Tag Archives: journalistikk

10 beste album i 2019

Sigrid - Sucker Punch

De siste ukene har du vel sett dem. Alle disse listene hvor vi kultur- og musikkjournalister skriver lister over årets beste album og beste låter, gjerne med ulike lister på utenlandske og norske artister. Felles for listene er at du gjerne kun har hørt om to av de ti utgivelsene som er på listen. Men ikke jeg, nei! Her er fasiten! (Og kanskje du får noen gode tips)

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Musikk, Uncategorized

Studioet ytterst ute på den nøgne ø

Ocean Sound Recordings

Det er som et eventyr. Musikeren, som blant annet turnerte med Cirkus Arnardo, måtte gi opp sin egen musikerkarriere for å brødfø familien. Bosatt som han var på Giske på Sunnmøre, ble det selvsagt møbelfabrikk. I dag er den et studio i havgapet. Hvordan gikk det til?

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Journalistikk

Molde-bandet Revolt med Bond-låt

Revolt

Musikkprisen-vinnerne fra 2017 snakker om ny låt, hjelp fra Seigmenn og det å være på filmsettet til en Bond-film.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Musikk

AURORA: A Different Kind of Human Step 2

AURORA A Different Kind of Human Step 2

Jeg anmelder siste Aurora. Herrejemini, det er jo ikke et eneste svakt øyeblikk på denne plata!

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Musikk

10 beste album i 2018

Robyn

De siste ukene har du vel sett dem. Alle disse listene hvor vi kultur- og musikkjournalister skriver lister over årets beste album og beste låter, gjerne med ulike lister på utenlandske og norske artister. Felles for listene er at du gjerne kun har hørt om to av de ti utgivelsene som er på listen. Men ikke jeg, nei! Her er de ti beste utgivelsene for meg i 2018, uansett nasjonalitet.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Meninger

Juleferie

Julefeiring på innsjøen

Da begynner jeg straks juleferien min. Jeg skal ha fri seks dager i strekk, som er den lengste ferien jeg har hatt på over to år. Noen fordeler har det vært med å ikke være 100% frilans lenger. Og jeg feirer dette med et minne om en julaftensreportasje fra 2010.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Personlig

Et Momentium som har vart ti år

Konfetti

I 2002 solgte bandet The Margarets over 30 000 eksemplarer av debutalbumet What Kept You. Seks år og fire album senere skal de bygge seg studio i fjæresteinene på naturskjønne Giske. Ti år etter dette har to av bandmedlemmene bygget seg opp et lite underholdnings-, mat- og øl-imperium. For ikke å snakke om vennefesten som har blitt festivalen alle norske artister vil spille på, uten betaling. Jeg var med og feiret tiårsdagen for Momentium. 

Continue reading

1 Comment

Filed under Journalistikk

Ed Brill: – Jeg vet at mange vil gi meg skylden

Ed Brill

Jeg traff og intervjuet tidligere sjef for Notes/Domino og samhandlingsløsninger i IBM, Ed Brill, og lot han få sjansen til å fortelle sin side av historien om IBM og ham.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under IBM, Journalistikk

Er amerikanske medier til sengs med fienden?

Chicago TribuneFor litt under to ukers tid siden deltok jeg på konferansen LION 18 i Chicago. LION er forkortelse for Local Indepenent Online News som er en organisasjon for lokale nyhetssteder. Lite viste jeg om de reaksjonene jeg kom til å få da jeg kvitret min store overraskelse over hvor nært Facebook og lokale nyhetssteder og aviser jobber sammen i USA.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Facebook, Journalistikk, Sosiale Medier

10 beste album i 2017

De siste ukene har du vel sett dem. Alle disse listene hvor vi kultur- og musikkjournalister skriver lister over årets beste album og beste låter, gjerne med ulike lister på utenlandske og norske artister. Felles for listene er at du gjerne kun har hørt om to av de ti utgivelsene som er på listen. Her er de ti beste utgivelsene for meg i 2017. Håper du kan få noen gode tips

10. Kristoffer Lo – Anthedonia

Kristoffer LoKristoffer Lo er/var med i Highasakite. Akkurat som hans forrige soloalbum, The Black Meat, er Anthedonia improvisert fram over en dag og spilt inn veldig spontant. Denne gangen i studio i USA under Highasakites turne der, mens forrige var spilt inn på et fyr under en storm. Slike detaljer gjør at det blir en ekstra dimensjon over det Lo gjør.

Jeg erklærte i min anmeldelse platen som pensum for alle som er fan av eksperimentell elektronika, krautrock, analog synthusikk fra 70-tallet og dronerock.

9.  Steve Hackett – Night Siren

Tidligere Genesis-gitarist Steve Hackett har et trofast og stort nok publikum til at han kan gjøre som han vil. Men hadde det vært mer rettferdighet i verden ville navnet hans vært oppe på himmelen med gitarhelter som Santana, Clapton og Van Halen. Det er også låter her som disse herrene ville gitt høyrearmen sin for. Bare hør på flamencospillingen på Anything But Love og deretter det fengende refrenget.

Om du ikke er kjent med Hacketts musikalske verden er The Night Siren et strålende startpunkt, skrev jeg i min anmeldelse.

8. Espen Kraft – Those Days

Se for deg at musikken til Pet Shop Boys, OMD, Jan Hammer, Psychedelic Furs, Tears for Fears, Prefab Sprout, ABC og New Order havnet til sengs med M83 og Daft Punk. Ser du det for deg nå? Ok.

Resultatet av denne orgien ville nemlig blitt et barn kalt Those Days. Dette avkommet ville hatt en blanding av hårfargene, stemmene, øyenfargene og kroppsbygningen til nevnte artister. 80-tallsfesten din er reddet! Norsk debutalbum viser hvordan det ble gjort – og skal gjøres!

7. Danko Jones – Wild Cat

Danko JonesMusikken kunne like gjerne kommet ut på 70-tallet som i dag, det er tidløs rock vi snakker om. En dæsj Kiss (som Danko Jones er storfan av) i Sucess in Bed, litt Thin Lizzy i You Are My Woman og en klype Motorhead i Let’s Start Dancing, som så krydres med Ramones og den slags. Når du blander alt det begynner å få en anelse av hva vi snakker om her.

Om du trenger en vorspielplate før du gjør byens rockeklubber utrygge har du den her. Dypt er det ikke, men det er også poenget, skrev jeg.

6. Depeche Mode – Spirit

Spirit er platen hvor du kan si «dette er den beste de har gitt ut siden Songs of Faith and Devotion» og mene det. Greit nok, den er ikke helt oppe der med Some Great RewardMusic for the Masses og Black Celebration. Men gud hjelpe så godt det er å høre et inspirert Depeche Mode igjen. Jeg jublet i min anmeldelse.

5. Motorpsycho – The Tower

Tre tiår og bandet går aldri tom for fantastisk musikk. Årets album var et helt strålende progrock, og selv om enkelte savner tiden da Motorpsycho spilte enklere og mer rett-fram-rock applauderer jeg deres konstante musikalske utvikling. Selv coveret til LP-en var et overflødighetshorn av stilig design og kreativitet.

4. Ola Kvernberg – Steamdome

Lokal gutt fra Romsdal, hvor jeg bor, som bare vokser og vokser som komponist, musikk og bandleder. En perkusjonsdrevet plate basert på bestillingsverket han lagde for Moldejazz i 2016, og som inneholder jazz, fusion, rock og prog i en helt fantastisk blanding. Vi diskuterte platen i mitt intervju med Kvernberg.

3. Roger Waters – Is this the Life We Really Want

Sint, vakker og sår, selv etter et kvart århundre. Roger Waters viser at han fortsatt har et budskap, og det er at verden er fæl, akkompagnert av sår og vakker musikk, med masse lydeffekter. Som jeg skrev i min anmeldelse:  “Etter nå å ha lyttet til Is this the Life We Really Want et tjuetalls ganger må jeg si at jeg finner det vanskelig å tro at Waters ikke også hadde melodisk teft. Joda, hans tidligere soloutgivelser er ikke noe jeg hører særlig på, men skrive melodier, det kan han!”

2. Sondre Lerche – Pleasure

Sondre LercheHohoi! For et fyrverkeri av en plate. Jeg så Lerche live flere ganger i 2017 og kombinasjonen av hans konserter og denne platen gjør at jeg er overbevist om at mannen som under Raumarock sa “Sondre er Norges Prince!” har rett. Jeg diskuterte platen med Lerche før den var kommet ut i et fint intervju i januar i fjor. På den tiden var kun singelen Watching You kommet ut og den forberedte meg ikke for lekenheten som platen hadde. Låter som Violent Game viser at Lerche eksperimenterer og leker, og inviterer deg med inn på lekerommet. Og jeg er glad for at han gjør det.

1. Mike Oldfield – Return to Ommadawn

Ommadawn var tredje albumet til Mike Oldfield, utgitt i 1975. Mange anser dette som hans musikalske mesterverk, noe Oldfield selv vet. Så han bestemte seg å vende tilbake til det. Men dette eret helt nytt album med ny musikk som selv om det ikke når helt opp til gamle høyder, står veldig bra på egen hånd. Og selvsagt med Oldfields umiskjennelig vakre gitarlyd. Liker, som jeg skrev i min anmeldelse.

Leave a Comment

Filed under Meninger