen vei, tar jeg avkommet med meg og går på bar. Vi kommer inn i et lokale som er som hentet ut fra Star Wars-filmene, men jeg kan ikke huske robot-DJs på fra filmene. Jeg bestiller en drink med Blue Milk, som inkluderer en Bantha-cookie, og avkommet bestiller en merkelig grønn væske med alien-egg i. Yummy! Heldigvis får ingen armene kuttet av med lyssabler, og vi kan gå ut og utforske resten av Blackspire Outpost etterpå-

Så hva er helhetsinntrykket mitt av Galaxy’s Edge? Selve området er særdeles bra laget. Det er kult å gå rundt som om man er på en ekte planet ute i en galakse langt, langt borte. Samtidig slås jeg av hvor lite rides det egentlig er. Og nå kommer de mest negative punktene:

Dersom du ønsker å delta i workshopene hvor du bygger din egen droid, eller i den hvor du bygger din egen lyssabel, så må du forhåndsbestille flere uker, kanskje måneder, i forveien. Du har også muligheten til å bygge billigere og små droider, samt disse lyssablene av plast, i en av de største butikkene i Disneyland, men det blir ikke helt det samme.

Baren i Galaxy's EdgeOg så kommer det største ankepunktet mitt: Dersom du ønsker å være med på riden kalt Rise of the Resistance, som visstnok er helt fantastisk, så må du gjøre følgende: Du må installere Disneyland-appen på telefonen din. Så må du møte opp i Disneyland før de åpner kl 08:00 på morgenen, Med en gang du kommer innenfor portene må du åpne appen og så gå inn på menyvalget for denne riden og registrere deg. Det er ikke mulig å registrere seg på forhånd.

Vi snakket med noen som hadde klart å registrere seg, og de sa at de aller færreste som hadde troppet opp på morgenen hadde klart å reservere plass. Selv hadde de fått plass sent på kvelden, men de var ikke garantert å få kjøre den dagen. Kanskje måtte de komme tilbake dagen etter. Dette er for svakt, Disney! Det koster flere tusen kroner å komme inn i parken, og så blir man møtt med dette?

Den eneste andre riden du kan ta er å fly med Millenium Falcon. Her kan det bli lang ventetid, men heldigvis har den sånn single rider-line, som gjør at du kan hive deg med i de gruppene hvor de har et ledig sete. Avkommet og jeg gjorde det, og jeg tror ikke vi ventet mer enn tjue minutter.

Millenium Falcon i Galaxy's EdgeHver gruppe består av seks personer, og du kan tildeles en av tre roller: Pilot, gunner eller technician. Jeg ble sistnevnte. Når man sitter i cockpiten kommer alles favoritt fra Clone Wars og Rebels-seriene, Hondo, opp på skjermen, og han sender deg ut på oppdrag. Underveis i riden må piloten styre, gunnerne skyte og vi teknikere må trykke på enhver knapp som måtte blinke underveis. Det er en morsom tur, men det at du må gjøre ting underveis tar oppmerksomheten bort fra det som foregår foran cockpit-vinduet. Jeg likte spesielt da vi fløy gjennom hyperrommet.

Men den beste Star Wars-riden er ikke i Galaxy’s Edge. Da må du gå til Tomorrowland for å kjøre Star Tours. Dette var den første Star Wars-riden som noensinne ble åpnet, og det skjedde i 1987. Den har siden det blitt oppdatert flere ganger. Kort fortalt skal du ut på turistflyving i galaksen, med R2-D2 og C-3PO som piloter. Du tar på deg 3D-briller, og så bærer det av sted.

Riden er til og med så oppdatert at du blir rekruttert av Lando (som vanlig spilt av Billy Dee Williams) til å bli med i det avgjørende slaget i den nyeste Star Wars-filmen. Jeg har også latt meg fortelle at du kan få ulike turer for hver gang du tar den, men 65 minutters venting på første turen var nok.

Så er Galaxy’s Edge verdt det (det ble 3000 kroner, inkludert parkering for avkommet og meg)? Om du blir der hele dagen og tar inn resten av Disneyland, ja. Og det er så mye kult Star Wars merch du kan kjøpe. Selv kjøpte jeg meg en oransje pilotjakke som X-Wing-pilotene har. Nesten så jeg gleder meg til å komme hjem til der det er så kaldt at man må ha på seg jakke…

Se alle bildene mine fra Galaxy’s Edge i dette galleriet (Klikk på galleriet for å se det i større utgave):

Galaxy's Edge

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Gå til toppen