Bred last følger

Dette er ikke en innrømmelse som sitter langt inne for meg. Jeg tar stor plass, og jeg er klar over det, og jeg forsøker å jobbe med det.

Nå er det ikke alltid at det å ta stor plass er en ulempe. For selv om jeg tar plass, så har jeg det ikke bare i kjeften. Jeg får også ting gjort, i motsetning til enkelte andre som er store i kjeften. Men også dette har av og til ført med seg at folk har fått meg litt i vrangstrupen: Jeg blander meg mye.

Dette er også noe jeg jobber med. Men bare i det siste har jeg vært med på arrangementer og lignende hvor jeg har sett at dersom ikke noen tok tak i ulike ting, så ville de ikke ha blitt gjort. Og jeg er en av de som da tar tak og får det gjort. Ikke for å få skryt (selv om det er hyggelig, selvsagt) men rett og slett fordi det av og til må til.

Ulempen med dette er at man av og til blander seg i ting man ikke har noe med, men det er heller ikke hensikten min. Så derfor har jeg nå prøvd å bli flinkere til å enten foreslå at jeg kan gjøre det, eller spørre forsiktig om noen er på saken, dersom det er tid, vel og merke. For av og til er det ikke tid, og man må bare trå til. Og ofte har folk bare tatt det for gitt at jeg skal ta tak i ting.

Jeg er glad i å prate, og jeg er glad i å underholde og få folk til å le. Og derfor befinner jeg meg ofte i omstendigheter hvor jeg innser at nå har jeg overtatt samtalen eller situasjonen. Dette har ført til at enkelte ser på meg som selvopptatt, overdrevent selvsikker og kanskje en hoven blei. Andre igjen, spesielt de som kjenner meg litt, vet at jeg ikke er det, men er fullt klar over jeg av og til tar litt plass. De godtar det, inntil en viss grense, men tar ikke fem øre for å be meg roe meg ned.

Som sagt, jeg forsøker å skjerpe meg. Derfor mener jeg at jeg er flink til å lytte også. Og jeg tror også jeg er flink til å skryte av andre, vise dem oppmerksomhet og ta meg av venner og kolleger. Jeg forsøker også å begrense meg og la andre komme til orde i forsamlinger. Men ofte må jeg stoppe meg selv og tenke: “OK, nå kan du holde litt mer kjeft.»

Og bare for å ha det sagt: Nei, jeg er ikke ute etter oppmerksomhet kun for oppmerksomhetens skyld. Det er heller ikke om å gjøre for meg å være poster boy eller å være den som snakker eller blir intervjuet. Jeg blir ikke sur om noen andre tar eller får den rollen. Men når man er slik som meg er det ofte lett at man får den likevel.

Jeg er heller ikke så selvsikker og bestemt som man av og til kan få inntrykk av. Som en ivrig tilhenger av vitenskapen er jeg når som helst villig til å endre mening og oppfatning om ting, noe som har både forvirret og forundret folk.

Men nå har jeg tatt nok av tiden din, om du leste så langt da, og vil bare avslutte med: Jeg skal skjerpe meg enda mer. Men om jeg går tilbake til gamle synder, og du er til stede, be meg holde kjeft. Jeg blir svært sjelden fornærmet!