Kjære norske medier, Twitter er ikke livet

Jeg lar meg fascinere av media i disse dager. Resultatet av skolevalget har blitt noe helt annet enn det journalistene i aviser, radio og tv trodde. Det viser seg at ungdom er langt mer konservative enn media har innbilt seg.

Ungdom bryr seg lite om Greta Thunberg og miljøbevegelsen, de er ikke opptatt av kjønnspronomen, kjønnsidentitet eller om “likestillingen har gått for langt”, de er ikke persilleblad som nører opp under en krenkelseskultur og en oppmykning av narkotikapolitikken er ikke noe som står høyt på ungdommens agenda.

Likevel har man de siste årene kunnet lese i pressen om alle disse fanesakene som sosiale medier flommer over av. At folk blir fornærmet av alt mulig. At det er en stor miljøbølge på gang blant unge. At snart er vi alle veganere og skal røyke hasj. At alt som dreier seg om kjønnsidentitet og seksuelle preferanser er opplest og vedtatt. Og det er ikke måte på hvor MANGE som reagerer kraftig og får i gang kampanjer mot bedrifter og personer som har gjort et eller annet overtramp som skal tolkes i verste mening.

Men så viser det seg at slik er det ikke. Ungdom er opptatt av eldreomsorg, om bolig, om å skaffe seg en jobb (mange av disse jobbene er i oljenæringen), om fraflytting fra hjemstedet, utfordringene med innvandring, de er bekymret for økonomien og de er opptatt av helse og at de lokale sykehusene og lensmannskontorene må få bestå.

Dette er milevis fra det media vanligvis framstiller det som at de unge er opptatte av. Og hvorfor er det slik? Men teori er at journalistene i dag sitter og følger med på sosiale medier, og da særskilt Twitter, og tror at det som postes der er det Folk Flest ™ er opptatte av. Som en venn av meg sa det: “Dersom 20 personer skriver rasende kommentarer om stenging av bilvei i avisen, så betyr det at hele befolkningen er imot stenging av bilvei.”

Det er bare noen promille av verdens befolkning som er på Twitter. Og de fleste av dem poster aldri noe, antallet sovende Twitter-kontoer er i millionklassen. Likevel behandler media Twitter som om Twitter er viktig. Som at det er noe om viser hva som beveger seg i befolkningen. Men nei, det er ikke det. Twitter er hva de som klarer å rope høyest om en sak de brenner for/er imot får fram. Det sier ingenting om hva som egentlig foregår i verden.

Når media i tillegg hauser det opp så får man inntrykket av at dette er noe mange mener, og at dette vil sette dagsorden. Men når alt kommer til stykket, så lander vi ned på det samme gamle. Både på godt og vondt.

Jeg har de siste dagene sett flere “selvransakende” kommentatorer skrive kommentarer i media hvor de spør seg selv om hvordan de kunne ta så feil av hvordan resultatet av skolevalget skulle bli. Jeg har løsningen: Kom dere ut av sosiale medier og reis ut og treff folk, der de er! Snakk med dem! Skriv om hva de bryr seg om og ønsker. Intervju bedriftseiere, ungdommer, gamle, barn og alt du kan komme over (her vil jeg anbefale Arne O. Holms reisereportasjer gjennom Nord-Norge som han gjorde i vinter, med nettopp denne filosofien, du finner det på High North News)

Bare husk at sosiale medier er ikke livet og det gir ikke en pekepinn på noe som helst annet enn hva noen klarer å rope høyest om.

Godt valg!

Leave a Reply

Your email address will not be published.

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.