Hvor gikk internett så feil?

Jeg fikk en melding sist uke fra noen som mente at et svar jeg hadde lagt inn på en kommentar til en posting jeg hadde gjort var svært ufin. Og jeg innså kjapt at vedkommende hadde helt rett. I min iver etter å være morsom hadde jeg bommet. Igjen. Og ikke bare det: Den originale postingen jeg hadde gjort var også helt unødvendig.

Jeg moret meg på andres bekostning på en negativ måte. Noe jeg egentlig har forsøkt å slutte med. For det har blitt et stort problem som forurenser nettet, og jeg har vært en del av problemet. Så jeg takket for tilbakemeldingen og slettet postingen.
«Internett kommer til å fremme fred i verden»! Dette uttalte jeg i 1994-1995. Så naiv var jeg. Det var min oppriktige mening og oppfatning de første årene jeg var internett-bruker. Og jeg innrømmer det: Jeg tok feil.

Første gang jeg var koblet opp på internett var i 1990. Dette var tre år før World Wide Web (WWW), i dag gjerne kalt web eller bare «internett» på norsk. Det er det du er på når du starter Chrome, Firefox, Edge, Safari, Opera eller (gud forby) Internet Explorer, for å lese nettaviser eller gjøre ting i nettbanken din. Og det var femten år før sosiale medier. Og det er vel egentlig sosiale medier som har ødelagt nesten alt.

De første årene på nettet var kjempeartige. Joda, det kunne gå hardt for seg i diskusjonsgrupper på Usenet og etter hvert web-baserte fora. Men nettet var fortsatt forbeholdt en relativ liten gruppe mennesker i verden. Og tilgangen var svært skjevt fordelt geografisk. Så de store kampene, kranglene og slemme personangrepene fikk ikke de store konsekvensene de kan gjøre i dag. Og svært lite av det som foregikk på internett kom på nyhetene.

Så i mange år var jeg overbevist om dette: Når folk på andre siden av kloden scannet tegninger av gamle Lego-sett og delte dem på nettet. Når noen postet en fin bloggposting (jada, blogging foregikk allerede på sent 90-tall) om en trilletur med babyen i et hav av høstblader. Når folk delte bilder for tilbakemeldinger og klapp på skuldrene på Flickr. Når noen spontant foretok en innsamling av penger til noen de kun kjente på nettet i Australia som hadde fått frastjålet Mac-en sin slik at de skulle få kjøpe seg en ny.

Alt dette overbeviste meg om var at internett bidro til vennskap, mindre kulturforskjeller, mer åpen kommunikasjon, ytringsfrihet og at verden ble mindre. Jeg tenkte at gapet mellom oss alle kom til å bli mindre, og ikke større. Og det var derfor jeg sa svulstige ting som at dette kom til å skape mer fred i verden.

Men så kom sosiale medier. Og her gikk noe fryktelig, fryktelig galt. Ikke misforstå: Sosiale medier fører også med seg de samme positive tingene som jeg lister over her. Men er det nok av disse fine tingene til at de oppveier for de negative?

For er det noe sosiale medier også har bidratt til så er det en mye, mye større polarisering blant mennesker, folkegrupper, land, legninger og religioner. Der jeg håpet på økt forståelse og mer kjærlighet, har vi fått økt mistro og mer hat! Der jeg håpet på kommunikasjon har vi fått skyttergravskrig. Og der jeg håpet på at det frie ord skulle få leve, har vi fått en kansellerings- og krenkelseskultur. Vi har fått et samfunn der alt blir tolket i verste mening, og folk risikerer å miste jobben for noe som var en gang i tiden en litt dum, eller helt uskyldig, posting.

På toppen av det hele, så har besteforeldre- og foreldregenerasjonen til dagens unge feilet totalt: Det er vi som poster om at mørkhudede debattdeltakere er kakerlakker. Det er vi som spyr ut edder, galle og sarkasme. Det er vi som er usaklige og spyr ut ting som vi aldri i livet ville sagt til folk om vi så dem i øynene. Det er ikke min sønns generasjon. De holder seg rett og slett unna. Om deres generasjon skal klandres for noe, så må det være nettmobbing, men hvem har de lært det fra, tror du? Og mobbing har alltid eksistert, den har bare gått fra skolegården og over til mobiltelefonene.

På toppen av det hele blir politiske valg, folkeavstemminger og hele samfunnet påvirket av at land, organisasjoner og personer med sterk pengemakt påvirker alt som vi tror er en fri meningsutveksling.

Hva kan vi gjøre med dette? Jeg er bare en enkel nordlending bosatt i en liten økonomisk skakkjørt kommune i det Høye Nord, så det er lite jeg kan gjøre med at store mektige organisasjoner og pengesterke personer påvirker oss på måter vi helst ikke vil tenke på med manipulering, reklame og falske nyheter. Men det jeg kan gjøre er å gjøre følgende:

Slutte med slike postinger som jeg fortalte om øverst her. Vi kan heller dele ut en Liker til det vi setter pris på, og bare rulle forbi det vi ikke liker eller synes er teit. Mottoet «Om du ikke har noe pent å si, ikke si noe som helst» er en nyttig klisjé. Dersom det verste tante Magda gjør er å poste et bilde av middagen sin så kan jeg leve med det.

For et par år tilbake postet jeg kun positive nyheter via statusfeltet mitt over et helt år. Men så kom Trump-eraen og jeg kunne til tider føle håpløsheten fylle meg. Så et eller annet sted på veien mistet jeg retningssansen. Det skal jeg gjøre noe med.

For pandemien til tross: Jeg tror vi er på en positiv oppsving igjen. Og jeg skal gjøre mitt beste for å bidra til det fra nå av. Og du: Er det ikke bedre at noen poster positive og glade ting på Facebook, Instagram og SnapChat (som jeg ikke bruker) enn at de poster tirader fulle av bitterhet?

Og om jeg skulle trå litt feil igjen: Si det til meg! Jeg tåler det! Jeg er stor i kjeften og da må jeg tåle å få det tilbake. Og dersom du synes det jeg har skrevet over her var noe kvalmende føleri og bare mer svada fra positive mennesker som mener «everything is awesome», så kan du bare rulle forbi til neste posting.

Koz og klemz,
Hogne

Leave a Reply

Your email address will not be published.

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.