Er alle gode ting tre for Pet Shop Boys og superprodusent Stuart Price?
Tag Archives: meninger
Pet Shop Boys – Hotspot
Filed under Musikk
Har Facebook manipulert kommune- og fylkestingvalget også?
Trodde du at lokalvalget i Norge var trygt for manipulasjon ved hjelp av Facebook og sosiale medier? Da må du tro om igjen. Slik har du antagelig blitt systematisk påvirket av falsk informasjon, spredt med Facebooks velsignese.
Filed under Facebook
Pause fra straight-paraden
Jeg registrerer at en rekke personer, også folk jeg kjenner sier: “Det er nå greit at de er homofile, men hvorfor må de absolutt gå i parader spille på sex og nakenhent dersom de vil aksepteres som alle andre?” Det er selvsagt lett å si når samfunnet hver eneste dag ellers er en eneste lang straight-parade.
Filed under Meninger
AURORA: A Different Kind of Human Step 2
Jeg anmelder siste Aurora. Herrejemini, det er jo ikke et eneste svakt øyeblikk på denne plata!
Filed under Musikk
I dag spiller fiolinen min for Gro og Fjordmann
I dag spiller fiolinen min for to personer
Kjære klimastreikende ungdom
Til alle dere som det siste døgnet har spredt en nedlatende og ironisk tekst “kjære ungdom” (noen er såpass nedlatende at de har byttet ut “kjære ungdom” med “kjære barn”).
Filed under Meninger
Gi penger til kreftsaken eller hold kjeft
Så er det i gang igjen. Du har sikkert sett dem. En av vennene dine har kopiert en tekst fra en annen persons statusoppdatering og postet den som sin egen. De dreier seg ofte om kreft eller depresjon. Etter en lengre tekst som forklarer hvor fæl denne sykdommen er, så finner du gjerne dette nederst:
“Jeg vedder på at mindre enn fem av mine venner vil ta seg tiden til å poste dette på sin egen Facebook-vegg for å hjelpe til med å skape oppmerksomhet rundt denne sykdommen.”
Det er altså ikke nok å poste en posting som sier “Hei, se hva slags snill god person jeg er som poster dette.” De skal også utnytte sine venners samvittighet. For du vil vel ikke framstå som en følelsesløs og kald person som ikke bryr seg om at andre har det vondt? Eller?
Feil! Neste gang noen poster en slik posting, ignorer den. Du gjør verden, og Facebook-strømmen din, en tjeneste. Og du er en bedre person en den personen som forsøkte å gi deg skyldfølelse nok til å spre dette kjedebrevet.
Det eneste du kommuniserer til omverdenen ved å poste slik er at du i fullt alvor tror at man kan bekjempe en sykdom ved å poste Facebook-statuser om den. Hvis du virkelig vil bekjempe brystkreft (som er på moten på Facebook denne måneden) så gi penger til organisasjoner som jobber for å bekjempe sykdommen. Eller til organisasjoner som jobber for personer og pårørende berørt av sykdommen. Eller meld deg som frivillig og gjør en innsats selv for disse organisasjonene. Hvis du vil poste og fortelle om det er det selvsagt ok. Men gjør det uten å fortelle om hvor fantastisk du er og hvor fæle de er som ikke deler det du poster.
Faktum er at det å poste slike postinger er den minst effektive måten å bekjempe kreft, depresjon eller andre sykdommer på.
Gjør en innsats selv, eller hold kjeft!
Filed under Facebook, Meninger, Sosiale Medier
Vold mot menn bagatelliseres igjen
VG har i dag et intervju med en blogerinne jeg aldri har hørt om, som var en slik perfekt mammablogger. Så fant hun ut at mannen hadde vært utro. Dette blogget hun om, og hun står nå fram i VG med sin historie
Akkurat det har jeg ingen problemer med. Jeg er bunn åpen og ærlig selv i sosiale medier (til glede for noen og stor forargelse for andre). Men så kommer det:
I teksten nevnes det, nærmest i en bisetning, at under konfronteringen av mannen sparket hun og slo ham i forargelse. Se for deg at rollene var omvendt. At det var en pappablogger, altså en mann, som som hadde slått og sparket kvinnen da han konfronterte henne med hennes utroskap. Hvor hadde sympatien ligget da? Og: Mannen sier at han har godkjent både at dette nevnes i intervjuet, samt at hun blogget om det. Ville en kvinne som hadde blitt slått blitt tatt alvorlig om hun sa at “ja, jeg har godkjent dette?”
Jeg vet godt alle forklaringene og unnskyldningene som kommer. De kommer alltid når man forteller at man som mann, ble slått av partneren:
– Du hadde nok gjort henne ordentlig sint da!
– Du vet, når kvinner slår, så er det ikke så hardt eller alvorlig
– Menn har slått kvinner i årevis, det helt ok at de kan slå tilbake
I tillegg er det ofte gjenstand for humor når menn blir slått av kvinner. Det er konstant alltid framstilt som noe vi skal lå oss på låret og le av. Som når Penny i The Big Bang Theory sparker en slem nerd i skrittet. Eller når Charlie i 2.5 men blir sparket i ballene av en kvinne fordi han ikke vil sladre på broren sin.
Vold mot menn skal ikke bagatelliseres, akkurat som at vold mot kvinner, barn, dyr eller andre ikke skal bagatelliseres. Men denne teksten i VG viser bare at vi fortsatt har en lang vei å gå.
Filed under Meninger
Ekstremister på alle sider?
REDIGERT: Etter at jeg hadde publisert denne bloggposten gikk Sylvi Listhaug ut og tok avstand fra de rasistiske gruppene som støtter henne. Jeg her derfor redigert teksten for å få med dette.
I 2006 satte Jonas Gahr Støre likehetstrekk mellom de som lagde karikaturer og de om begikk terror på grunn av dem. Han sa at debatten var ført av ekstremister på begge sider. På toppen av det hele ga han redaktør i avisen Dagen regelrett skylden for nedbrenning av den norske ambassaden Damaskus, fordi avisen hadde trykket karikaturene. Det førte til drapstrusler og at redaktøren måtte få døgnkontinuerlig politibeskyttelse.
Han gikk også ut og sa at norske myndigheter ikke støttet trykking av slike karikaturer, og han mente at trykkingen av dem ikke var innenfor ytringsfrihetens grenser. Han beklagde til og med over for islamske diktaturer at avisen hadde trykket dem.
Smak på dette. Det er uhyrlig at en utenriksminister kunne bryte ut av seg noe sånn. Han burde rett og slett gått av, men dette kravet kom aldri. Ikke bare mente han det da, han mener det samme fremdeles. Senest i et leserbrev i Aftenposten i 2016, selv om han i dette innlegget sier at han ikke sammenlignet de som bedrev vold og de som tegnet tegninger. Det var mange debattanter, inkludert Knut Olav Åmås, uenig med ham i.
Burde han gått av? Jeg mener det. Vi kan ikke ha en minister med slike holdninger i et demokratisk land. Likevel kom aldri dette kravet, og kritikken mot hans utsagn var høvelig lav. Personlig var jeg en av de som mistet mye respekt for ham etter dette.
Så har vi Listhaug, antagelig en av de mest kontroversielle ministrene Norge noensinne har hatt. Hvorfor krever folk at Listhaug må gå, når Støre ikke fikk samme kravet mot seg? Folk jeg har diskutert litt med de siste døgnene har én forklaring: Hvem som må gå eller ikke etter å ha kommet med uheldig budskap koker ned til én viktig ting i politikken: Om vi liker dem eller ikke.
Vi vet alle hvordan reaksjonene ville vært om hun hadde sagt og ment det Støre sa, så de har et poeng. Men det er heller ikke så enkelt. Og her er hvorfor:
Listhaugs liste over slike, såkalte tabber, er mye lengre enn Støres. Uheldige utsagn som går på tvers av hvordan et demokrati skal fungere er det mange av fra Facebook-siden hennes.
Dersom Støre hadde mottatt blomster fra Facebook-grupper som hver dag poster at navngitte norske politikere burde drepes, ville han tatt avstand fra dem. Listhaug gjør ikke dette. Hun sier heller ikke rett ut at hun støtter dem, men hun vet at store deler av velgermassen hennes ville blitt støtt om hun diskrediterte dem. Kynisk nok, holder hun derfor kjeft.
Å stille opp i media for å vise blomsterhavet hun har fått fra disse nazi- og rasistgruppene er så smakløst at det er vanskelig å finne ord. Så kan en jo spørre seg hvorfor media ikke boikottet denne fotoseansen når Listhaug dikterte media på en måte som media vanligvis ikke finner seg i…
Det stemmer også at Ap tidligere har støttet et forslag fra Regjeringen om å frata fremmedkrigere statsborgerskapet. Men det som er nytt nå er at Listhaug ville at dette skulle kunne bestemmes uten at det var innom norske domstoler. Merk dere det! Dette er på tvers av all anstendighet når det kommer til hvordan vi behandler mennesker i det demokrati. Et land der Regjeringen overtar jobben til domstolene er sånn som skjer i land vi ikke liker å sammenligne oss med.
Og nei, Ap har ikke dratt 22. juli-kortet i tide og utide. Det er deres politiske motstandere som drar dette kortet. Men når Facebooksiden til en minister påstår at Ap setter terroristers rettigheter foran nordmenns rettigheter, så er det et ekstra følsomt spark når man vet hva som skjedde.
Samtidig begynner reaksjonene å gå over alle støvleskaft. I dag leste jeg på Twitter at folk sender sinte meldinger til Interflora fordi de leverte blomstene til Listhaug, siden de kom fra nazister. Sånn er smålig tøys.
Da er det viktigere å reagere på at disse folkene som poster på disse Facebook-sidene som støtter Listaug, ringer Utøya-ofre og sier de burde dødd på øya. Disse folkene har stemmerett, og med Listhaug har de fått sin heltinne som de mener kjemper deres kamp. Heldigvis har hun nå gått ut og sagt at hun ikke støtter disse gruppene, og ikke vil ha deres støtte. Bra !Det burde alle gjøre!
Filed under Meninger
Politisk demotivasjon gir blank stemme
Denne valgkampen har bare vært så utrolig lite inspirerende. Faktum er at den har vært så intetsigende og kjedelig at jeg blir ikke overrasket om vi setter rekord i antall hjemmesittere i år.
Vi i media skal ta vår skyld her. NRK disker opp med patetisk og umorsom underholdning på valgsendingene i stedet for å gjøre som TV2 gjør i sine valgsendinger: Presenterer politikk. Riksmedia spør Siv Jensen om hennes seksuelle legning. VG slår opp at en politiker har plassert ungen sin i den barnehagen han fikk plass i, fordi den er privateid (PS, VG! Høyre-politikere stiller kandidater til fylkeskommunen til tross for at de vil legge ned hele fylkeskommunen).
I tillegg viser media gang etter gang at beskyldningene om fake news ikke er helt att ut av luften. Denne uken diktet Aftonbladet opp (evt diktet en av kildene til Aftonbladet det opp) at noen fra den norske Regjeringen hadde ringt og advart svenskene om Listhaugs besøk. Vi i norsk media spredte dette ukritisk videre, og Listhaugs politsike motstandere, som vanligvis er så skeptiske til det nyhetene presenterer om svenske tilstander, spredte det som sannhet.
Kort sagt: Det har vært for mye bajas og tull fra journalister og mediehus. Joda, de politiske kommentatorene er der, og det er noen lysglimt inne i mellom (og da tenker jeg ikke på Lysglimt i Alliansen, selv om han også, dessverre dukker opp). Men stort sett har de like liten peiling på utfall og meningsmålinger som du og jeg. Det er bare synsing.
Hva med i stedet presentere politikerne og deres budskap? Spørre dem om hva de egnentlig står for og mener? Stoppe dem hver gang de heller vil rakke ned på andres politikk i stedet for å snakke om sin egen? Dessverre gjør ikke politikerne det lett for seg selv her.
I stedet for å presentere seg selv og sin egen politikk, har politikerne i stedet vært mer opptatte av å angripe sine politiske motstandere, helst på personnivå. Det virker som at enkelte politikere, og politisk aktive, på venstresiden ikke har hatt en god dag uten at de kan fortelle omverden for et forferdelig menneske Listhaug er.
Ikke misforstå meg, det er mye vi kan ta Listhaug på. Hennes helt uhyrlige påstand om at menneskerettighetene forhindrer henne i å beskytte Norges innbyggere skal ikke få stå uimotsagt, men her er scoopet: ANGRIP SAKEN, OG IKKE HENNE! Fortell hvorfor det hun mener og sier er feil, i stedet for å angripe henne som person. Det eneste man oppnår med det er at hun får enda flere som stemmer på henne, og gjett om hun vet dette!
Politikerne sier: «Les partiprogrammet vårt, så ser du hva vi står for» Mon det. Venstre vil støtte FrP i en regjering. Ut fra partiprogrammet deres finner jeg det svært merkelig, da det går på kant med svært mye av det FrP står for. Men Høyre er i regjering med et parti som også går på kant med mye av det Høyre påstår de står for som parti. SV ble tilnærmet utradert blant velgerne da de satt i regjering sist fordi de gikk så på kant med sine verdier og prinsipper. Jeg tror en av grunnene til at MDG har gjort det så bra er at de kapret en haug desillusjonerte SV-velgere.
Så hvilket signal sender det til velgerne at stemmene deres fører til noe helt annet enn det de ble forespeilet? Jo, politikerne sier rett ut at de ser ingen grunn til å følge verken partiprogram, eller det å fullføre sin valgløfter. Er det å vente at vi ikke klarer å engasjere flere til å stemme når både politikere og media oppfører seg på denne måten? Spesielt tenker jeg her på ungdommen (tenk på barna!)
«Finn partiet du er minst uenig med» er det også noen som sier. Men hva om de tingene det partiet står for, som du er uenig i, er av en såpass viktighetsgrad for deg at du bare ikke kan stemme på dem? Eller hva om partiet har skuffet deg sånn i siste periode at du vil rett og slett straffe dem?
Det sies at vi får de politikerne vi fortjener. Jeg vil vri på det: Du bør bare stemme på de politikerne som fortjener det. Ingen av de som stiller til valg, som jeg kan stemme på, fortjener min stemme i år. Jeg stemmer derfor blankt i år, for å markere min misnøye, og for å sende et signal om at politikerne må ta seg sammen.
Når jeg forteller folk at jeg skal stemme blankt mener de at da har jeg ikke rett til å uttale meg, noe som selvsagt bare er tøys. Det er som å si at de som stemte FrP og Høyre for fire år siden ikke har hatt lov til å klage, for de fikk det jo som de ville. Og hvor lenge skulle jeg ikke ha lov til å uttale meg? De fire neste årene til neste valg?
Et valg er bare et valg. Det er ikke demokrati. Det kommer flere valg og nye kandidater. I et demokrati kan du selv bestemme hva du vil engasjere deg i. Og du kan selv bestemme om de som stiller til valg er verdige til å få din stemme. I tillegg er det MANGE måter du kan engasjere deg demokratisk på, enn å bare delta i valg. De som kjenner meg vet at jeg gjør det, på svært mange måter. Og jeg VET hvor jeg står politisk, problemet er bare at ingen av de partiene og kandidatene som stiller til valg står der.
Så min stemme vil bli hørt. Valg eller ikke valg. Men til neste valg må vi ta oss sammen. La oss heller diskutere de viktige tingene, i stedet for det idiotiske pjattet som årets valgkamp har dreid seg om. Sysselsetting, verdiskaping, distriktspolitikk og miljø har druknet i idioti og nedrakking på politiske motstandere. Vi kan bedre, folkens!
