Et nytt bind i boken om mitt liv

Da var det offentlig. Etter 27 år forlater jeg Molde, og hadde jeg vært litt mer tabloid ville jeg her hatt tittelen «Derfor forlater han Molde» og «Du vil ikke tro hvor han skal flytte nå.» Men faktum er at et nytt kapittel i mitt liv skal begynne.

Skjønt, å kalle det et nytt kapittel er feil. Dette er ikke bare et kapittel. Det er et helt nytt bind!

Første bind ble avsluttet i 1993 da jeg forlot barndomsplassen på Fauske, og kom til Molde.

Andre bind var Molde. Studier ved DH, senere Høgskolen i Molde. Jobbing i radio, avis, fotostudio og IT-relaterte stillinger i ulike bedrifter og organisasjoner. Stiftet familie og ble far. Brøt opp familie og ble helgepappa. 14 uavbrutte år med Moldejazz. En haug med andre festivaler. Revy, standup, podcast, hørespill og annen underholdning for byens befolkning. Lego-utstillinger. Og ikke minst: Gode vennskap og hyggelige bekjentskaper.

Og bind tre begynner nå. Jeg er skremt. Stresset. Spent. Har sommerfugler i magen. Og gleder meg vilt. Gjør jeg det riktige? Hva om det ikke fungerer? Og, ikke minst: Jeg kan ikke tro at jeg flytter tilbake til Fauske! Ja, du leste riktig. Fauske.

For jeg har i mange år sagt at jeg aldri i livet skulle tilbake til Nord-Norge. Men ettersom livet skred framover sluttet jeg å si «aldri» om ting. For man vet aldri. Det er også derfor jeg ikke lenger dømmer de valg folk tar i livet. Det er så mye jeg ikke vet om bakgrunnen for valgene, eller om folkene som har påvirket dem som tar valgene.

Valget jeg har tatt nå er av rent personlige hensyn. Når høsten kommer flytter avkommet fra Molde, og da har jeg ingen familie igjen her. Dette kjente jeg på da jeg var på Andøya i begravelsen til min tante i februar. Selv om omstendighetene var triste, så følte jeg at jeg savnet å ha familie nær meg. Ikke bare foreldrene mine, søsteren min og familien hennes, men også familien min rundt i Salten, Vesterålen og andre områder nordpå. De vil nå komme mye nærmere. Og det vil bli lettere å besøke dem (de er herved advart).

Så nå sitter jeg på balkongen min, med verdens vakreste utsikt, og skriver dette. Alt mens jeg tenker på at jeg har tilbrakt over halve livet her. Og at i femten av de årene har jeg bodd i denne leiligheten. Det blir rart å flytte, men alt har sin tid. Og jeg kjenner i hele meg at jeg er ferdig med Molde nå.

For skal det ikke legges skjul på at jeg har hatt en del tunge stunder de siste årene. Kanskje en miljøforandring vil hjelpe? Det er også enkelte vennskap og bekjentskap som har falmet. Jeg klandrer ingen for det. Folk er opptatte med sitt og sånn skjer bare. I tillegg har det blitt mindre og mindre frilansing for lokale medier i området. Og selv om jeg elsker å løpe i marka her, og det er en glede å se hvordan Molde har forandret seg og blitt en finere by, og man har mange severdigheter, så har jeg sett dem. Jeg har opplevd dem. Og jeg har høyst sannsynlig skrevet om dem og tatt bilde av dem.

Så alt dette gjorde at jeg begynt å se meg om etter jobber «nordaførr.» Og det er ikke fordi jeg ikke liker jobben jeg har i dag. Jeg stortrives sammen med svært dyktige og hyggelig kolleger. Samtidig har jeg fått ha mye hjemmekontor og har således kunnet jobbe fleksibelt. Og det er litt ironisk at akkurat nå som jeg skal forlate dem har vi masse kjempespennende prosjekter på gang. Noen har jeg skaffet, og andre har kollegene mine stått for. Det er litt trist at jeg ikke får sluttført disse.

Men avgjørelsen min er altså av rent personlige årsaker. Samtidig var jeg klar på at om jeg dro nordover, så skulle det være en interessant jobb jeg dro til. En dag ble jeg tipset om en jobb som var midt i blinken for meg. Og den har jeg nå fått.

Jobben er ved Nordområdesenteret ved Nord Universitet i Bodø. Min offisielle tittel er «Rådgiver.» Oppgavene mine vil bli:

• Fortelle verden om hva NOS gjør. Alle prosjekter, framgang, resultater, reiser osv.
• Formidle til media i inn- og utland.
• Tilrettelegge og tilby intervjuer, sende pressemeldinger, bilder osv.
• Sørge for å etablere kontakt med redaksjoner.
• Administrere nettsidene til prosjektene.
• Administrere sosiale medier
• Lage grafisk materiell
• Oversette og stemple godkjent på alt skriftlig som går ut av NOS
• Produsere og lage film og foto
• Presentere NOS i inn- og utland i debattledelse, konferanser og presentasjoner
• Internkommunikasjon
• Pushe forskere ut i media, hjelpe dem med kronikker osv
• Skrive taler

Det vil også bli reiser rundt i verden (når sånn går an igjen) og deltakelse i Stortingets arktiske delegasjon.

De som kjenner meg, sier at dette høres ut som en jobb som er midt i blinken for meg. Og jeg gleder meg til å ta fatt.

Og, ja da. Jeg vet at dette høres veldig ut som en kommunikasjonsrådgiver, noe det i praksis er. Dette medfører at enkelte hiver meg i samme gruppe dårlige mennesker som telefonselgere, Taliban, pedofile, advokater og folk som har melk i glasset før de har oppi O’boy. Men det skiter jeg loddrett i!

– Men hva da med HCL, Notes, Domino, Connections, Sametime og brukergruppen NCUG, hører jeg du rope. (Ok, du roper det sikkert ikke, men i mitt hode gjør du det). Og svaret er at det miljøet ikke blir kvitt meg så lett. Jeg bruker disse verktøyene privat, samt i en del av organisasjonene jeg har verv i. I tillegg vil jeg fortsette programmeringen. Så jeg håper å kunne beholde min tittel som HCL-ambassadør i framtiden også.

Men mitt liv som frilansjournalist blir ikke blant kapitlene i dette bindet. Det lar seg ikke kombinere med min rolle ved NOS. Det betyr derimot ikke at det ikke vil bli skriving om og fotografering av musikk fra min side. Noe vil det sikkert bli, og hvem vet, kanskje man kan kombinere det med promoteringen av NOS? Alle muligheter er åpne.

Jeg vet ikke om du har orket å lese så langt. Men vit at jeg kommer også til å savne Molde og vennene mine her. Og er det greit at jeg kommer på besøk nå og da? Kan jo ikke gi helt slipp på Moldejazz, kan jeg vel?

Klem fra Hogne, snart ordentlig nordlending igjen.