Det var da jeg og flere andre familiemedlemmer og venner fredag kveld satt rundt spisebordet hos søskenbarnet mitt på Sortland at det slo meg: Det er sånn det føles. Å kose seg skikkelig! Det er en stund siden sist. Og det overrasket meg at jeg skulle oppleve det på samme dag som vi hadde hatt begravelse for hun som var min tante, og som var reserve-mamma hver gang jeg var på Andøya.

Continue reading →