Ready, Freddie? Det beste av Queen

I dag ville Freddie Mercury fylt 75 år. I den anledning har jeg gått gjennom Queens diskografi og valgt ut den beste låten fra hvert av deres album. Gratulerer med dagen, Freddie!

Queen sprang ut av bandet Smile, som hadde eksistert i ulike varianter, og hadde allerede i 1971 på plass besetningen de skulle ha fram til 1991: Freddie Mercury på vokal, Brian May på gitar, John Deacon på bass og Roger Taylor på trommer. Selv om Freddie var hovedvokalisten sang også Brian og Roger inne i mellom, spesielt på sine egne låter.

Bandet som fra starten av mikset sammen stilarter som rock, pop, prog og alt annet de kunne komme på, var totalt overbeviste om at de skulle bli superstjerner. Vokalist Noddy Holder i Slade, som da var gigastore, har ved flere anledninger fortalt at Slade pleide å kjøpe sine mest outrerte kostymer i klesbutikken Freddie Mercury jobbet i. Freddie pleide da å si at en dag skulle han bli enda større enn Slade. «We said, fuck off, Freddie, and laughed at him…»

Jeg har valgt ut det  jeg mener er beste låt fra hvert album. Spilleliste på Spotify ligger nederst i artikkelen her.

Queen (1973)
Deres selvtitulerte debutalbum kom ut i juli 1973 og var sterkt inspirert av heavy metal og progrock. Fem av de ti låtene var skrevet av Freddie, som var et overflodshorn av materiale. Brian May skrev fire og Roger Taylor skrev én, som han også sang hovedvokal på.

Albumet ble spilt inn i øyeblikk da studioet var ledig, for å holde kostnadene nede, men allerede her hører vi studiotriksingen som produsent Roy Thomas Baker, studiotekniker Mike Stone og bandet selv skulle komme opp med. Albumet er et lavbudsjettsalbum men det høres ut som det er brukt millioner på det.

Albumet høres friskt ut den dag i dag, fikk gode kritikker, og mange mener det er blant Queens beste, noe Brian May er sterkt uenig i. Det inneholder framtidige klassikere som Keep Yourself Alive og Seven Seas of Rhye. Sistnevnte er i en kort utgave her, og ville få en lengre utgave på neste album.

Listeplasseringer:
UK: 47
US: 83
Australia: 77

Beste låt: Great King Rat

Queen II (1974)
Du vet det legendariske bilde alle har av Queen som står som en kvartett, slik du ser på coveret her? Det er ikke fra DET albumet, slik mange tror. Det er det helt fantastiske coveret på andrealbumet, som rett og slett bare ble kalt Queen II.

Albumet bygger videre på samme lesten som det første, og regnes av mange som deres hardeste rockealbum. Men alle elementene som ble introdusert på debuten, og som skulle følge Queen er her: Lag på lag med vokalharmonier, Brian Mays gitarlyd som er hans signatur (du vet med en gang det er ham) og masse musikalske krumspring som fansen elsker dem for og det kritikerne deres hater dem for. Queen prosesserer instrumentene sine her på utradisjonelle måter, og det man tror er synt her ikke det. Faktum er at Queen gjennom hele 70-tallet poengterte på omslagene sine at de overhode ikke brukte synth!

Albumet var delt opp i Black Side og White Side, og mange tror derfor det er et konseptalbum. Låtene er en miks av instrumentaler og vokalspor, dominert av Mercury på The Black Side og May på the White Side.

Albumet fikk blandet mottakelse, og man kunne begynne å ane konturene av hva kritikerne ville mene om Queen framover. Albumet ble en kommersiell suksess og var deres første listeplassering i Norge.

Listeplasseringer:
UK: 5
US: 49
Australia: 79
Norge: 19

Beste låt: Ogre Battle

Sheer Heart Attack (1974)
Queen turnerte heftig, samtidig som de skrev og skrev. De skrev så mye at de ga ut to album i 1974. På Sheer… hadde de kvittet seg av masse av progrocken og begynte å nærme seg mer den mer popsentriske musikken de skulle bli mest kjent for.

Brian May fikk magesår og lå på sykehuset mye av  tiden Queen jobbet med albumet. Låten inneholder deres første store hitsingle, Killer Queen, men albumet er ellers ganske oversett i ettertid, selv om det ble en salgsmessig stor suksess og ikke fikk så verst anmeldelser.

Listeplasseringer:
UK: 2
US: 12
Australia: 19
Norge: 9

Beste låt: Now I’m Here

A Night at the Opera (1975)
Og der var vi framme ved DET albumet. La meg bare si det først som sist: Dette er et av tidenes mest oppskrytte album! Det lages tv-programmer og artikler om dette albumet, hvor det omtales som en klassiker. Og det er kun én grunn til det: Bohemian Rhapsody. En hitsingle på nesten seks minutter.

Ikke misforstå, det er en del knallbra låter her, men det er også så mye drit her at det er uforståelig at dette regnes som en klassiker. Lazing on a Sunday Afternoon og disse vaudeville-låtene kan du stappe opp en plass solen aldri skinner.

Albumet var vissnokt det dyreste noensinne da det kom ut, og det høres at her har man brukt tid, krefter og ressurser. Lydmessig er det en fest, og de ulike remastringene som har kommet ut i den digitale tidsalder bare framhever det.

Selv om jeg ikke synes albumet fortjener statusen det har får man en rekke Queen-klassikere her: Death on Two Legs, I’m in Love With My Car, You’re My Best Friend og Bohemian. Albumet avsluttes med en gitarversjon av God Save the Queen.

Listeplasseringer:
UK: 1
US: 4
Australia: 9
Norge: 4

Beste låt: Bohemian Rhapsody

A Day at the Races (1976)
Siden forrige albumet hadde hatt tittelen til en Marx Brothers-film og blitt en av de mestselgende albumene på 70-tallet var det kanskje naturlig at oppfølgeren tok tittelen til en annen Marx Brothers-film?

Albumet er betraktelig mer jevnt enn det forrige og Queen var virkelig på en kreativ bølge. De hadde også kvittet seg med Roy Thomas Baker, beholdt lydtekniker Mike Stone, og produserte denne gangen helt selv.

Albumet fikk slett ikke dårlige kritikker, og det inneholder noen av Queens mest kjente hits som Tie Your Mother Down og Somebody to Love.

Listeplasseringer:
UK: 1
US: 5
Australia: 8
Norge: 3

Beste låt: Tie Your Mother Down

News of the World (1977)
Vi var kommet til punkens år, og grupper som Sex Pistols gikk rundt med t-skjorter hvor det stod hvor mye de hatet gamle band som Yes, Led Zeppelin, Pink Floyd osv. Det går en legende om at da Queen jobbet med dette albumet traff han Sid Vicious fra The Sex Pistols i studio. Sid sa da: «Have you succeeded in bringing ballet to the masses yet?» Hvorpå Freddie med et stort smil svarte: «We’re doing our best, dear.»

Når det er sagt så er låten Sheer Heart Attack (som da ikke er på albumet med samme navn, men dukker opp her) det nærmeste Queen har vært punk, og er en urtøff rockelåt. Men dette albumet er nok mest kjent for å ha We Will Rock You og We Are the Champions. Antagelig de mest overspilte, oppbrukte og mest kjente Queen-låtene noensinne. Førstnevnte ble visstnok skrevet fordi noen klagde til Queen om at det var så vanskelig å klappe med til sangene deres.

Omslaget er fantastisk og helhetlig er dette et av mine favorittalbum med Queen.

Listeplasseringer:
UK: 4
US: 3
Australia: 8
Norge: 4

Beste låt: Sheer Heart Attack

Jazz (1978)
Et album jeg personlig ikke er kjempebegeistret for. Musikalsk sett er det svært ufokusert og inneholder ideer som springer fra idiotisk til geniale.

Albumet sådde to store Queen-hits, Fat Bottomed Girls og Bicycle Race, men annet enn det er det ikke så mye å skrive hjem om her. Albumet fikk svært blandet mottakelse, men takket vær singlene ble det også dette en kjempesuksess, men er i dag litt glemt. Roy Thomas Baker var tilbake som produsent, uten at det hjalp helt. Dette er første gangen Queen bruker synth, da i form av synth-trommer på Fun it.

Albumet ble lansert med en gigantomani-fest av dimensjoner. Legendene skal ha det til at nakne kortvokste personer serverte kokain til alle inviterte, og at det var rene sex-orgiene. Noe av dette er fanget i Bohemian Rhapsody-filmen.

Listeplasseringer:
UK: 2
US: 6
Australia: 15
Norge: 6

Beste låt: Bicycle Race

The Game (1980)
Fra synth-trommer på forrige album til full bruk av synthesizere på Queens første 80-tallsalbum. Bandet hadde i mellomtiden gitt ut livealbumet Live Killers, klippet seg og bestemt seg for å gå i en litt annen musikalsk og funk-aktig retning.

Det som dette albumet er mest kjent for er Another One Bites the Dust og A Crazy Little Thing Called Love, en rockabiliylåt som kun Queen kan slippe unna med. Mens den var i 60-tallsstil var Another… en låt som passet perfekt for tidsånden med disco.  Det var også låten som gjorde at dette studioalbumet er det som har solgt mest for Queen i USA.

Dette er slett ikke et dårlig Queen-album, og er mer spilt av meg enn flere av de andre albumene deres.

Listeplasseringer:
UK: 1
US: 1
Australia: 11
Norge: 2

Beste låt: Another One Bites the Dust

Flash Gordon (1980)
Nok en ting som kun Queen kunne ha gjort. Når noen bestemte seg for å lage en campy utgave av Lyn Gordon på film i 1980, så ringte man Queen for å få et passende over the top-lydspor.

Albumet har ekstremt mye synth i seg, og selv om det helhetlig ikke er på noens lister over Queens beste album tror jeg Queen må ha storkost seg med dette prosjektet (sjekk Football Fight). Musikken er krydret med flere av de mest fantastiske replikkene fra denne filmen, som jeg anbefaler alle som liker tøysete tullefilmer om å se.

Ok, alle sammen, syng med nå: «Flash! Oh oh! The saviour of the universe!»

Listeplasseringer:
UK: 10
US: 23
Australia: 29
Norge: 25

Beste låt: Flash Theme

Hot Space (1982)
I 1981 ga Queen ut Greatest Hits, som er deres mestselgende utgivelse noensinne. Mange regner dette som slutten på Queens virkelig bra periode, og det var også starten på en solid nedtur salgsmessig i USA. Mange mener at dalende popularitet i USA hadde med Mercurys homofile image å gjøre, men når man hører på Hot Space er det vanskelig å forsvare noe som helst av det som foregår her.

Queen ser ikke tilbake på dette albumet med glede, spesielt ikke Brian May og Roger Taylor. Det forklarer kanskje hvorfor de er så fraværende på det. May mener det var Freddies personlige manager som ledet Mercury ned i en retning av disco, funk og R&B, mens Taylor mener det var Deacon som var den som stod bak dette da han alltid hadde vært mer en R&B-mann enn en rocker. Det var jo tross alt han som skrev Another One Bites the Dust.

Albumet ble kanskje ikke godt mottatt blant Queen-fans (som møtte opp på Hot Space-turneen med banners som sa «Disco sucks»), men musikere som lagde såkalt svart musikk i USA var store fans. Michael Jackson sa i intervjuer at han hørte mye på Hot Space mens han lagde Thriller.

Albumets høydepunkt er låten de spilte inn sammen med David Bowie, Under Pressure. Dette var en låt som ble skrevet og utgitt på single og ble en kjempehit lenge før arbeidet med Hot Space begynte, men plateselskapet insisterte på at den hit-singelen skulle med.

Listeplasseringer:
UK: 4
US: 22
Australia: 15
Norge: 3

Beste låt: Under Pressure

The Works (1984)
Queen tok en pause etter at Hot Space-turneen var over. Freddie Mercury var overbevist om at han hadde en stor solokarriere foran seg og både Taylor og han jobbet med hvert sitt album. May jobbet med Van Halen og flere andre i the Starfleet Project. Bandet kommuniserte på dette tidspunktet ikke med hverandre, og det var lenge usikkert om bandet kom til å overleve.

Men da Mercurys lovede solokarriere ikke tok av ble det et band-møte hvor man ble enige om hvordan bandet skulle jobbe framover på best mulig måte. De ble også enige om å gå tilbake til gitarer og rock, selv om The Works fortsatt er stappfullt av synth og pop. Albumet ble produsert sammen med David Richards, som ville forbli med Queen fram til siste album med Mercury.

Dette er min absolutte favorittplate med Queen. Det var albumet som gjorde at jeg oppdaget dem, og det er stappfullt av fantastiske låter. Det er også en av de mestselgende albumene deres, men i USA var salget såpass labert at The Works-turneen hoppet over det kontinentet. Videoen til giga-hiten I Want to Break Free hvor Queen var kledt i drag hjalp heller ikke med anti-homo-holdningen publikum i USA hadde mot Queen nå.

Dette gjorde ingenting, for Queen var nå større enn noensinne i resten av verden. Ikke så rart med et album som inneholder Radio Gaga, Tear it Up, It’s a Hard Life, I Want to Break Free, Keep Passing the Open Windows (inspirert av Hotel New Hampshire) og Hammer to Fall! For en vinnerrekke!

Listeplasseringer:
UK: 2
US: 23
Australia: 12
Norge: 2

Beste låt: Keep Passing the Open Window

A Kind of Magic (1986)
Under The Works-turneen spilte Queen i Sun City i Afrika. Dette var en konsertarena som de fleste vestlige artister boikottet på grunn av apartheid, og det ble en solid bulk i Queens image, til tross for alle forsvarstalene de holdt i etterkant.

Men da Bob Geldof inviterte dem til å spille på Live Aid, og Queen vant hele jævla festen med sin sykt bra opptreden, var alt tilgitt. De hadde jo opptrådt for fattige i Etipoia, så da måtte de jo være snille, var visst omkvedet. Queen selv lagde en låt kalt One Vision som var en hyllest til Geldof, som ble med på neste album, A Kind of Magic, som var et slags soundtrack-album til filmen Highlander. Filmen handler om en rase mennesker som lever evig, helt til noen kutter hodet av dem, og overtar deres kunnskap og liv.

Albumet ble en kjempesuksess og hadde hele fire hitsingler: A Kind of Magic, One Vision, Friends Will Be Friends, og Who Wants to Live Forever. Sistnevnte er en av de fineste balladene jeg vet om, og den snakker sannhet: Hvem vil leve evig når kjærligheten må dø?

Albumet ble stort sett slaktet og mange Queen-fans, og bandet selv, er ikke så veldig begeistret for deler av det i dag. Jeg er uenig og elsker albumet, selv om det høres SÅ 80-talls ut med alle Yamaha DX7-lydene. Det ble også en gigasuksess, bortsett fra i USA.

Listeplasseringer:
UK: 1
US: 46
Australia: 12
Norge: 5

Beste låt: Who Wants to Live Forever

The Miracle (1989)
Queen dro ut på en totalt utsolgt Magic Tour, som ble deres siste turné med Freddie. I desember 1986 ga de ut et album kalt Live Magic, som ofte er på listen over mest skuffende live-album noensinne gitt ut. Dette fordi mange av låtene hadde blitt kraftig redigert ned.  Albumet ble ikke utgitt i USA før i 1996 og har senere kommet i utvidet utgave, hvor alle sangene får komme til sin rett.

Freddie fikk i 1987 diagnosen AIDS, noe som ingen andre enn resten av bandet og Freddies nærmeste venner fikk vite om, men ryktene begynte å fly da Freddie de kommende årene så tynnere og tynnere ut.

Freddie gjorde det klart for de andre at turnélivet var over, men at de skulle lage så mye musikk som mulig før han forlot denne verden. Queen jobbet i over et år med The Miracle, og det kom ut i mai 1989. Det ble nok en kjempesuksess og hadde mange hitsingler: I Want it All, The Invisible Man, Breakthru og The Miracle.

Albumet var slik Queen hadde vært i noen år: Pop med elementer av rock og masse lag med flerstemt vokal. Jeg er ikke sånn kjempefan av det, og spiller det sjelden, selv om det er noen gullkorn her.

Listeplasseringer:
UK: 1
US: 24
Australia: 4
Norge: 2

Beste låt: I Want it All

Innuendo (1991)
I 1990 vant Queen en ærespris for sin innsats for britisk musikk under The Brit Awards. Dette var Freddie Mercurys siste offentlige opptreden med bandet, og folk var i sjokk over hvordan han så ut.

Men Queen gikk ut på topp. Freddie Mercury var dødssyk da de jobbet med dette albumet, men det skulle man ikke tro. Han synger så bra som aldri før og dette var det beste Queen-albumet på mange, mange år.

Tittelsporet er på mange måter Bohemian Rhapsody Part II da det er bygget opp på lignende måte som storhiten fra 1975. Singelen inneholder også spansk gitarspilling av Yes-gitarist Steve Howe, som tilfeldigvis kom innom Montreux studios i Sveits hvor Queen jobbet med platen. Brian May fikk rett og slett ikke til det de ønsket, og Steve ble spurt. Låten er over seks minutter og gikk rett inn på førsteplass i England. Ahh, de gode gamle dager.

Albumet går veldig mye tilbake til røttene til Queen, men med 90-talls produksjon. Det er så mye bra her. Knallbra rockelåter, ispedd litt pop og ballader, i form av nydelig musikk som titelsporet, I’m Going Slightly Mad, Headlong, Ride the Wild Wind, These are The Days of Our Lives, Bijou (hvor gitarsoloene er versene og vokalrefrenget er gitarsoloen…) og The Show Must Go On. Sistnevnte ble selvsagt av alle tolket som et siste farvel fra Freddie. Bare hør på den nydelige teksten. Men ok, de kunne spart seg låten Delilah, som er en kjærlighetssang til Mercurys katt…

Listeplasseringer:
UK: 1
US: 30
Australia: 6
Norge: 8

Beste låt: The Show Must Go On

Made in Heaven (1995)
I november 1991 ga Queen ut Greatest Hits II og noen dager senere døde Freddie Mercury av AIDS. De neste årene ble Queen, utrolig nok, større enn noensinne. Takket være at Bohemian Rhapsody ble brukt i en legendarisk headbanger-scene i filmen Wayne’s World ble Queen igjen store i USA.

Sommeren 1992 arrangerte Queen en minnekonsert for Mercury, og alt som kunne krype og gå av stjerner kom for å opptre og synge Queens låter. Ut av dette kom det blant annet en EP kalt Five Live hvor Queen ga ut liveopptak av at de opptrådte med George Michael på vokal. Mange begynte nå å lure på om han skulle overta som vokalist i Queen på varig basis, men slik skulle det ikke gå.

Brian May ga ut et soloalbum som ble en stor suksess og da han kom fra promoturneen for dette møttes han, John Deacon og Roger Taylor i Montreux studios for å diskutere framtiden. Det var i dette studioet i Sveits at de hadde spilt inn alle LP-er siden tidlig 80-tall. I Montreux står det en statue av Freddie, og det er denne som er avbildet på omslaget.

I november 1995, fire år etter Greatest Hits II, ga resten av Queen ut restmateriale de hadde liggende med låter som Freddie hadde sunget på. Dette var delvis låter de hadde jobbet med etter at Innuendo hadde kommet ut og delvis andre ting Freddie hadde sunget opp gjennom årene.

Bandet hadde lagt på mer instrumentering og vokal og hadde å fått et album ut av det. Og jeg må si at det lyser ikke desperasjon ut av albumet i det hele tatt. Om dette hadde vært et ordinært Queen-album gitt ut mens Freddie var i live, ville ingen ha reagert. Personlig synes jeg det er en del fint her, men også en del som jeg ikke er fan av. Som et gjennomsnitts Queen-album altså. Men jeg skulle ønske de hadde gitt seg med det forrige albumet, Innuendo, for da hadde de virkelig gått ut på topp.

Listeplasseringer:
UK: 1
US: 58
Australia: 3
Norge: 2

Beste låt: You Don’t Fool Me

Og med det var Queens historie med ny musikk over. John Deacon trakk seg totalt fra Queen og rampelyset i 1997 mens Brian May og Roger Taylor har fortsatt å turnere som Queen, de siste årene med tidligere American Idol-vinner Adam Lambert som vokalist. De har også gitt ut et tonn med samle- og livealbum, samt konsertvideoer. De har også remastret alle platene og klart å grave fram alt de har kunnet av alternative versjoner av gamle låter som bonusmateriale på disse. Og ikke minst fikk de gitt ut sin versjon av Queens historie i form av spillefilmen Bohemian Rhapsody.  De har også klart å gi ut en samleplate kalt Greatest Hits III.

I 2008 ga de ut et album under gruppenavnet Queen + Paul Rodgers kalt The Cosmos Rocks, men det later vi som ikke eksisterer.

Kort oppsummert: Queen var et ekstraordinært band som har gjort som de ville, og har fått suksess med dette, over fire tiår. Sånn står det respekt av, og musikken deres har gitt meg, og millioner av andre, stor glede og har vært et musikalsk bakteppe i livene våre.

Her har du spillelisten med alle låtene jeg har valgt ut som det beste fra hvert album: